Prisen på matvarer har økt med 13 prosent: – Forventer at det tas grep

– Har du lagt merke til at det er mye som har gått opp i pris nå?

– Ja, absolutt. For oss vanlige arbeidsfolk som jobber hardt og betaler skatt, så er det veldig merkbart at prisene går oppover. Jeg lurer på hva regjeringen skal gjøre nå for å gjøre det lettere for oss. Jeg forventer at det tas grep snart, sier Musa Sillah til Dagsavisen.

Han har nettopp handlet på dagligvarekjeden Meny på Grønland Torg i sentrum av Oslo.

I snitt økte prisen på matvarer med 2,5 prosent fra mai til juni. Men enkelte matvarer har steget så mye som 34,2 prosent ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Samlet har matvareprisene steget med 13,7 prosent siden juni i fjor.

Uvanlig prisøkning

– Det er uvanlig at matprisene øker så mye i juni måned. Dette fører til at tolvmånedersveksten for prisene på matvarer økte i juni fra et allerede høyt nivå i mai, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Det har nå vært tre måneder på rad med relativt sterk prisvekst, ifølge byrået.

Det er spesielt økte priser på frukt og grønnsaker som trekker indeksen for mat opp i juni.

– Noe av oppgangen vi ser i juni kan skyldes en svekket kronekurs. Prisene på importerte jordbruksvarer steg klart mer enn norske jordbruksvarer den siste måneden, sier Kristiansen.

Importerte jordbruksvarer hadde en prisøkning på 6,5 prosent fra mai til juni i år, mens prisene på norske jordbruksvarer steg med 1,6 prosent.

Kutter ned

Sillah forteller til Dagsavisen at han har kuttet ned på flere matvarer.

– Jeg er veldig glad i å lage mat. Jeg har pleid å bruke mye grønnsaker, ris og salat. Alt dette har steget kraftig i pris, så jeg blir nødt til å tenke litt annerledes når jeg skal lage mat. Både fisk, kylling og biff er blitt dyrere nå. Vi vanlige arbeidsfolk har ikke råd til så mye av det nå, så det blir det mindre av, sier han.

– Hvordan synes du det er at mat – som alle trenger, er gått så mye opp i pris?

– Det handler om folkene på Stortinget. Hvilken endring kan de sørge for, for oss vanlige folk som jobber? svarer Sillah.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) ble intervjuet av VG i slutten av juni i fordi eksperter fryktet at en kurv med norske jordbær kunne komme til å koste opp mot 80 kroner. Borch svarte at man i dag dessverre ser en generell prisøkning på en rekke matvarer.

– Dette ser vi også i våre naboland. Det er en del av markedet, og så er det viktig at vi har fokus på at de som produserer jordbær får mer igjen av det som produseres, sa Borch til VG.

– Det at prisen på matvarer øker er et resultat av både prisen på arbeidskraft og den norske kronen. Det er dessverre en naturlig del av det som skjer i verden, sa Borch.

10-punktplan

I februar i år la regjeringen fram sin 10-punktplan for å sikre bedre utvalg og lavere priser i norske matbutikker.

– Mat er noe du må ha. Og for folk med anstrengt økonomi, er økende matpriser noe som slår direkte inn i hverdagslivet. Det er for mange historier nå om folk som sliter med å få endene til å møtes. Særlig er det vondt å se når rammer barn og eldre, statsminister Jonas Gahr Støre til NTB i forbindelse med fremleggelsen av planen i februar.

De vil blant annet undersøke hvordan prisene blir til.

Prisveksten på matvarer er enda kraftigere i en rekke europeiske land. Fra april i fjor til i år, steg prisen på matvarer i Ungarn med hele 38,5 prosent ifølge EUs statistikkontor Eurostat.

I en fersk undersøkelse fra Eurostat svarer 44,6 prosent av de spurte i Bulgaria at de ikke har råd til et ordentlig måltid annenhver dag. Et ordentlig måltid defineres som et måltid som inneholder enten kjøtt, fisk eller et vegetarisk alternativ.

Litt under 25 prosent av befolkningen i Frankrike og Tyskland svarer det samme, og i snitt svarer 19,7 prosent av EUs befolkning at de ikke har råd til et ordentlig måltid.

I en rekke EU-land har de som følge av prisveksten på matvarer innført ulike former for makspris på enkelte matvarer for å bremse prisveksten, skriver nettavisen E24.

Tenker på småbarnsfamilier

Mary Seim har handlet på en av Grønlands grønnsakhandlere i Oslo. Det gjør hun oftere nå som prisene på frukt og grønt har steget.

– Jeg tror det meste er blitt dyrere. Jeg pleier å kjøpe mange basisvarer og ser at prisene på alt er gått opp. Jeg pleier særlig å kjøpe mye gulrot og epler, og der ser jeg at prisen er gått veldig mye opp.

Prisen på epler har ifølge SSB steget med 13,8 prosent i månedsskiftet mai-juni.

– Frukt- og grønnsakhandlere er ikke alltid billigere, men ofte. Før pleide jeg nok som regel bare å handle der på søndager og hvis jeg skulle ha en vare de ikke solgte i dagligvarehandelen, sier hun.

– Heldigvis har mannen min en god jobb, men hvis jeg hadde vært en aleneforelder med 3–4 barn, så hadde det vært helt umulig. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det. Jeg føler meg bare veldig heldig for at det går bra for oss. Vi kommer veldig nær ned til 0 hver måned, men vi klarer oss, sier Seim til Dagsavisen.

– Det er også mange sunne ting som er blitt dyrere – som frukt og grønnsaker, hva tenker du om det?

– Jeg har diabetes, så det gjør det ikke veldig lett for meg. Jeg kan ikke bare kjøpe ultraprosessert mat, jeg må lage maten fra bunnen av. Jeg lager mye av maten de selger på restauranter, som thaimat, hjemme nå. Det er blitt så dyrt å spise ute, så vi har kuttet ned på det, sier hun.

– Dårlig politikk

Sigrid Standahl har nettopp handlet på Rema 1000 i Oslo sentrum. Hun har merket seg at prisen på kjøtt og ost har steget mye det siste året.

Ifølge SSB har prisen på ost steget med 11,4 prosent siden juni i fjor. Svinekjøtt har steget med 21,5 prosent det siste året, og prisen en rekke kjøttprodukter har også steget.

– Jeg er mye mer prisbevisst nå, og jeg har begynt å unngå å kjøpe ting. Jeg kjøper ikke paprika til 109 kroner kiloen, sier hun til Dagsavisen.

– Paprika er jo sunt, hva tenker du om at du må unngå det nå?

– Det er trist. Det synes jeg er skikkelig dårlig politikk rett og slett. De kan heller øke prisen på brus og kaffe. Dette går ikke så hardt utover meg fordi jeg ikke har så lite penger, men jeg vet om folk som unngår å spise en ordentlig middag. Det synes jeg er hjerterått, sier Standahl.

– Sluttbrukeren betaler

Hun forteller at hun også har tenkt mye på det norske merverdiavgift-systemet i det siste. Merverdiavgift eller moms er en avgift på kjøp og salg av varer og tjenester som næringsdrivende eller bedrifter krever inn fra kundene sine på vegne av staten. Den generelle momssatsen er 25 prosent, og for matvarer er det 15 prosent.

– Det er sluttbrukeren som betaler, og det går også ut over dem som har minst penger. Det synes jeg rett og slett er dårlig politikk. Mat er nødvendig. Jeg vil tro at særlig store barnefamilier vil merke det godt. De er nok ikke så annerledes enn meg, og lar også kanskje være å kjøpe inn paprika når den er blitt så dyr, sier hun til Dagsavisen.

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist