– Poenget med tegningen før var hva tegningen gjorde med leseren, ikke hva jeg som tegner mente

– Jeg har ikke rukket å treffe vår nye redaktør, Andreas Heen Haaland-Carlsen ennå, da jeg jobber utenfor kontoret, men han har vist utrolig gode redaktør-reflekser. Han tok kontakt med meg med en gang kritikken og PFU-klagen kom etter illustrasjonen min.

Siri Dokken treffer Dagsavisen på Stortinget onsdag, hvor hun, sammen med ni andre avistegnere, skal gjøres stas på. Onsdag åpnet en utstilling med avistegninger fra det siste året på Stortinget. Tegningene, som vil henge i gangen ved stortingsrestauranten fremover, illustrerer ulike politiske saker i året som har gått.

For ikke mange dager siden, ble Dokken for første gang klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU), for en tegning av USAs president Joe Biden og Israels president Benjamin Netanyahu. Pressens Faglige Utvalg (PFU) avviste klagen kontant.

– Støtte fra redaktør er sånne ting som tegnere ikke tar for gitt mer, sier hun.

Under pandemien var Dokken flue på veggen på et seminar for amerikanske avis-tegnere.

– Det er så mye trusler og farlige greier. Det kommer fra alle hold. De ble spurt om de meldte fra om truslene til redaktørene, og de svarte: «Er du gæren? Da mister vi jobben».

– Leseren skal tenke selv

Dokken har 30 års erfaring som avistegner for Dagsavisen, og har karikert alskens statsledere og andre mektige mennesker utallige ganger. Dette er første gang noensinne at hun er klaget inn til PFU.

– Jeg har mistet litt troen på at man kan få forklare seg. Om man prøver si noe som helst, så blir det litt sånn selvantennelig, sier Dokken, og fortsetter:

– En satirisk tegning er ikke ute etter å bare provosere. Det er ikke målet mitt. Det jeg gjør, er at jeg prøver å få tak i leseren ved å bruke humor, drama og provokasjon for å lokke leseren inn i et resonnement som kanskje er mangetydig.

Hun sier at hensikten er at leseren skal ta seg en runde – og tenke selv.

– Det jeg ser nå, er at det virker som folk i mye mindre grad er villige til å gå den runden. Debatten er blitt veldig binær. Jeg merker det selv. Jeg er ikke mye i sosiale medier, men jeg blir også nølende til å gå motstandere i møte, eller reagere på noe.

Hun forteller at hun i økende grad har merket at folk vil presse ut av henne hva hun mener med tegningene.

– Det skjedde ikke tidligere. Poenget med tegningen var hva tegningen gjorde med leseren, ikke hva jeg som tegner mente. Folk vil visst ikke ta den jobben selv mer. Nå vil de vite hva jeg er ute etter, og så kan de avvise tegningen eller være enige. Da har ikke jeg så mye arbeidsrom mer.

Dokken viser til at satire har fire funksjoner. Løpende maktkritikk, for å vise støtte til noen og vise at de ikke er alene om å mene noe, å prøve å påvirke de som ikke har bestemt seg, og å påvirke de som har inntatt en holdning en gang for alle, og rett og slett har sluttet å tenke.

– Slik som det er nå, er jeg redd for at vi alle ender med å preike til menigheten. Og da får vi ikke det nedslaget vi håper på å få.

Tidligere president i USA, Barack Obama, advarte nylig mot sosiale mediers skreddersydde nyheter og algoritmer – og kalte det en trussel mot demokratiet.

– Tror du det har en sammenheng med det du snakker om?

– Jeg tror det forandrer oss som lesere. Vi blir ikke værende i et resonnement eller en refleksjon lenger, vi bare avviser eller bifaller, og så er vi ferdig med det. Våre allerede inntatte standpunkter bevares – og så skjer det ingenting. Jeg snakket med en kollega tidligere i dag, som hadde en sjef som sa at avistegninger ikke var klikk-vennlige. Men det er jo mye som ikke er klikk-vennlig. Analyser, komplekse politiske ting, forskning, utenriks er heller ikke klikk-vennlig. Da sitter vi alle igjen med bilder av valper til slutt. Å si at noe ikke er klikkvennlig, får meg til å stille spørsmål tilbake: Skal vi faktisk jobbe redaksjonelt ut fra det?

– Så vi vil ikke finne Siri Dokken på TikTok?

– Nei, det blir ikke noe TikDokk på meg.

Les også: Hvor er sinnet ditt, Eide?

– Faste metaforer i verktøykassa

Og nå er en av Dokkens mange satiretegninger av statsledere avduket på Stortinget – en av tidligere statsminister Erna Solberg som buktaler ektemannen sin Sindre Finnes – illustrert med at Finnes utgjør hennes ene hånd.

– Tegningen min av Biden og Netanyahu og tegningen min av Solberg og Finnes har en direkte parallell. De bruker akkurat samme metafor – en metafor jeg har brukt utallige ganger. Det er faste metaforer i verktøykassa mi. Dette er bilder av statsledere. Etnisitet og annet er ikke relevant i denne sammenhengen.

Hun fortsetter:

– Det finnes folk som tar jobben med å slå ned på alt som kan bidra til å øke en konflikt. Noen tolker den jobben som at de skal rope alarm ved en slik tegning. Min jobb er en helt annen jobb. Jeg kan faktisk ikke la meg affisere av det på det nivået der.

– Er du bekymret for at ytringsfriheten til dere tegnere nå er innskrenket?

– Tenk så heldig jeg er som har en ansvarlig utgiver. Veldig mange satiretegnere jobber utenfor redaksjonen. Og de står alene. Klart det er en innmari mye tøffere jobb. Jeg er en av de siste heldige.

– Hvordan kjennes det å få rammet inn maktkritikk på Stortinget i dag?

– Jeg synes Fredrik Skavlan sa det bra, da han sa at det nesten tar brodden av oss, at vi står her og får servert kake. Men det er jo også en demonstrasjon utad fra Stortinget, overfor resten av samfunnet. At dette skal tåles, sier Dokken.

Hun sier at det maktkritikk hun driver med.

– Jeg må kunne kritisere statsledere. Jeg bruker et visuelt språk. Den verktøykassa kan jeg ikke gi fra meg, avslutter Siri Dokken.

– Avistegninger, som kritiserer og harselerer, er ytringsfrihet i praksis. Tegningene har en naturlig plass i Stortinget, og vi som er politikere må tåle å bli gransket med avistegnernes blikk. At mange av karikaturene handler om habilitet, er lett å forstå, sier stortingspresident Masud Gharahkhani om utstillingen i en pressemelding.

De andre avistegnerne som er stilt ut er Herbjørn Skogstad (Bergensavisen), Hilde Thomsen (Dagens Næringsliv), Gina Gylver (Vårt Land), Morten Mørland (VG), Egil Nyhus (Politisk Analyse), May Linn Clement (Dag og Tid), Fredrik Skavlan (Aftenposten) Knut Høihjelle (Namdalsavisa) Fadi Abou Hassan (Fadi Toon).

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Kari Kristensen

Journalist i Dagsavisen