Øvstegård (SV) reagerer på rapport om skeive flyktninger: – Urovekkende

– Her er det mangel på både kompetanse og tillit, sier stortingsrepresentant Freddy Øvstegård (SV).

Folk som er skeive og i tillegg har minoritetsbakgrunn i Norge, ofte som flyktninger, opplever å møte flere barrierer samtidig. Enda verre blir situasjonen deres av at flere ledd i det norske mottaksapparatet mangler kompetansen de trenger for å gi dem hjelpen de søker, ifølge Imdi-rapporten «På leting etter trygghet».

Rapporten, basert på en kvalitativ studie der 15 personer fra åtte kristne og muslimske landbakgrunner er dybdeintervjuet, viser blant annet at skeive flyktninger opplever trakassering og fordommer samt ikke å bli tatt tilstrekkelig på alvor.

– Disse menneskene har flyktet fra hjemlandene sine nettopp fordi de ikke er trygge der som skeive. Så opplever de samme menneskene å bli trakassert for legningen sin av andre flyktninger på mottak i Norge eller av andre i sine miljøer i Norge. Noen opplever også ikke å bli trodd, i møte med norske myndigheter, på at de har flyktet som følge av legning eller seksualitet. Det ligger en sårhet i det. Å måtte legge det fram er sårt, når man er vant til at det utløser forfølgelse og trusler. Ikke å bli trodd gjør det enda verre. Det er veldig grovt, mener jeg, sier Øvstegård til Dagsavisen.

Lørdag gjester han kafeen BraNok i Rebellkollektivet, en møteplass for skeive, i Fredrikstad. Der skal Øvstegård snakke om nettopp funnene i Imdi-rapporten.

– Derfor er kompetanse i apparatet så viktig

SV-politikeren reagerer på mangelen på kompetanse i mottaks- og hjelpeapparatet, blant annet innen psykisk helsehjelp og Imdi.

– Det gjør at vi ikke klarer å fange opp disse menneskenes frykt og behov i førstelinje, hos alt fra tolker til saksbehandlere. Det finnes også eksempler på at folk ikke blir trodd, og en del må gjennom veldig krevende runder for å få den beskyttelsen de søker. Mistilliten noen møter på, er veldig urovekkende, mener Øvstegård, og fortsetter;

– I noen tilfeller er det et problem at flyktningene selv mangler tillit til tolkene. De har ikke tryggheten, for de kjenner bare de utrygge forholdene de kommer fra og har ikke kunnskap om tryggheten de har rett på i Norge. Det gjør at noen holder tilbake. Derfor er kompetanse i apparatet så viktig, poengterer han.

LHBTIQ-personer generelt her til lands er mer utsatt for ensomhet, isolasjon, psykiske problemer og økonomiske problemer, viste en rapport fra SSB i 2021. Én av tre skeive er lite tilfreds med egen psykiske helse, ifølge undersøkelsen som lå til grunn for rapporten.

Skeive med bakgrunn som flyktninger er ekstra utsatt, advarte representanter fra organisasjonen Skeiv Verden sammen med BraNok-leder Hege Hansen overfor Dagsavisen i mai.

Mange av dem utsettes for mye mobbing og trakassering – allerede som flyktninger på ankomstsenter, fortalte Hansen, og viste til et eksempel på hvor hjelpen kan stoppe opp:Rea

– Det finnes tolker som unngår å opplyse videre at ankomne er skeive, altså ankomne som i mange tilfeller har flyktet nettopp fordi de er skeive og derfor søker beskyttelse. På den måten opplever de å bli diskriminert her i landet fra de kommer hit, påpekte Hansen.

– Frykter å bli avslørt

Siden åpningen av den skeive møteplassen i Fredrikstad i desember, har Hansen fått et unikt innblikk i hvilke problemer mange sliter med – ofte i ensomhet.

– Jeg er helt satt ut av alle historiene vi har fått i løpet av den tiden, om mennesker som kun er åpent skeive her hos oss, og som ikke er det andre steder. Noen av dem sliter med helse, fordommer, diskriminering og mangel på nettverk, som mange skeive gjør, fortalte Hansen i mai.

Freddy Øvstegård er opptatt av at den skeive kampen må inkludere bredt. Han sier at det vekker sterke følelser i ham at skeive minoriteter ikke i tilstrekkelig grad får kunnskap om sine egne rettigheter.

– Det gjør at de lukker seg inne, og de får ikke tryggheten de så desperat trenger i den sårbare situasjonen de er i. De frykter å bli avslørt, har lite kunnskap om tilgjengelig nettverk, hvem de kan prate med og henvende seg til. I tillegg kommer frykten de har for sine egne kulturelle og religiøse nettverk og miljøer her. De er redde for å bli utsatt for det samme som de flykter fra, påpeker Øvstegård, og tegner en del av dette fluktbildet:

– Dette er folk som flykter fra forfølgelse i land som Iran (hvor islam er største religion, journ. anm) og Uganda (hvor kristendom er største religion, journ. anm), hvor de i begge land er utsatt for rettsforfølgelse av staten på grunn av den de er, og risikerer straff. Mange opplever også uformell forfølgelse i form av trakassering, hets og vold fra myndighetspersoner. Rettighetene går dessverre bakover for skeive i store deler av verden, mener Øvstegård.

En mer inkluderende likestillingskamp

Hensikten med Imdi-rapporten har vært å skaffe forskningsbasert og oppdatert kunnskap, som kan bidra til trygg integrering av LHBTIQ-personer med fluktbakgrunn. Rapporten fra januar i år er utarbeidet av Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet, på oppdrag for Imdi, og forankret i regjeringens handlingsplan mot diskriminering av skeive for 2021-2024.

Det er på tide å handle nå, i lys av at vi er inne i Pride-måneden, med parader og markeringer mange steder i landet, mener Øvstegård.

– Vi som fellesskap er nødt til å rette fokus på de som opplever en utrygg situasjon i kraft av å være både skeiv og ha en annen minoritetsbakgrunn. Vi må alle bidra til en mer inkluderende likestillingskamp, slik som møtestedet i Fredrikstad gjør. I tillegg må vi selvsagt fortsette å ta opp tematikken politisk. Vi må bestille økt kompetanse i systemet. Det er det første og det enkleste vi kan gjøre, slutter Øvstegård.

Partiet hans la inn en slik bestilling og skaffet flertall for det i Fredrikstad bystyre i mai, blant annet som følge av utbredt psykisk uhelse blant skeive minoriteter, som unngår fastlegen ved fysisk sykdom på grunn av frykt for diskriminering.

Vedtaket sier at Fredrikstad kommune skal gi sine ansatte innen helse og oppvekst tilbud om kompetansehevende tiltak om skeiv helse. Kommunedirektøren skal også utarbeide en politisk sak som undersøker hvordan kommunen kan etablere et gratis lavterskel helsetilbud for skeive. Saken utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte og interesseorganisasjoner, og legges fram til behandling i første bystyremøte etter sommeren.

Martin Næss Kristiansen

Journalist