Regjeringen sender rydderegning til næringslivet

– Når det gjelder finansiering av opprydding, er vi særlig opptatt av at næringslivet skal ta mer ansvar for støtte til det frivillige oppryddingsarbeidet, sier statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima- og miljødepartementet.

Nylig skrev Dagsavisen at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023, kutter kraftig i støtten til tiltak mot marin forsøpling. På det meste ble det bevilget 80 millioner kroner til dette formålet – neste år kan det bli 30 millioner, i og med regjeringens forslag.

– Innebærer det nye kuttet at regjeringen etter hvert ønsker å avvikle de statlige bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling?

– I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er det foreslått kutt på svært mange poster fordi den økonomiske situasjonen har gjort det nødvendig. Kuttet betyr ikke at vi ikke mener dette arbeidet viktig, og det sier ingenting om hva vi tenker framover, svarer statssekretæren.

Omfattende motstand

Lise Keilty Gulbransen, daglig leder i Hold Norge Rent, er sikker på at det foreslåtte kuttet vil få store negative konsekvenser.

– Frivillighetens innsats mot marin forsøpling blir betydelig svekket med dette kuttet, uttalte Gulbransen til Dagsavisen nylig.

Det er hun ikke alene om å mene. Etter at Dagsavisen intervjuet Gulbransen, har hun på vegne av 36 organisasjoner, sendt et åpent brev til Stortingets energi- og miljøkomité hvor det bes om en reversering av regjeringens foreslåtte kutt, tilbake til årets nivå på 50 millioner kroner.

«Tilskuddsordningen har muliggjort omfattende innsats mot marin forsøpling i Norge. Frivillige ryddere har blant annet fjernet over 10.000 tonn søppel fra norsk natur siden 2011, ifølge tall fra Hold Norge Rents folkeforskning», påpekes det i dette brevet.

Blant de 36 organisasjonene finner vi Norges Naturvernforbund, Norges Dykkeforbund, Norges Miljøvernforbund, Vellenes Fellesorganisasjon, Hold Innlandet Rent, flere friluftsråd, det interkommunale ryddeprosjektet Ren Kyst og også initiativ som Plastpiratene og Plastjegerne.

Nytt samhandlingsråd

Men i stedet for å bidra med like mye penger som i år, ønsker altså regjeringen «oppryddingstiltak finansiert av en lang rekke ulike aktører».

Regjeringen ønsker dessuten at Senter mot marin forsøpling (Marfo) skal samordne disse oppryddingstiltakene. I den forbindelse viser statssekretær Aleksander Øren Heen til opprettelsen av et samhandlingsråd under ledelse av Marfo, både for å styrke samordningen av ryddearbeidet, og for å «legge til rette for effektiv ressursutnyttelse».

Rådet hadde sitt første offisielle møte i Svolvær 27. september.

– I rådet sitter representanter fra direktorater, statsforvalter, det frivillige ryddearbeidet, friluftsråd, næringslivsaktører, avfallsselskap med mer, rundt samme bord for felles samarbeid, opplyser Heen.

– Er det noen av disse aktørene som allerede bidrar med penger til rydding av marint søppel?

– Ja, blant annet deltar den største bidragsyteren til opprydding i Norge, Handelens Miljøfond, i rådet. Det er en rekke aktører som bidrar til finansiering av opprydding i Norge, svarer Heen.

– Hvem da og med hvor store beløp?

– Klima- og miljødepartementet har ingen samlet oversikt over hvem det til enhver tid er, svarer Heen.

Har ikke bestemt seg

Handelens Miljøfond finansierer sin virksomhet ved at de får 1 krone fra sine medlemmer for hver plastbærepose som de kjøper eller selger i Norge. Medlemmene omfatter butikker, kjeder og grossister.

– Hva tenker dere om at regjeringen ønsker at næringslivet skal ta mer ansvar for finansieringen av det frivillige oppryddingsarbeidet?

– Vi er opptatt av at det private næringsliv tar sin del av ansvaret, og gjennom Handelens Miljøfond er varehandelen med på å ta en stor del av ansvaret for løsninger på Norges plastproblemer, svarer Mari Nordstrøm, medlems- og kommunikasjonssjef i Handelens Miljøfond.

– Plastposekronene har bidratt til at over 4.000 tonn plastsøppel er ryddet fra naturen, over 10.000 km av Norges kyst er ryddet, og at plastgjenvinningen har økt med over 10.000 tonn.

– Kommer Handelens Miljøfond til å kompensere for regjeringens kutt i støtten til tiltak mot marin forsøpling neste år?

– Vi har ennå ikke besluttet hvordan vi skal fordele neste års budsjett, men det som er sikkert er at vi vil fortsette å støtte frivilligheten med midler, også i 2023, svarer Nordstrøm.

– Hundremillionersklassen

Dagsavisen har også spurt NHO hva de tenker om at regjeringen ønsker at næringslivet skal ta mer økonomisk ansvar for oppryddingsarbeidet.

– Vi antar at regjeringen her sikter til Handelens miljøfond, som har betydelige midler til disposisjon for opprydning av marin forsøpling, svarer advokat Andreas Pihlstrøm i NHO.

– Nå når dette miljøfondet er etablert og disponerer midler i hundremillionersklassen, har vi forståelse for at regjeringen ønsker at dette virkemiddelet skal brukes. Eksempelvis lyser Handelens Miljøfond ut 100 millioner kroner til plast- og miljøprosjekter i 2022, og flere detaljer om omfanget framgår av årsrapporten til Handelens Miljøfond.

– Handler slik finansiering om å rydde opp etter egne synder, eller å vise samfunnsansvar?

– Om bedrifter forsøpler, må de som alle andre bekoste opprydningen. Den plikten er slått fast i forurensningslovens paragraf 37, svarer Pihlstrøm.

– Ut over det må samfunnet som helhet bidra til å rydde opp i herreløs forsøpling, og samlet sørge for å motvirke slik forsøpling. Her må mange ulike virkemidler tas i bruk, fortsetter han.

– NHO har sammen med en rekke næringsorganisasjoner invitert klima- og miljøministeren til å inngå en miljøavtale om plast, nettopp for å motvirke miljøutfordringene fra forsøpling. Dette passer etter vårt syn godt inn i regjeringens arbeid med en global miljøavtale om plast i FN-sporet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen