Raser mot helseministeren: – Virker ikke som de tar dem på alvor

– Det virker ikke som de tar dem på alvor. Jeg er oppriktig bekymra over det manglende helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens i Norge. Det er mange som går flere år uten hjelpen de trenger, sier oppvekstbyråd i Oslo Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til Dagsavisen.

Kjønnsinkongruens er en medisinsk diagnose som beskriver en situasjon der en persons opplevelse av kjønnsidentitet ikke er det samme som kjønnet man ble registrert som ved fødsel. For flere begreper, se ordliste nederst i saken.

Før jul leverte de en søknad til Helse- og omsorgsdepartementet om at Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo skulle bli et nasjonalt kompetansesenter. Nå har de fått svar om at søknaden vil bli avslått.

– For å være ærlig så ble jeg overrasket. Det sitter mange gode Oslo-politikere sentralt plassert som jobber med helse, så jeg hadde et håp om at dette var noe helseministeren ville lytte til, sier Holmås Eidsvoll.

Blir kontaktet av hele landet

Helsestasjonen veileder og behandler unge under 30 år som blant annet er trans, ikke-binære eller som opplever kjønnsinkongruens. I resten av landet står de aller fleste uten et slikt tilbud. Avdelingsleder Ingun Wik forteller at de ofte blir kontaktet av unge som er fortvilet over at de ikke kan hjelpe dem.

– Det er kjempealvorlig. Unge spør oss om hvem de skal henvende seg til, og vi ber dem henvende seg til lokale helsetjenester. Men der er det ingen som har kunnskapen de trenger for å hjelpe dem. Det er ikke bare pasientene selv som er fortvila, men også helsepersonell ønsker å bli bedre på feltet, sa hun til Dagsavisen i desember.

De ønsket å bli et nasjonalt kompetansesenter for å gi ansatte i helsevernet som fastleger, psykologer og helsesykepleiere rundt om i landet veiledning. Helsestasjonen har allerede fått støtte fra Helsedirektoratet til å lage kurs og informasjon for fastleger som kan spres til resten av landet.

Ber om fortgang

– Helsehjelp er en grunnleggende menneskerett. Nå må regjeringa få fart på sakene sine, og vise at de tar transpersoner på alvor, sier Holmås Eidsvoll.

I en norsk undersøkelse fra 2020, oppga transpersonene i utvalget tydelige levekårsutfordringer og erfaringer med ulike former for diskriminering, ifølge forskerne. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har tidligere slått fast at helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens har vært mangelfullt over tid, og at det er svært viktig at gruppen blir tatt på alvor og blir møtt på en respektfull måte i helse- og omsorgstjenesten.

– Hva slags signal mener du hun sender nå ved å avslå søknaden deres?

– Det har bitt ropt varsku i mange år. Vi sitter på et skikkelig godt kunnskapsmiljø i Oslo, og regjeringa fikk et forslag servert på gullfat fra oss. Det er veldig skuffende at de velger å avvise det. Nå gjenstår det å vise at de velger å ta grep, og det må skje fort, svarer Holmås Eidsvoll.

– Det har vært mye snakk om mangfold av kjønn og seksualitet, og lite handling, sier hun.

Bekrefter avslag

Byråden mener løpet ikke er kjørt for at HKS kan bli et nasjonalt kompetansesenter. De har foreløpig bare fått et muntlig avslag på søknaden, og venter på det skriftlige avslaget.

– Det gjenstår å se hva de vil argumentere med, og så får vi ta det derfra. Vi kommer til å fortsette å jobbe for at helsetilbudet til mennesker med kjønnsinkongruens skal bli bedre, sier hun.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet bekrefter i en e-post til Dagsavisen at de har avslått søknaden.

Hun skriver samtidig at det er positivt at Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo ønsker å bidra med sin erfaring og kompetanse på kjønnsinkongruens.

Hun viser til at det nylig er etablert et eget kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten som vil være viktige for å drive kompetansespredning til kommunene. Hun skriver at det også gjelder innenfor temaer som kjønn, seksualitet og seksuell helse.

– Det finnes heller ikke tilsvarende system for kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten og som retter seg mot kommunene. Departementet har på den bakgrunn gitt avslag på søknaden fra HKS om å bli et nasjonalt kompetansesenter, skriver hun.

Dagsavisen har spurt departementet om de kan oppklare hva dette betyr, men på dette spørsmålet svarer departementet at de viser til det kommende brevet til Oslo kommune for videre begrunnelse

Fikk tilsynssak

I april i fjor åpnet Statsforvalteren i Oslo og Viken tilsynssak mot HKS. Helsestasjonen hadde mottatt varsler fra den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved Rikshospitalet, og foreldrene til en tenåring, for behandling av barn under 16 år med kjønnsinkongruens.

I utgangspunktet er det bare spesialisthelsetjenesten – i dette tilfellet Rikshospitalet – som skal gi hormonbehandling til barn under 18.

I juni samme år konkluderte statsforvalteren med at HKS ikke hadde brutt helselovgivningen, og saken ble avsluttet. Helsestasjonen kan fortsatt gi behandling til dem under 18, men bare hvis retningslinjene kan fravikes «etter grundig individuell behandling».

Ingun Wik sa til Dagsavisen i desember at hun mener det er viktig at offentlige myndigheter sikrer at helsetjenester blir gitt på forsvarlig vis.

– Jeg er glad for at vi fikk muligheten til å vise at vi har fulgt faglig og forsvarlig praksis, og at det er ingenting som blir gjort på en ufaglig måte hos oss. Det er blitt et etterlatt inntrykk av at vi jobber etter følelser og at alt er lov. Hos oss er alle uttrykk velkommen, men det er den faglige og sexologiske forankringa som ligger i bunn. I tillegg har vi psykologspesialister, vernepleiere, helsesykepleie, leger og endokrinolog, sa hun.

Ikke nevnt i handlingsplan

I januar i år la regjeringen fram sin handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold for 2023–2026. Et av delmålene til regjeringa er langsiktig og systematisk arbeid for god kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold i offentlig sektor for å sikre likeverdige offentlige tjenester.

Verken HKS eller Oslo kommunes satsing på seksuell helse er nevnt i handlingsplanen.

– Synes du det er unaturlig at HKS og kunnskapen fra Oslo kommune ikke er en del av handlingsplanen?

– Ja, jeg er skuffa over det. Regjeringen burde grepet muligheten til å bli med på et paradigmeskifte for å tette kunnskapshullene som er i det offentlige helsetilbudet, sier byråden.

– Hva er ditt budskap til unge som bor ikke bor i Oslo, og som nå ikke kan benytte seg av HKS som et nasjonalt kompetansesenter?

– Jeg er bekymra for det manglende helsetilbudet de har i dag. Vi i Oslo har et helt unikt kunnskapsmiljø på dette feltet, og vi lover å stå på videre for å bedre helsetilbudet. Vi ser dere, og vi vet at dette er livsviktig å jobbe videre med, sier hun.

Oppfordrer til samarbeid

Rønning-Arnesen skriver at departementet vil oppfordre HKS til å ha dialog med kompetansemiljøet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og søke sammen om å finne gode måter å samarbeide på.

– Vi hadde nylig et godt møte med HKS hvor vi redegjorde for vår beslutning, og vil også gi dem en skriftlig begrunnelse på avslaget om å bli nasjonalt kompetansesenter, skriver hun.

Statssekretæren legger også til at det er svært viktig for regjeringen at unge som søker hjelp og behandling får et godt tilbud i helsetjenesten som er tilpasset deres situasjon og behov.

– Det er derfor viktig at arbeidet med å etablere regionale sentre nå er kommet godt i gang, og at det foreligger konkrete planer i helseregionene for å få på plass et medisinsk utrednings- og behandlingstilbud. De regionale sentrene vil samarbeide med blant annet helsetjenesten i kommunene, skriver hun.

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist