Regjeringen vil ikke forlenge vellykket satsing mot plastforurensning

Også de to statsrådene som lanserte dette bistandsprogrammet i 2018, reagerer på hva regjeringen har bestemt seg for.

– Bistandsprogrammet mot marin forsøpling bør videreføres, sier tidligere utviklingsminister Nikolai Astrup (H).

– Bistandsprogrammet må videreføres, sier tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Rødt mener det samme.

– Norges bidrag i kampen mot forsøpling av verdens hav må styrkes, ikke svekkes. Programmet bør videreføres og videreutvikles, sier partileder Bjørnar Moxnes.

– Gode resultater

Selv om regjeringen vil legge ned bistandsprogrammet, skryter den av hva som er oppnådd med det.

– En nylig gjennomgang viser at programmet har oppnådd gode resultater om både å forebygge og kraftig redusere omfanget av marin forsøpling i utviklingsland, sier statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) i Utenriksdepartementet.

– Programmet har også bidratt til å støtte opp om forhandlingene om en global avtale mot plastforurensing, sier Sandkjær.

Hun betegner dessuten bistandsprogrammet som «en viktig del av norsk havbistand» og påpeker at det har økt bevisstheten om «viktigheten av å hindre marin forsøpling og plastforurensing». Likevel vil regjeringen forholde seg til det som tidligere er planlagt, og avslutte bistandsprogrammet om halvannet år.

– Fra å være et opprinnelig fireårig program, ble det besluttet i 2021 å utvide perioden med to år. Gjennom snart seks år har Norge dermed bidratt med store midler til å bekjempe plast i havet, sier Sandkjær.

– Etter planen avsluttes bistandsprogrammet ved utgangen av 2024, samtidig som den globale plastavtalen skal være ferdigforhandlet.

– Vi vurderer nå på hvilken måte Norge vil støtte arbeidet mot plastforurensning og marin forsøpling etter 2024 og den forventende globale avtalen. Sikkert er det at Norge vil fortsette å prioritere sunne og rene hav, sier Sandkjær.

– Et stort paradoks

Christian Tybring-Gjedde, som er utenrikspolitisk talsmann i Frp, har liten forståelse for regjeringens vurderinger.

– Marin forsøpling er den mest alvorlige miljøutfordringen verden står overfor. Frp er derfor meget skeptisk til at målrettede initiativ avsluttes fra Norges side, sier Tybring-Gjedde.

– UD hevder selv at bekjempelse av plast i havet oppnår gode resultater på forebyggingssiden. Dersom det stemmer, er det meningsløst og en provokasjon å stanse Norges bidrag til dette viktige arbeidet, fortsetter Tybring-Gjedde.

– Sett på bakgrunn av at det er svært få andre bistandsprosjekter som kan anses som vellykket, er UDs holdning i denne saken et stort paradoks, mener Tybring-Gjedde.

Lars Haltbrekken i SV har derimot et litt annet syn på bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast.

– Det viktige er at Norge fortsetter innsatsen for å bekjempe plastforsøplinga i utviklingsland. Om det skal skje gjennom dette programmet eller ikke, er ikke det avgjørende. Det avgjørende er at vi fortsatt har stort trykk på dette, sier Haltbrekken.

Som Dagsavisen nylig skrev, er det enorme utfordringer med plastforurensning i mange land, ikke minst i Sørøst-Asia.

1,6 milliarder

Regjeringen vil til sammen ha brukt 1,6 milliarder kroner på å «forebygge og kraftig redusere omfanget av marin forsøpling fra store kilder i utviklingsland», når bistandsprogrammet avsluttes.

– Ifølge den nylige OECD-rapporten «The Role of Development Co-Operation in Tackling Plastic Pollution» var Norge en av de største bistandsgiverne til prosjekter mot plastforurensing i perioden 2018-20, sier statssekretær Bjørg Sandkjær.

Pengene har gått til prosjekter i et stort antall land i både Afrika, Asia og Sør-Amerika. Alt fra Norsk institutt for vannforskning, Sintef og Norges forskningsråd, til Interpol, WHO Verdens helseorganisasjon og FNs miljøprogram har fått av potten så langt.

«Å bidra til å opprette og utvikle systemer for avfallshåndtering på land, er høyt prioritert siden god avfallshåndtering er det viktigste tiltaket for å redusere tilførselen av avfall til hav.»

Det skrev daværende utviklingsminister Nikolai Astrup om bistandsprogrammet, i en kronikk i Dagsavisen i 2019.

– Det er et stort paradoks hvis regjeringen velger å avslutte dette programmet samtidig som den globale avtalen mot plastforurensning ferdigforhandles, sier Astrup til Dagsavisen nå.

– Dette programmet er en viktig og integrert del av havsatsingen i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og behovet for å bistå utviklingsland med å skalere avfallshåndteringsløsninger er enormt, konstaterer han.

– Har vært vellykket

– Det dumpes 15 tonn plast i havet hvert eneste minutt. Den forsvinner aldri, men brytes ned til mikroplast som tas opp igjen i havets økosystemer. Til slutt havner det på vår middagstallerken, fortsetter Astrup.

– Bare 2 prosent av proteinet vi spiser i dag, kommer fra havet. I framtiden vil vi være helt avhengig av å høste mer proteiner fra havet. Rene hav er en forutsetning for rike hav som kan levere mat, arbeidsplasser og økosystemtjenester for planeten, understreker Astrup.

– Ifølge FNs generalsekretær vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050, hvis vi ikke tar drastiske grep, supplerer Bjørnar Moxnes i Rødt.

– Havene er avgjørende for klima, biologisk mangfold, matsikkerhet og kampen mot sult, slår han fast.

– Bistandsprogrammet må videreføres fordi plastforurensning er ett av de store problemene verden står overfor, sier Ola Elvestuen i Venstre.

– Programmet som ble lansert av meg og Nikolai Astrup, har vært vellykket, fastslår Elvestuen.

– Områder i Vest-Afrika og Sørøst-Asia har veldig store utslipp av plast. Der trenger de løsninger. Det må vi bidra til, og vi har også sterk egeninteresse av at slike løsninger kommer.

– Det er dessuten alltid sånn at når man starter et nytt program, er det midlertidig – for å få det i gang. Men vår tenkning har hele tiden vært en permanent ordning.

– Velmente dråper i havet

MDGs Rasmus Hansson er mer på linje med SVs Lars Haltbrekken i denne saken.

– Det er bra å ta en fot i bakken for å vurdere hva som fungerer best i plastbistanden Norge har gitt. Mange prosjekter er gode forsøk på å bremse forsøplingen i land med mye plastsøppel og dårlig søppelsystem. Men norske prosjekter vil fortsette å være velmente dråper i plasthavet så lenge plastindustrien får pøse ut stadig mer plast som er lagd for å kastes, sier Hansson.

– Den plastindustrien er Norge selv del av, både med vårt veldig høye forbruk, og med oljeindustrien som leverer råvaren til plast og tjener på plastøkonomi.

– Hvis Norge virkelig vil hindre at verden drukner i plastsøppel, er det viktigste nå er å stoppe plast- og oljeindustriens planer om voldsom vekst i den allerede alt for store plastproduksjonen, fortsetter Hansson.

– Verdens plastproblem kan bare løses ved at plastprodusentene blir tvunget til å betale for opprydding og resirkulering. Da vil de lage mye mindre engangsplast, plasten som lages vil bli mulig å resirkulere, og plast blir dyrt nok til at vi vil bruke mye mindre.

– Og Norge løser selvsagt ingen andres plastproblem hvis vi ikke løser vårt eget, påpeker Hansson.

– Vi har lite plastsøppel i gatene, men vi er veldig dårlige på å resirkulere plasten vi selv bruker, og er til og med langt etter skjema på den aller første jobben, å oppfylle EUs krav om 55 prosent resirkulering av engangsplast innen 2025.

Dagsavisen har også bedt om kommentarer KrF, men partiet har ikke respondert på det.

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen