Politikere presser på om lokal mat, peker på vedtak i Agder

Tidligere denne uken meldte RA at Kommunedirektøren i Stavanger mener lovverket hindrer politikerne å vedta et krav om at 50 prosent av mat innkjøpt av Stavanger kommune skal være produsert lokalt. Samtidig har fylkespolitikerne i Agder vedtatt krav om at minst 50 prosent av råvarene, beregnet etter kostnader, skal hentes fra Agder.

Leder i Utvalg for miljø og utbygging (UMU), Rune Askeland (MDG), tok opp saken i utvalgets møte i juni, i etterkant av at formannskapet i mars behandlet skolematordningen, og da etterlyste mer kortreist og lokalprodusert mat.

Utelatt i utredning

I forslaget fra Askeland etterlyses muligheter for mer lokal mat innkjøpt av kommunen, og der det henvises konkret til det kravet Agder-politikerne har vedtatt. Agder-vedtaket er ikke nevnt i Kommunedirektørens nye saksutredning.

Nå vil Askeland vite hvorfor, og opplyser til RA at han har sendt inn et formelt spørsmål om utelatelsen.

– Jeg vet ikke hvorfor Agder-vedtaket er utelatt, men det ville det vært naturlig at Kommunedirektøren foretok en konkret vurdering av dette vedtaket, og det er litt spesielt at det ikke er gjort. Jeg stoler på at det har vært gjort en grundig saksutredning i forkant av vedtaket i Agder, sier utvalgslederen til RA.

– Optimistisk

Askeland gjør det klart at et krav om innkjøp av lokal mat er høyt prioritert for ham.

– I og med at det finnes et tydelig vedtak i Agder fylkeskommune, er jeg optimistisk til at vi skal få vedtatt et krav om lokalt innkjøp i Stavanger kommune også. Det vil være svært viktig både for lokalt næringsliv og for bønder i distriktet. Hvis vi ikke får et klart svar på hvorfor Agder-vedtaket er utelatt, får vi heller sende saken tilbake for ny behandling, sier Askeland.

– Stor innkjøpsmakt

Han er opptatt av både den næringsmessige og den miljømessige virkningen av å handle mer lokalt.

– Innkjøpsmakten i kommuner og fylkeskommuner er stor, det brukes høye summer på mat og andre innkjøp. Kvaliteten på den lokale matproduksjonen er svært god, og jeg vil mye heller at vi kjøper inn tomater fra Finnøy enn tomater fra Spania, sier Askeland.

Krever dokumentasjon

Her er vedtaket som enstemmig er vedtatt i Agder fylkeskommune: «Mat som serveres i kantiner og på møter og arrangementer i regi av Agder fylkeskommune skal ha en tydelig tilhørighet til regionen. I praksis betyr det at innen 2025 skal minst 50 prosent av råvarene, beregnet ut fra kostnad, hentes fra Agder. Det skal også legges til rette for at kunnskap om opprinnelse kan formidles ved servering. Dersom det ikke har vært mulig å oppnå denne andelen, må det dokumenteres at forespørsel er sendt og at leveranse har en så stor andel lokale råvarer som mulig».

– Skal ta lærdom

UMU-representanten Birger Wikre Hetland (Sp) tok i RA torsdag sterkt til orde for å få på plass et Stavanger-vedtak om krav til matinnkjøp lokalt.

– Det politikerne i Agder gjør, er å drive politikk slik politikk skal utføres. Det skal gjøres gode vedtak, og så skal administrasjonen sette dem ut i livet. Vi i Stavanger skal ta lærdom av vedtaket, og forsøke å samle flertall for et vedtak om 50 prosent lokalt innkjøpt mat, på samme måte som i Agder, sier Hetland til RA.

– Vil jobbe videre

Direktør for bymiljø og utbygging, Leidulf Skjørestad, framholder at administrasjonen setter pris på det politiske engasjementet for å få mer lokalt innkjøpt mat på kommunale bord.

– Vi er glade for oppmerksomheten på og ønsket om mer innkjøpt lokal mat, og mener det er bra at vi får en overordnet politisk diskusjon om dette. Vi peker også på vi i de kommende anbudsprosessene vil prøve å få til mer innkjøp av lokalprodusert mat. Vi har sagt at vi ønsker å jobbe videre med dette, sier Skjørestad.

Han viser også til at administrasjonen ønsker å lage en temaplan for valg av råvarer og hva mattilbudet skal bestå av, for å gi et bedre grunnlag for politiske vedtak.

– Kompliserte forhold

– Samtidig forsøker vi å beskrive virkeligheten, for eksempel at sterke miljøkrav kan være motstridende til andre politiske hensyn. Vi har også avtaler med leverandører som vi må ta hensyn til. Det er kompliserte forhold i grossist- og leverandørleddene. Dessuten er det ofte slik at jo mer kompliserte og krevende anbudene er, jo vanskeligere er det for småbedriftene å nå fram, sier Skjørestad.

– Men mens Agder-vedtaket er konkret nevnt i det politiske vedtaket fra juni, er det Trøndelag fylkeskommunes vedtak som blir omtalt i saksdokumentene til UMU nå?

– Vi oppfatter at Trøndelag har kommet lenger i arbeidet. Vedtaket i Agder gjelder kun kantinemat og mat på møter. Kantinedrift er en veldig liten del av innkjøpene sammenlignet med sykehjem og skolemat. Vi har vært opptatt av all matproduksjon. Derfor har vi også hentet erfaringer fra Trøndelag, sier Skjørestad.

– Inspirasjon for andre

Agder-vedtaket er for øvrig omtalt i rosende ordelag i publikasjonen «Fylkesnytt» i regi av Statsforvalteren i Agder, der det heter at «Sammen med andre tiltak i vedtaket viser Agder fylkeskommune en betydelig vilje til å gå foran som aktør på dette området og være til inspirasjon for andre.

Tiltakene vil øke bevisstheten om lokalproduksjon og opprinnelse av mat og drikke til et bredt publikum. Erfaringer fra planlegging og gjennomføring blir verdifulle for andre offentlige aktører som vurderer tilsvarende satsinger», heter det i oppsummeringen, som også er viderebrakt på Landbruks- og matdepartementets offisielle nettsider.

Stein Roger Fossmo

Journalist