- Politiet skal ikke løpe etter slitne 
narkomane

- Politiet skal ikke løpe etter slitne narkomane for å pynte på oppklaringstallene sine. Jeg skjønner at det er fristende for å gi inntrykk av rask saksbehandling og å øke oppklaringsprosenten, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch til Dagsavisen.

Nå sender det øverste leddet i påtalemyndigheten i Norge ut et nytt signal om at politiet ikke skal prioritere jakten på narkomane, men heller sette inn støtet mot bakmennene. Busch vil at politiet skal prioritere etterforskning av grov narkotikakriminalitet med internasjonale forgreininger, framfor å pynte på oppklaringsstatistikken med å jakte på rusavhengige som sliter på gata.

Busch legger til at politiet skal være til stede i miljøene ikke minst for å hindre nyrekruttering, men det er ikke der han vil at politiet skal sette inn støtet. Som politimester Hans Sverre Sjøvold uttrykte seg da han la fram kriminalitetsstatistikken for Oslo forrige uke:

- Det går an å skape orden i byen uten å følge straffesporet.

Mottas med glede

Blant dem som arbeider med narkomane, mottas signalene fra riksadvokaten med glede.

- Riksadvokatens formaning til politimestrene er som musikk i våre ører, sier Kirsten Frigstad, virksomhetsleder i «24 Sju».

«24 Sju» er et døgnåpent helse- og velferdstilbud i Tollbugata i Oslo for de mest utsatte rusmiddelavhengige og drives av Kirkens Bymisjon.

- Jeg kan ikke fatte og begripe at politiet prioriterer å ta de bostedsløse og minst ressurssterke. Det gjør samfunnet til deres verste fiende og det blir vanskeligere for oss å bygge tillit også. Byrådets politiske målet er «rengjøring» og å rydde dem vekk fra sentrumsgatene. Det er strutsepolitikk. De som befinner seg i sentrum har ingen bydel, sier Frigstad.

Raske oppklaringer

I fjor ble det registrert om lag 50.000 anmeldelser av narkotikaforbrytelser i Norge. Selv om disse forbrytelsene utgjør 18 prosent av alle de anmeldte forbrytelsene, står de for 37,4 prosent av alle oppklarte saker. Narkotikasaker trekker altså opp oppklaringsprosenten for gjennomsnittet av alle anmeldte forbrytelser.

- Tallene viser at politiet er avhengig av narkotika for å levere gode nok tall. Politiet lever ellers ikke opp til de politiske målene som er satt for å oppklare volds- og vinningsforbrytelser, sier Arild Knutsen, leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk.

Han mener det er klart enklere å gå på kriminalitet som ikke rammer noen andre enn å etterforske kompliserte saker med mange involverte og internasjonale nettverk.

- Det særnorske i Oslo er at selv om politiet er til stede i de områdene av sentrum med flest personran, følger de ikke med. De står med ryggen til og er mer opptatt av å ta små mengder hasj, sier Knutsen og viser til nærmere 15.000 anmeldte lommetyverier i Oslo i fjor.

Tror ikke på endring

I Oslo sentrum er det få narkomane ute i gatene i det iskalde været. Vinterkulde og snø innbyr ikke til å drive gatelangs disse dager. De fleste holder seg innendørs, eller haster fra et varmt sted til et annet.

Dagsavisen møter en =Oslo-selger, som holder stand i kulda. Mannen tror ikke de nye signalene vil føre til annen holdning fra politiet.

- Jeg har liten tro på at politiet skal slutte å jage oss brukere, sier magasinselgeren.

I snøføyka legger han til at han ikke tror politiet vil slutte å gå etter narkomane.

- Dette er blitt sagt mange ganger før, og det kommer til å bli sagt igjen. Selv er jeg blitt trakassert mange ganger av politiet, sier han og haster videre.

Både for å holde varmen og tjene penger.

nina.johnsrud@dagsavisen.no

Flere saker

I 2013 ble det anmeldt om lag 50.000 narkotikaforbrytelser 50.000. Mens 85 prosent av narkotikaforbrytelsene regnes som oppklart, er bare 15 prosent av vinningsforbrytelsene oppklart.

Antall anmeldte narkotikaforbrytelser økte i 19 av de 27 politidistriktene i fjor - med totalt 3.500 saker. Romerike politidistrikt, Agder, Rogaland og Telemark politidistrikt står alene for tre fjerdedeler av økningen.

Økningen skyldes anmeldelser som avgjøres med bøter etter legemiddelloven. For de groveste forbrytelsene med mer enn seks års strafferamme er det en markert nedgang i anmeldelser.

Kilde: Riksadvokaten og Politidirektoratet