Plastforhandlinger mot slutten: – Noen land vil ikke ha en avtale

– Det er noen oljeproduserende land, som for eksempel Saudi-Arabia og Russland, som ikke vil ha en avtale, eller som ønsker at den bare adresserer avfallshåndtering. Dette vil ikke løse krisa, siden det er produksjonen og forbruket av plast som er for høyt. Avfallshåndtering er del av en god avtale, men kan ikke være løsningen alene, sier Eirik Lindebjerg, leder for internasjonal plastpolitikk i WWF.

– Hva er årsaken til disse landenes motstand?

– Plastproduksjon er en viktig del av økonomien til flere av disse landene, og de er bekymret for at strenge tiltak vil få negative konsekvenser for dem, svarer Lindebjerg.

Plast i hjernen

Lindebjerg er nå i Busan, hvor sluttforhandlingene om plastavtalen skal pågå i enda noen dager.

Det var i mars 2022, etter intense forhandlinger under FNs femte miljøforsamling i Nairobi i Kenya, at verdens land ble enige om å få på plass en rettslig bindende global avtale innen utgangen av 2024, for å få bukt med den kraftig økende plastforurensningen.

Bare i løpet av perioden 2000-2019 ble verdens produksjon av plast fordoblet til 460 millioner tonn i året. Samtidig er det bare 9 prosent av plastavfallet som blir resirkulert, ifølge en rapport fra OECD.

Konsekvensen er at det finnes plast – og mikroplast, bokstavelig talt over alt – til og med i blodet vårt og hjernene våre, skrev nettstedet forskning.no i september.

Daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) ledet FNs femte miljøforsamling i 2022.

– Resultatet fra Nairobi er det mest betydningsfulle som har skjedd for miljøet siden Parisavtalen ble vedtatt i 2015, uttalte han da.

Les også: Engangskoppene skal vekk: – Oslo bør bli best i klassen (+)

– Snu utviklingen

Nå er det utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) som på Norges vegne skal sørge for å bringe sluttforhandlingene i Busan vel i havn .

– Plastforurensing er et voksende problem verden over. Norge vil jobbe for en forpliktende global avtale som kan snu denne utviklingen, sa Tvinnereim da forhandlingene startet i Busan mandag.

– Uten nye, effektive tiltak vil plastproduksjonen kunne øke med to tredeler, plastforurensningen nesten dobles og CO2-utslippene fra plast øke med 63 prosent de neste 20 årene.

Det sa Tvinnereim – med henvisning til en rapport fra Nordisk ministerråd, da Dagsavisen snakket med henne i april.

Av denne rapporten går det også fram at med nye globale regler kan plastforurensningen reduseres med 90 prosent og plastproduksjonen med 30 prosent, innen 2040.

Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)

– Opprettholde ledertrøya

– Hva håper dere i WWF kommer ut av sluttforhandlingene i Busan?

– Vi håper på en ambisiøs og juridisk bindende avtale som inkluderer forbud mot unødvendige og skadelige plastprodukter, krav til design av plastprodukter, en sterk finansieringsmekanisme, og at avtalen kan videreutvikles over tid, svarer Eirik Lindebjerg.

– Hvor stor er sjansen for en slik avtale med tanke på hvordan forhandlingene har forløpt så langt?

– Et flertall av verdens land støtter en ambisiøs og juridisk bindende avtale, noe det også har vært bred oppslutning om gjennom hele forhandlingsprosessen. Nå må verdens ledere innfri løftene de har gitt.

– Kan utviklingsministeren bidra til at det ender med en plastavtale slik dere vurderer at den må være?

– Tvinnereim tar med seg et sterkt og ambisiøst mandat inn i forhandlingene siden Norge leder Høykoalisjonen for en global plastavtale sammen med Rwanda, og er progressiv i forhandlingene. Det er derfor viktig at Norge opprettholder ledertrøya også i innspurten og ikke går på kompromiss med egne ambisjoner.

Les også: Ekspert om Trumps trusler: – Kan bli et «mini-Nato» i Nord-Europa (+)

– Rammes aller hardest

– Hva skjer etter at avtalen er undertegnet?

– Etter vedtaket i Busan må avtalen ratifiseres av hvert enkelt land før den implementeres. Med en ambisiøs plastavtale og målrettede tiltak, kan vi redusere mengden plast som havner på avveie med opptil 90 prosent innen 2040, svarer Lindebjerg.

Han henviser i den anledning til den samme rapporten som Tvinnereim viste til da hun snakket med Dagsavisen i vår.

– Men hvor raskt vi ser resultater, avhenger av hvor handlekraftige landene er i implementeringen, tilføyer Lindebjerg.

– Hvem vil først og fremst nyte godt av en ambisiøs plastavtale?

– Alle. Med en ambisiøs avtale vil vi få globale regler som sikrer at det produseres mindre engangsplast, og at plasten som produseres kan resirkuleres og gjenbrukes. Dette er tiltak som gjør at mindre plast havner i naturen. En god avtale vil også inneholde en finansieringsmekanisme som hjelper utviklingsland med å implementere den.

– Plastforurensning er et globalt problem som har store konsekvenser for mennesker og natur verden over. Vi vet imidlertid at det er lav- og mellominntektsland som rammes aller hardest av plastforurensningen. De fattigste landene har hele ti ganger så høye kostnader tilknyttet plast som høyinntektsland.

Les også: Kommunale boliger: – Det er stadig bråk, det er vold og mye fyll

– Har innført tiltak

– Hvordan vil plastavtalen kunne påvirke oss som bor i Norge?

– Gjennom EU- og EØS-samarbeidet har Norge allerede innført flere tiltak – som å forby enkelte unødvendige engangsprodukter i plast, svarer Lindebjerg.

– Det er likevel rom for å gjøre mye mer, fortsetter han.

– Norge bør innføre en skatt på plastemballasje og produsentansvar for alle plastprodukter. Det er viktig at prisen for plastprodukter reflekterer den faktiske kostnaden samfunnet vårt har gjennom produksjon, forbruk og avfallshåndtering.

Les også: Lars West Johnsen: Israel har gjort sitt for å begrave dem for alltid

Les også: Tajik takknemlig for tiden i politikken: – Jeg vinner et annet liv

Les også: Her trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen