Professor om Nordea-avsløring: – Handler om en banksektor som ikke har kontroll

Nylig ble fem personer pågrepet og siktet for grov korrupsjon under en aksjon mot Nordeas hovedkvarter i Norge på Majorstuen i Oslo. Det var VG som omtalte saken først, og pågripelsene skjedde etter VGs avsløring om såkalte låneagenter som fungerer som mellomledd for mennesker som ønsker lån, men som ikke kvalifiserer for det.

Bakgrunnen er en mistanke om at det er utbetalt 150 millioner kroner i lån basert på uriktig informasjon. En sjette person ble pågrepet senere. Totalt seks av de siktede er eller har vært ansatt i Nordea og Nav. De siktede er løslatt, men siktelsene mot dem opprettholdes, ifølge NRK.

Petter Gottschalk, professor emeritus på BI med korrupsjon og økonomisk kriminalitet som spesialfelt, mener uærlighet i egne rekker en bedriftens eget ansvar, og bare symbol på manglende kontroll.

Når det ikke er noen entydig personlige ofre i saken blir dette en sak han synes banken selv må løse.

– Derfor har jeg lyst til å gå så langt som å si at jeg syns ikke politiet skal bruke tid på en sånn sak, sier Petter Gottschalk til Dagsavisen.

Ikke noe offer

– Vi har avdekket forhold internt som har gjort at vi tidligere i år gikk til politianmeldelse av funnene som er gjort. Forholdene som er avdekket, kan tyde på regelbrudd og knytter seg til utlån av penger, uttalte kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea til VG i artikkelen som ble publisert tirsdag forrige uke.

Banken tar saken alvorlig, forsikret Steffensen:

– Nordea vil aldri akseptere noen form for økonomisk kriminalitet, eller å bli benyttet til handlinger som kan bidra til dette. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet er et høyt prioritert område hos oss. Vi ser på dette med største alvor, og vi har fortløpende dialog med politiet om saken, sa Steffensen.

Petter Gottschalk synes det blir feil å omtale Nordea som et «offer for korrupsjon».

– Her er det banken selv som ikke gjør jobben sin godt nok. Det er jo ikke sånn at banken ikke har regler og rutiner, det er snarere sånn at de sjelden eller aldri blir håndhevet. Folk blir rett og slett ikke kontrollert, fordi det oppfattes som mistillit. Det gjør det trygt, og nærmest fritt fram å begå korrupsjon av denne typen, sier Petter Gottschalk.

– Men om ikke politiet skal bruke tid på slike saker, da blir det i hvert fall fritt fram?

– Banken må passe på selv. Politiets oppgave er å komme inn når det er klare personlige ofre for andres handlinger. Og det er ikke tydelig her. Her er man offer for egne ansatte. På det som er mitt fagområde, altså økonomisk kriminalitet, så skal politiet beskjeftige seg med det jeg vil kalle uskyldige ofre. Og det er ikke banken i denne sammenheng.

Et korrupt land

Den profilerte BI-professoren tviler sterkt på den ferske Nordea-avsløringen kommer til å skape mistillit blant bankens kunder på lang sikt.

– Er bankkunder hos Nordea sårbare overfor den typen kriminalitet som nå er avslørt? Det vil jeg svare nei på. En bank må selvfølgelig kompensere for tap, og da kan kundene bli rammet ved at de får lavere innskuddsrenter eller høyere utlånsrente marginalt. Men denne saken handler om en banksektor som ikke har kontroll, sier Gottschalk.

– Når det gjelder folks tillit så vil de fleste kanskje svare ja på at de har mistet tilliten, men så glemmer man fort og tilliten er tilbake. I tillegg vil bankledelsen si at de strammer inn rutinene. Men, det er jo ikke det som er problemet, problemet er at de fortsatt ikke vil kontrollere folk. Så dette vil bare gjenta seg.

Skyggesiden av tillit

At det blir begått mye mer korrupsjon i Norge enn vi liker å tro, er Gottschalk skråsikker på.

– Grunnen til at det blir avslørt i mindre grad enn for eksempel bedrageri, er at det sjelden er noe entydig personoffer som merker korrupsjonen, og at både bestikker og bestukket vil være tjent med å holde kjeft. Derfor anslår vi at mens det innenfor annen økonomisk kriminalitet er en oppdagelsesrisiko på 1–10 med 10 som mørketall, så anslår vi det er 1–20 eller 30 på korrupsjon, sier Gottschalk.

Når korrupsjon sjelden blir oppklart, så er det ifølge professoren den store skyggesiden av det tillitssamfunnet som vi er så stolte av å ha i Norge.

– Det er mange fordeler med et tillitssamfunn, men ulempen er manglende kontrollering. Vi lever i en kultur der kontroll er mislikt og misforstått. Og i den grad det kontrolleres internt i bedrifter, så kontrollerer man bare nedover – altså ledelsen kontrollerer medarbeiderne. Men hvem kontrollerer lederne? Ingen! sier Gottschalk.

– Det finnes mange eksempler på at bankene ikke rydder opp. Men det er ikke fordi de mangler permer med etiske retningslinjer og vedtekter og så videre, det som mangler er at man av og til stiller kritiske spørsmål til mennesker man har ansvar for.

– Så det bør være mer kontroll?

– Absolutt! Og, det må ikke forveksles med mistillit.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Sissel Hoffengh

Journalist