Polarnatta senket seg over Berlin

BERLIN (Dagsavisen): Filmfestivalen i Berlin drar seg mot slutten, men applausen som møtte «Nåde» («Gnade») lover godt i en festival som ikke har vist noen åpenbare vinnerkandidater. Glasners film har både historien, skuespillet og ikke minst Hammerfest i mørketiden på sin side. Egentlig skulle han latt historien om skyld og tilgivelse finne sted i København, ut fra den norske produsenten Kristine Knudsens opprinnelige manus, men Glasner så en annen mulighet.

- For noen år siden dro jeg til Norge på en privat reise. På den ene siden er landskapet helt nord i Norge veldig ugjestmildt, i hvert fall hvis du er menneske. Landskapet vil ikke ha mennesker der. Samtidig så jeg alle husene ved vannkanten. Hvorfor bor det folk her, hvordan kan det bo folk her? Jeg fant det svært interessant, men på det tidspunktet hadde jeg ingen historie, kunne Glasner fortelle på pressekonferansen i går.

Et nytt liv

«Nåde» handler om det tyske paret Niels og Maria, spilt av Jürgen Vogel og Birgit Minichmayr, og deres sønn som søker ei ny framtid sammen i Hammerfest. Det er januar og mørketid, og de finner seg til rette med jobb, skole, isfiske - og for Niels‘ del også utroskap med arbeidskameraten Linda. Hun spilles av Ane Dahl Torp, som sammen med Maria Bock, Stig Henrik Hoff og Iren Reppen har de største norske rollene i filmen. Gravide Torp kunne ikke komme til Berlin i går, fortalte Vogel fra scenen, men presenterte sjenerøst de tre øvrige norske skuespillerne.

I filmen kjører Maria på noe langs veien i mørket. Hun får panikk og stikker av. Ei 16-årig jente blir dagen etter funnet død i snøen. Niels og Marias vaklende samvittighet blir så veien inn i et personlig drama mens lyset langsomt kommer tilbake. Og lys, mørke og mektig natur spiller jevnbyrdige hovedroller i den 130 minutter lange filmen som preges av Glasners åpenbare forelskelse i det storslåtte scenariet, også på et psykologisk plan. Han hadde dessuten god hjelp fra det norske filmteamet.

- Vi er ikke de første som lager film under disse forholdene, nordmenn vet jo særlig godt hvordan de skal beskytte utstyret. Men for skuespillerne er det forskjell - hvordan skal de frambringe replikkene når leppene fryser, sier Glasner, og støttes av sin faste skuespiller Jürgen Vogel.

- Det var ikke så mye hva replikken skulle inneholde, men hvordan man skulle si den. Det var svært interessant, svært ekstremt. Mørket var utfordrende, men dette er likevel en av de morsomste filmene jeg har vært med på. Vi festet masse med teamet, og til og med jeg måtte lære meg norsk om kveldene, sier Vogel og ler.

Likevel var det Birgit Minichmayr som høstet mest applaus i går for sine replikker - på norsk.

- For meg lå utfordringen i mørket, det gikk inn på meg på et vis. Og kulda på toppen av det. Det var en utrolig opplevelse å være der oppe og lage denne filmen, og jeg snakker også norsk. Matthias og jeg følte at jeg skulle lære norsk så godt at jeg kunne improvisere på det - og etter sju uker og to lærere var jeg i stand til det. Det er et vakkert språk og ikke så vanskelig som man skulle tro, sier hun, og høster bifall fra både norske og tyske journalister, hvorav sistnevnte flokk er spesielt opptatt av mørket.

- Filmen er en reise mot lyset. Hver dag blir det lysere, solen kommer så vidt opp over horisonten, og det er en kontrast til substansen i selve historien. Filmen ble derfor skutt i kronologisk rekkefølge, og selv vi som filmteam følte påvirkningen av lyset som kom, sier Glasner, som også var svært klar over at nordmenn og tyskere har en helt spesiell historie sammen i Hammerfest.

- Jeg tenkte faktisk mye over om jeg skulle inkludere krigen eller ikke. Hammerfest ble totalt jevnet med jorden av tyskerne i 1945, og etter krigen ble den bygget opp igjen med tysk hjelp. Jeg var i Hammerfest noen ganger før vi begynte filmen og snakket med folk. Jeg fikk følelsen av at tilgivelsen er til stede der gjennom bevisstheten rundt det som skjedde. Jeg trengte ikke engang å lage referanser til dette i filmen fordi dette ville overskygget selve historien, sier Glasner.

Tyske favoritter

Matthias Glasner bidrar også til at hovedkonkurransen på Filmfestivalen i Berlin har et sterkt tysk heat. Han er en regissør man på forhånd hadde store forhåpninger til, etter «Den frie viljen», og tilhører en nyetablert tysk regissørgenerasjon som gjør seg kunstnerisk gjeldende internasjonalt. I hovedkonkurransen har han følge av nye filmer fra Hans-Christian Schmid og Christian Petzold, og det er sistnevntes fluktdrama «Barbara», fra det gamle Øst-Tysklands 1980-tall, som er festivalens definitive kritikerfavoritt når det nå er to dager igjen. For første gang er fargene riktig stilt inn på en epoke som gjerne blir framstilt grå og trist, i et drama om det å finne viljen til å flykte som blir like intenst som en thriller.

I en uke har film fra hele verden vært gjenstand for nitid gransking, både av hjemmepublikum i Berlin, nær 4.000 journalister og kritikere og juryen som ledes av kritiske Mike Leigh. Hva han til slutt velger å forgylle med en bjørneklem, vet vi ikke før sent i morgen kveld, men noen titler utpeker seg som aktuelle. Ursula Meyers franskspråklige «Sister» må framheves, om en 12-åring som bor i landsbyen nedenfor et luksuriøst skianlegg i alpene og livnærer seg selv og søsteren gjennom å stjele skiutstyr fra turister. Portugisiske «Tabu» av Miguel Gomez gjør krav på oppmerksomhet fra juryen, en eksperimentell historie om oppdagelsen av gammel kjærlighet, i likhet med det episke kinesiske mesterforsøket «White Deer Plain», laget av Wang Quan’an, som vant Gullbjørnen for et par år tilbake med «Tuyas bryllup». Hans tre timer lange konkurransefilm handler om revolusjon og kjærlighet på den kinesiske landsbygda i brytningstida mellom om lag 1910 og fram til japanernes invasjon på 1930-tallet. Et apropos er at filmen har en stemning, en komposisjon og en filmatisk visjon i seg som minner om Terrence Malicks regihånd. Det samme har også «Nåde», noe som i bakspeilet vitner om at en litt blek Berlin-årgang filmatisk sett vil sette spor etter seg, med polarnatta som følge.

mode.steinkjer@dagsavisen.no

Mode Steinkjer

Kulturredaktør i Dagsavisen