– Rart at det er mennesker som ikke opplever angst

Du har endelig bygget ferdig din tidsmaskin. Nå skal du reise tilbake til da du var en engstelig 15-åring. Hva vil du fortelle deg selv?

Psykiater og forfatter Anders Hansen ville blant annet forsikre sitt dunhåret fortids-jeg om at han verken er skadet eller ødelagt. Alle de følelser han som andre tenåringer opplever, er faktisk bare en av hjernens naturlige mekanismer, som har blitt utviklet over millioner av år.

Det skriver den svenske forfatteren om i tenåringsversjonen av boken «Hjernehjelp».

– Boken stiller i grunnen spørsmålet: Hvorfor har så mange mennesker det så dårlig når ting er så bra? Jeg prøver å forklare at hjernens hovedmål ikke er å gjøre oss glade eller kreative. Hjernens hovedmål er å ta oss til morgendagen i live, forteller forfatteren.

En ubrutt rekke overlevende

Nå tar vi tidsmaskinen enda lenger tilbake. Bare å velge et vilkårlig tidspunkt for mellom 300.000 år siden, der de første kjente fossilene fra homo sapiens er fra, og så et par århundre tilbake.

– Halvparten av alle mennesker døde før de ble tenåringer i nesten hele vår historie. Vi er selvfølgelig etterkommere av de som ikke døde før det, sier Hansen.

– Vi er den siste generasjonen av en ubrutt rekke overlevende. Vi har i oss forsvarsmekanismer mot de tingene som drepte oss i fortiden. Og hva var det som drepte våre forfedre? Det var ikke hjerte- og karsykdommer eller kreft. De døde av dehydrering, av sult, av ulykker, drap og infeksjoner.

En av disse forsvarsmekanismene er å se verden som farlig og hele tiden forberede seg på det verste. Det er angst. Så fra det perspektivet, forteller Hansen, er det ikke rart at det er mennesker som opplever angst.

– Det som er rart er at det er mennesker som ikke opplever angst. Og kanskje er det de som bør få en diagnose, sier han.

Alvorlige konsekvenser

Men selv om vi er genetisk dømt til å leve et liv med angst, er vi ikke hjelpeløse.

– Trening forbedrer all vår kognitive funksjon. Hukommelsen, vår oppmerksomhet og fokus blir bedre av trening. Vi blir mer kreative. Men viktigst av alt, vi reduserer risikoen for å bli deprimert eller engstelig. Det er kanskje ingenting som er så viktig for humørregulering som trening.

Og det er altså ikke toppatletisk utøvelse han snakker om her. Det er egentlig så enkelt som å gå eller sykle på jobb i stedet for å ta bussen, å gå på trapper i stedet for å ta heisen og for de minste leke i lunsjpausen i stedet for å stirre på skjermen.

At vi blir mer og mer stillesittende har faktisk alvorlige konsekvenser for vår mentale helse, og det gjelder spesielt for tenåringer.

– Trening er faktisk like effektivt som antidepressiv medisin for mild og moderat depresjon. Det er ganske interessant, sier Hansen og legger til:

– Hvis du er skikkelig deprimert, er det helt urealistisk å trene. Depresjon betyr at du ikke har noen motivasjon. Men hovedrollen til trening når det kommer til psykisk helse er å forhindre at ting skjer i utgangspunktet, å forhindre depresjon, å forhindre angst.

Ansikt til ansikt

Ok, så vi må huske å bevege oss.

Kanskje gå på tur med noen? For det er ifølge Hansen også avgjørende å være sosial. Vi mennesker har nemlig et utrolig behov for hverandre.

– Det er fordi vi ikke overlevde alene. Å være en del av gruppen var like viktig som å ha mat for nesten hele historien vår. Derfor har vi disse utrolig sterke sosiale driftene. Vi er flinke til å lese hverandres ansiktsuttrykk og så videre. Vi ønsker desperat å tilhøre en gruppe, sier han.

– Når vi er utenfor gruppen, er vi i en tilstand som historisk sett betydde døden. Så er stressystemet vårt slått på.

Langvarig ensomhet betyr økt stress og er knyttet til økt risiko for flere former for kreft og alle former for hjertekarsykdommer.

– Faktisk ser det ut til at langvarig ensomhet står i samme fare som å røyke 15 sigaretter om dagen. Det er veldig merkelig, det at ensomhet ikke bare har psykologiske effekter på oss, men også påvirker kroppen vår.

Ensomhet er en vanskelig størrelse

– Den kan ikke måles i antall venner eller hvor mange julekort du får, sier Hansen.

Ensomhet er en rent subjektiv følelse. Føler du deg ensom, er du ensom.

– Men siden ensomhet ser ut til å ha så store konsekvenser for ikke bare vår mentale helse, men også den kroppslige helsen, er det fra et offentlig perspektiv flere og flere ting som gjøres for å bekjempe ensomhet. Jeg vier et helt kapittel til det i boken.

Å oppleve kortvarig ensomhet, dager eller uker, er ikke farlig. Det er en del av menneskets eksistens og en naturlig del av vår biologi.

– Opplevelsen av ensomhet er hjernen som forteller deg hvordan du skal ivareta dine sosiale behov. På samme måte som sult er hjernens måte å fortelle deg at du skal ta vare på dine ernæringsmessige behov. Gå og spis. Det samme med ensomhet. Det er å få selskap, for å si det sånn. Og hjernen forteller deg ikke dette fordi det er hyggelig å ha selskap.

Gå i seng

Etter å ha gått tur med selskap (!) blir du trolig litt sliten.

Da må du gå hjem og sove. For det er den tredje pilaren.

– Vi tilbringer en tredjedel av livet vårt i en ubevisst tilstand. Hvis søvn ikke var viktig for oss, ville det vært naturens største feil. Og selvfølgelig er det ingen feil.

Hansen forteller at hjernen gjør mange viktige ting mens vi sover, ting den ikke klarer når vi er våkne.

En av disse tingene er å overføre korttidsminner til langtidsminner, slik at i løpet av natten velger hjernen fra dagens erfaringer og bestemmer hvilken den skal beholde.

– Alt vi opplever kan ikke være et minne, og det skjer om natten.

Gratis terapi og kreakurs

Videre ser hjernen også ut til å behandle vanskelige minner i en tilstand der den er rolig, noe Hansen sammenligner med en terapiøkt.

– Det er sannsynligvis derfor søvn er veldig viktig for vår følelsesmessige stabilisering. Hjernen lager også forbindelser mellom ting som kanskje noen ganger er viktige og som oftest ikke er viktige. Og denne vanskelige forbindelsen ser ut til å være veldig viktig for kreativiteten. Så søvn er viktig for hjernens funksjon og for humøret.

Det sies ofte at du bør sove minst syv timer per natt. Det er sant hvis du ønsker å få alle positive effekter av søvn på kreativitet og på humøret.

– Du må gå under fem og en halv timer før det blir farlig for deg.

Selv hvis du ikke kommer deg over de fem og en halv timer, er det altså først etter lange perioder at risikoen for sykdom øker. Du vil bare fungere littegrann dårligere enn vanlig.

I tillegg fraråder han å måle søvnen sin.

– Du bør ikke bruke disse klokkene eller hva du har for å se hvor mye dyp søvn du får, for det gjør deg bare nervøs. Søvn er individuelt. Hvis du føler deg uthvilt, da har du sovet nok. Det er så enkelt. Folk har en tendens til å være besatt av dette. Ikke vær det. Det er bare stressende.

Glad hele tiden

Men selv om du hopper og danser og ringer til mamma og legger kinnet mot puten når solen går ned, så skal du altså ikke forvente å føle deg bra hele tiden.

– Det er et helt urealistisk mål fra hjernens perspektiv. Hvis vi bare var glade hele tiden, ville vi slutte å streve. Vi ville ikke overlevd, sier Hansen.

Boken handler om å få en dypere forståelse av hvordan og hvorfor følelser lages i hjernen. Og å skjønne at hjernen faktisk utviklet seg for å overleve og beskytte oss, det sier Hansen kan være verdifull informasjon for noen.

– Det er viktig fordi nesten alles hovedmål i livet er å være lykkelig, å føle seg bra, er det ikke? Det er egentlig det som betyr noe. Å lære om deg selv og hvordan disse tingene fungerer, øker sjansene dine for å være en lykkelig person og leve et mer harmonisk liv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen