Polarekspedisjonens grufulle skjebne

Seks generasjoner etter at det skjedde, fortelles fortsatt historiene. Om tause skikkelser som plutselig dukket opp i isødet. Om menn som var mer døde enn levende, med tomme øyne og blåaktig hud. «De var ikke lenger mennesker», forteller inuittene.

I én beretning trakk de mystiske mennene på en jolle og et par sleder, mens de stabbet seg framover i det golde landskapet. I en annen fortelles det om en død mann som ble funnet med smykker festet til ansiktet sitt, kanskje var han drevet av vanvidd, kanskje rammet av delirium.

Den mest rystende historien handler om tre tause og utsultede menn som kom til en inuittleir. Inuittene bygget iglo til dem, tente et bål og tilbød mennene mat. Da inuittene kom tilbake for å se til dem, fant de tre lik i igloen. Maten var urørt. Men mennene hadde forsøkt å spise hverandre.