Regjeringen øker støtten til Ukraina og Palestina: – Afrika og de fattigste taper

– Solidariteten med Ukraina og Gaza i dette budsjettet er viktig og riktig, og må holdes høyt i årene fremover. Men dette må komme som en økning slik at det ikke rammer de fattigste landene. Skjevheten forsterkes når støtten til Ukraina øker kraftig i årets budsjett.

Det sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Tirsdag la regjeringen fram et revidert nasjonalbudsjett. Der øker de bistanden til Ukraina og Palestina med i alt 2,1 milliarder kroner, skriver NTB.

– Palestinerne på Gaza har levd under forferdelige forhold helt siden 7. oktober i fjor da krigen startet, sa utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) til TV 2 søndag.

Støtten til Ukraina økes med 1,1 milliarder kroner, mens palestinerne får 1 milliard kroner mer gjennom omprioriteringer på bistandsbudsjettet. Disse omprioriteringene betyr at helse, klima, fornybar energi i utviklingsland og sivilt samfunn er blant postene i bistandsbudsjettet som må tåle kutt.

I alt 7 milliarder kroner skal brukes på den norske støtten til Ukraina. Av dette er 6 milliarder satt av til militære formål, mens 1 milliard er beregnet på sivile formål. Dette er i tråd med Nansenprogrammet som ble vedtatt i fjor.

Frykter afrikanske land blir glemt

Høybråten sier at det særlig er Afrika og de fattigste landene som rammes av disse kuttene, og kaller dem for nasjonalbudsjettets store tapere.

– Verdens fattigste får en stadig mindre andel av norsk bistand. I revidert nasjonalbudsjett fortsetter denne urovekkende trenden. Afrika og de fattigste taper, sier han.

I fjor mottok Ukraina 7,9 milliarder kroner i norsk bistand.

– Norge er den nest største mottakeren av norsk bistand. At flyktningutgifter i Norge tas fra bistandsbudsjettet betyr færre kroner til de fattigste, sier Høybråten.

Ifølge generalsekretæren taper land i sør på krigen i nord, og han ser at sulttallene i Afrika sør for Sahara går feil vei.

Derfor bevilget Stortinget ekstra midler i 2023 til landene i sør som ble hardt rammet av Ukraina-krigen. Denne ble ikke videreført i årets budsjett, skriver Kirkens Nødhjelp.

– Vi forventer at Stortinget viderefører pengene til sør for å sikre at de fattigste ikke havner bakerst i køen. Fra før av ser vi en internasjonal trend der bistand til Ukraina nå overgår den samlede bistanden til Afrika sør for Sahara, sier Høybråten.

Les også: «Klassesamfunnet er knapt tydeligere enn på flyturen. Også for barn»

– Tjener penger på krig og konflikter

Også Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener regjeringens omprioritering i bistandsbudsjettet rammer feil.

– Det er en firedobling av hjelpa til Gaza. Det er bra og skulle bare mangle. Men det regjeringa gjør er å sende regninga til Afghanistan, Sør-Sudan og andre konfliktområder. De finansierer støtte til Palestina med å kutte i bistand til andre land.

– Jeg mener at når oljefondet vårt tjener penger på krig og konflikter, hadde vi hatt råd til gi mer til Palestina uten å ta fra andre folk i nød, sier Martinussen til Dagsavisen.

MDGs Lan Marie Berg sier det er bra at det kommer penger til Gaza, men at hun gjerne skulle ønske det var mer. Og at regjeringen ikke hentet pengene fra andre bistandsposter.

– Vi ønsker jo et Nansen-program for Gaza, men hovedproblemet er at regjeringen finansierer støtten til Gaza med å kutte i langsiktig bistand andre steder. Vi må ha penger til Gaza, det er en forferdelig humanitær krise der, men over hele verden så er utfordringene nå større enn noensinne, sier hun, og fortsetter:

– Med veldig mange mennesker som sliter med økt fattigdom, økt sult, krig og konflikt, og d trenger vi den langsiktige bistanden også andre steder.

– Rekordmange på flukt

– Det er positivt at regjeringen øker støtten til sivilbefolkningen i Gaza og Ukraina, men det er viktig at denne økte støtten kommer som friske midler. Vi kan ikke la flyktninger og generøse vertssamfunn i land som Libanon og Jordan ta deler av regningen.

Det sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, i en pressemelding.

– Rekordmange 75,9 millioner mennesker er på flukt innad i eget land, viser en fersk rapport fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC), og gapet mellom behov og tilgjengelige midler øker stadig. Norges store olje- og gassinntekter gir oss et ekstra ansvar og en mulighet til å bidra mer.

I rapporten står det at av det totale antallet ble 68,3 millioner mennesker fordrevet på grunn av konflikter og vold og 7,7 millioner på grunn av katastrofer. 46 prosent – nesten halvparten av alle internt fordrevne – bor i Afrika sør for Sahara.

– Vi ber nå Stortinget sikre økt støtte til neglisjerte kriser, slik som i Sudan, Sør-Sudan og Sahel hvor millioner av mennesker lider i stillhet.

Les også: Advarer mot voldsutviklingen i Sør-Sudan

Les også: FNs hovedforsamling gjentar krav om palestinsk stat

Ylva Lie Bjerke

Journalist

Hanne Mauno

Journalist i Dagsavisen