Rammet av skolestreik: – Vi kan ikke bare leie bøker og lære oss pensum hjemme

Det er lærerstreik flere steder i landet, og fra neste mandag vil totalt 2800 lærere være i streik rundt om i landet.

– Som elev på en skole i streik, får jeg kjenne på hvor viktig det er å ha lærere på skolen. Vi i Elevorganisasjonen støtter lærerstreiken, og det er meningen at man skal føle konsekvensene av streiken. Vi kan ikke bare leie bøker og lære oss pensum hjemme selv. Det er utrolig vanskelig å starte opp med nye fag som jeg aldri har hatt før, uten å ha noen å stille spørsmål til. Det hjelper ikke å bare google seg fram, sier Merjem Muratovic.

Hun er fylkesleder for Elevorganisasjonen i Viken. Onsdag forrige uke startet hun i andre klasse på Mysen videregående skole i Indre Østfold kommune. Mandag denne uka ble 66 lærere på skolen hennes tatt ut i streik, og hun og mange andre elever har stort sett ikke undervisning. Skolen skriver på sine hjemmesider at under halvparten av skolens lærere vil jobbe som normalt.

Tre skoledager

Før streiken startet var hun tre dager på skolen. Disse dagene gikk for det meste med til å bli kjent med nye elever og lærere. Som elev i andre videregående skal hun og mange andre elever ha nye fag som psykologi og rettslære for første gang.

– Det er vanskelig å sette i gang med nye fag på egen hånd. Jeg får litt koronafølelsen igjen. Bøkene blir liggende på gulvet, og det er vanskelig å samle motivasjon til å gjøre noe. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal bruke dagen til skole eller fritid, og det ender ofte opp med at jeg får dårlig samvittighet, sier hun.

Hun forteller at hun føler seg stressa hjemme. Det er ikke lett å skille mellom skolearbeid og fritid hjemme, og det er vanskelig å prøve å starte skoleåret på egen hånd. De første dagene på skolen rakk hun bare å bli litt kjent med nye elever.

Lasse Thorvaldsen er rektor på Mysen videregående. Han forteller at over halvparten av timene til elevene blir borte under streiken.

– Det gir forskjellig utslag fra klasse til klasse ut ifra om man er heldig eller uheldig. Noen har vi ikke et tilbud til nå. Andre klasser er veldig lite berørt, og så er det alle nyanser mellom det, sier han.

– Lærerhjertene blør

Lærerne som er tatt ut i streik jobber i hovedsak på videregående skoler, og resten jobber på ungdomsskoler. I tillegg til Utdanningsforbundets medlemmer omfatter streiken noen medlemmer av Norsk Lektorlag og medlemmer av Skolenes Landsforbund. I Oslo kommune ble lærerne enige med arbeidsgiversiden. Der er det ingen streik i skolene.

– Lærerhjertene våre blør når elevene rammes av denne konflikten. Men de rammes hardere når de ikke får lærere som er utdannet til denne viktige og krevende jobben, sier lederen av Utdanningsforbundet Steffen Handal i en pressemelding om opptrappingen.

Han har sagt at det ikke er aktuelt å ta ut lærere fra barneskoler eller medlemmer fra barnehagene.

De skriver på sine hjemmesider at de streiker fordi de mener lærerne i skolen for sjette år på rad er lønnstapere. Utdanningsforbundet er bekymret for at lønningene fører til lærermangel, og viser til at nesten hver femte person som underviser i skolen ikke er lærerutdannet. De mener arbeidsgiversiden ikke tar dette på alvor.

Støtter lærene

Aslak Berntsen Husby er øverste leder i Elevorganisasjonen. Han har også stor forståelse for at lærerne streiker.

– Det er litt trasig at skolen er stengt under skolestart, men det viktigste er at lærerne får bedre vilkår så de kan gi en trygg og god undervisning. Det har de ikke i dag. Vi i Elevorganisasjonen er bekymret for arbeids- og lønnsvilkårene til lærerne. Vi støtter lærerne våre. Streiken har bare pågått i en uke, og den kommer til å bli trappa opp. Hvis lærerne får bedre vilkår vil det gagne de elevene som sitter hjemme nå i det lange løp, sier han.

– Dere støtter lærerstreiken, selv om det går utover elevene. Vil dere legge press på arbeidsgiversiden så det ikke skal gå mer utover elevene?

– Vi synes at KS må møte til forhandlingsbordet. De må komme fram til en enighet som begge parter kan stå bak, og da må KS aktivt møte for å forhandle med lærerne. Nå er elevene hjemme fra skolen, og streiken går ut over dem. Men noen ganger må man også satse på lærerne for å satse på elevene, og det er det som skjer nå, sier han.

KS mener det er opp til Utdanningsforbundet å ta initiativ til å komme seg ut av streiken, ifølge VG.

– Så må riksmegleren se om det er grunnlag for en løsning. Vårt utgangspunkt er at alle andre fagforbund enn de tre lærerorganisasjonene, og alle kommunene, støtter resultatet vi ble enige om i juni. Så handlingsrommet er svært lite, sa arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø til avisen tirsdag.

De mener organisasjonene legger et stort ansvar på skolebarn som allerede har vært gjennom en pandemi.

Lang reisevei

– Her ute i distriktene går ikke bussen så ofte, og mange av elevene har 1–2 timer reisevei til skolen. Det kan være vanskelig å sitte med nye fag etter ferien alene, men det er heller ikke så lett å møtes utenfor skolen når mange bor langt unna. Noen har lappen, men det er ikke så mange som har det i andre videregående, sier Merjem Muratovic fra Mysen.

Hun tror det er ekstra vanskelig for skoleelever å jobbe hjemmefra, fordi de i tillegg har lekser etter undervisning.

– Man kjenner litt på en konstant følelse av stress. Foreldre og søsken drar hjemmefra, og de voksne kan legge fra seg jobb når de kommer hjem. For elever som også må gjøre lekser på rommet er det vanskeligere å skille mellom skole og fritid.

Rektor Lasse Thorvaldsen på Mysen videregående skole forteller at veldig mange av skolens elever har skoleskyssen som det eneste transporttilbudet.

– Vi har for eksempel noen elever som bor i Sarpsborg. Deres eneste mulighet til å komme seg til Mysen er ankomst klokken åtte og hjemreise klokken fire. Hvis de bare skal ha en time på skolen, kan man avtale organisert studiearbeid hjemme hvis eleven ønsker det. Det er det eneste virkemiddelet vi har, sier han.

Den første uka valgte skolen å permittere elever som hadde lang reisevei, og som bare hadde en skoletime å møte opp til.

– Da syntes vi det var urimelig å be dem komme langveis fra og hit, så vi permitterte dem. Det kan vi ikke gjøre, rett og slett fordi det ikke er lov. Statsforvalteren ba oss gjennomføre alle timer hvor vi har lærere på skolen, og det forstår vi. Vi har ikke lov til å endre timeplanen ved å flytte på timer for å skape hele dager for elevene. Det blir ansett som streikebryteri. Det eneste vi kan gjøre er at lærere kan flytte timen til et annet tidspunkt den samme dagen, hvis det passer for andre lærere og andre elever, sier han.

Digital hjemmeundervisning er ikke tillat under streik, men det er organisert studiearbeid. Da får eleven opplegg de kan jobbe med hjemme, og slipper å komme til skolen.

– Det kommer vi til å oppfordre lærerne til å gjøre i de tilfellene der det blir urimelig lang reisevei. Det regnes ikke som fravær, men det må avtales etter elevenes ønske og vi kan ikke pålegge elevene det. Opplegget de skal jobbe med må være godkjent av faglærer eller rektor i forkant, sier rektor.

Etter streiken

Merjem Muratovic ser at selv elever som er gode på skolen slet da de hadde hjemmeundervisning under pandemien, og hun tror mange kan merke det nå også.

– Det kommer an på hvor lenge streiken varer. Skolen må kartlegge hva vi har mista, og så må vi starte derfra. Jeg er heldig fordi jeg gjør det bra på skolen, og har ikke hatt vanskelig for å følge med. Det er ikke alle som opplever skolen sånn. Nå kjenner jeg på et stress om at jeg bør lese mer nå som vi er hjemme, men det jeg leser fester seg ikke noe særlig. Jeg er litt bekymra for de som til vanlig ikke har det så lett på skolen. Det er viktig at de blir sett av lærerne når vi kommer tilbake, sier han.

Rektor Lasse Thorvaldsen sier de så vidt har begynt å tenke på oppstart etter streiken.

– Vi har gjort oss noen erfaringer gjennom pandemien. Hva man bør gjøre er veldig avhengig av faget. Når elevene og lærerne kommer tilbake kan man ikke begynne midt inni, da må vi spole tilbake til start. Sannheten er at jeg ikke helt vet hvordan vi skal tilpasse tapet etter streiken. Det må nok bli veldig individuelt. De negative aspektene blir bare større og større jo lenger den varer, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist