Raste mot regjeringen, men Høyre setter ikke av én krone ekstra i strømstøtte

– Regjeringen har skuffet enormt mange bedrifter som sliter, og som nå går inn i en tøff høst og vinter. Vi ønsker å hjelpe levedyktige bedrifter som er i en ekstremt krevende situasjon med ytre prissjokk slik at flere får støtte og mer i støtte.

Det sa Høyres energipolitisk talsmann Nikolai Astrup til Dagens Næringsliv 25. oktober, da Høyre foreslo å styrke strømstøtten med 800 millioner på toppen av regjeringens 3 milliarder til bedriftene.

22. november, ganske nøyaktig én måned seinere, kom Høyre med sitt alternative statsbudsjett. Helt uten spor av forsterket strømstøtte.

– De pengene ligger ikke der nå, sier Høyres nestleder Henrik Asheim til Dagsavisen i dag.

Venter på fastpris

Grunnen til at Høyre ikke har satt av én krone til økt strømstøtte til bedriftene er at de vil vente og se om regjeringens nye skatteregime for fastprisavtaler for bedriftene fungerer etter hensikten, som er å skape et velfungerende fastprismarked for strømavtaler.

– Regjeringen har sagt at de skal komme med et nytt regime for fastprisavtaler. Men vi stoler ikke helt på dem. Vi tar ned oljepengebruken med 2 milliarder, men vi skriver også i budsjettet at der ligger det en mulighet for å kunne kompensere bedriftene hvis det ikke fungerer godt nok uten å øke oljepengebruken sammenlignet med regjeringen, sier Asheim.

– Er det ikke litt feigt å foreslå 800 ekstra millioner i oktober og ikke prioritere de pengene selv i november?

– Nei. Jeg synes vi er ubegripelig redelige. Vi kunne stått og slått regjeringen i hodet med de 800 millionene, men i stedet sier vi at vi gir dem sjansen til å få på plass et nytt system. Men gjør de ikke det har vi handlingsrommet til å få gjort noe med det fordi vi har tatt ned oljepengebruken, sier Høyre-politikeren.

Satser og kutter

Den store nyheten i Høyres alternative budsjett, at Høyre vil øke barnetrygda med 3.000 kroner i året per barn, var lekket ut på forhånd. I sitt alternativ beholder Høyre en del av Støre-regjeringens skatteøkninger, men kutter samtidig i formuesskatten, inntektsskatten og den økte arbeidsgiveravgiften.

Pengene henter de blant annet fra ostehøvelkutt i offentlig sektor, moms på bøker og grønne avgifter på drivstoff og mineralolje. Men heller ikke velferdstilbud går klar Høyres kuttplaner. De foreslår å kutte feriepengene for arbeidsledige, gjeninnføre karensåret for AAP-mottakere og kutte i uføretrygden. Til sammen regner Høyre med å spare omtrent 1,7 milliarder på velferdskuttene.

Forslaget om feriepengekutt speiler det Høyre gjennomførte i regjering, men som de ble tvunget av Stortinget til å reversere. Høyre bruker i stedet over 230 millioner på 2000 flere tiltaksplasser for å få flere i jobb.

– Noe av det viktigste for de som går på dagpenger er å slutte å gå på dagpenger, og komme seg i jobb. Det vi prioriterer nå er også tiltak for å sørge for at mange av de som står utenfor får muligheten til å komme seg i arbeid. Det er det aller viktigste, mer viktig enn å få noen tusenlapper i feriepenger året etter at du var arbeidsledig, sier Asheim.

Kutt i AAP

Støre-regjeringen fjernet karensåret for AAP-mottakere i fjor. Karensåret var en tvunget pause fra AAP-ordningen i ett år dersom du fortsatt ikke var avklart av Nav, og mange måtte gå på sosialhjelp i denne perioden. Dette vil Høyre spare 690 millioner kroner på å gjeninnføre.

– Nav har selv har dokumentert at da man innførte karensåret gikk avklaringene raskere. AAP er ment som tidsbegrenset, men var en ordning folk gikk på i over 10 år. Til og med Arbeiderpartiet vurderte hvordan man kunne stoppe det. Regjeringen har nå opphevet det uten å komme med andre tiltak for å sørge for at disse blir avklart, enten til arbeid eller til uføretrygd. Derfor mener vi det er rimelig å gjeninnføre karensåret, sier Høyre-politikeren.

I tillegg vil Høyre spare 86 millioner på kutt i uføretrygden for de som mottar like mye i uføretrygd som de hadde i inntekt før de ble uføre.

De siste ukene har avisene vært fulle av folk som har fått svært dårlig råd den siste tida, nå som prisene på ting som mat og energi stiger kraftig samtidig som renta er på full fart på vei oppover. På spørsmål om hva Høyre vil gjøre for de som sliter aller mest om dagen, svarer Asheim:

– Vi vet at mange av de som har det aller vanskeligst nå er aleneforsørgere med lav inntekt. Derfor prioriterer vi å øke barnetrygden og senke skatten for de laveste inntektene. Vi sier ikke at det kompenserer for alt, det er en tøff tid nå for mange, men det gjør månedsbudsjettene mer håndterlig enn regjeringen foreslår i sitt budsjett.

Tøffe tider

– 250 kroner ekstra i måneden i barnetrygd er ikke ubetydelig, men har vel ikke all verden å si heller?

– Nei, det er helt riktig. Jeg prøver ikke å overselge det. Men hvis du er aleneforsørger med ett barn vil du få noen tusenlapper ekstra neste år med vårt forslag som regjeringen ikke legger opp til. Vi prøver å kompensere så godt vi kan, men det er tøft nå. Det er ikke noe vits for oss politikere og late som det ikke er det, sier Asheim.

– Regjeringen har fått mye kritikk og mistet mange velgere for måten de har håndtert krisene vi står i nå, med inflasjon, økende renter og stor usikkerhet i næringslivet. Hva er de viktigste grepene Høyre vil gjøre annerledes for å få Norge gjennom krisa?

– Det viktigste vi gjør er å reversere noen av de usikkerhetsmomentene regjeringen foreslår. Vi stopper økningen i arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000. Vi kompenserer familiene med lavere skatt og økt barnetrygd. Men mye av det vi har kritisert og som vi ikke kan gjøre så mye med er rotet rundt prosessene for eksempel i spørsmålet om grunnrenteskatt for havbruksnæringen, sier Asheim.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Stian Fyen

Stian Fyen er journalist i nyhetsavdelingen til Dagsavisen