Reaksjoner på hviterussisk valg

President Aleksandr Lukasjenkos parti gjorde nærmest rent bord i valget.

Valget var verken preget av åpen konkurranse eller upartiskhet, er konklusjonen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

– Et fritt valg er avhengig av at folk kan snakke fritt, organisere seg og stille som kandidater. Vi så ikke noe av dette i denne valgkampen, sier Antonio Milososki, som var leder for OSSEs langtidsobservatører.

Sitter fengslet

OSSE er også sterkt kritisk til at en rekke fremstående politikere fortsatt sitter fengslet og ikke kunne registrere seg som kandidater på grunn av sitt kriminelle rulleblad.

Bare fire personer som ikke er med i Lukasjenkos parti, klarte å komme inn i nasjonalforsamlingen i søndagens valg. Alle fire lovte imidlertid i valgkampen å støtte lederens politikk, melder det russiske nyhetsbyrået Interfax. Forsamlingen har totalt 110 medlemmer.

– Valget en blindvei

Myndighetene oppgir at oppmøtet var på 74,3 prosent i valget, til tross for mange indikasjoner på et langt lavere oppmøte. Opposisjonen, som oppfordret til boikott av valget, mener oppmøtet i realiteten lå nærmere halvparten av dette tallet.

– Praksisen med å lyve er blitt myndighetenes visittkort, sier Anatolij Lebedko, en av landets mest kjente opposisjonelle.

– Dette bringer det hviterussiske valgsystemet fullstendig i vanry. Det er en blindvei, uttaler han om valget.

Vitalij Rymasjevskij, som er en av lederne i Hviterusslands kristeligdemokratiske parti, sier partiets observatører anslår at bare 38 prosent av velgerne faktisk stemte.

Dersom oppmøtet var under 50 prosent, skulle valget blitt holdt på nytt.

Hardt press

Opposisjonen har vært marginalisert i en årrekke, men særlig etter de omfattende demonstrasjonene mot presidentvalget i 2010 slo myndighetene hardt til mot opposisjonelle krefter.

Stilt overfor økonomiske sanksjoner og reiseforbud fra Vesten på grunn av menneskerettsbrudd har Lukasjenko-regimet knyttet seg enda nærmere til sin viktigste allierte Russland. Presidenten, som har hatt makten siden 1994, har avfeid krav om økonomiske og politiske reformer.

Hviterussland er i stor grad isolert fra resten av Europa. Ikke minst har avstanden økt mellom den tidligere sovjetstaten og nabolandene Litauen og Polen, som begge nå er med i NATO og EU.