Oslos råeste sommerperle

Sukkerbiten 4

Bjørvika utenfor Operaen.

Ingen bordreservasjon under 20 personer.

Mat 4

Meny 4

Miljø 6

Service 3

Prisnivå 4

- Bading på eget ansvar.

Det er ikke mange år siden det å bade her ville vært totalt uansvarlig.

Nå både ser og hører Byløvene urbane barn hoppe i vannet fra brygga på det nye boligkomplekset Sørenga like over vika, mens de som sitter på vår side av vannet helst slanger seg i solstoler med en skummende øl eller et blankt sugerør i munnen. Helt ujålete. Hvite bord, utbygde konteinere, slakk atmosfære og en uimotståelig lukt av havn, blåskjell, grill og sommerbetong møter deg ved byens ytterste kant. Sukkerbiten har gjenoppstått også i år som en arkitektonisk bakgård til byen som reiser seg langs Bjørvika og mot Sørenga.

Tidligere har flere klubber og kafeer byttet på å drive Sukkerbiten sommeren gjennom, noe som ikke har falt like heldig ut for alle siden dette er et utpreget utested. Været er som over alt ellers lunefullt på den ytterste utstikkeren utenfor den nye Operaen. Her skal det ikke mye vind og blåst til før folk velger å legge sitt sosiale liv til steder som ligger mer innaskjærs. I år bærer de samme drifterne risikoen hele sommeren gjennom, og blant dem er Café Mono, som byr på arrangementer som klubbkonseptet Sommerøya denne helgen, og annonsert stand up-komikk på enkelte hverdager. Men mest av alt er Sukkerbiten synonymt med våken sløving i sola ved de lange bordene der hvem som helst kan dukke opp, bestilling av påfyll i den lille baren og munnfuller av matretter som knapt har sett en vinterdag. Stedet er en konteinerhavns svar på «shabby chic», tenk på New Yorks High Line eller Amsterdams dokkområder.

- Du får følelsen av å være et helt annet sted i verden enn i Oslo, samtidig er det ingenting som er så Oslo akkurat nå som når du ser innover mot byen, sier Løvinnen, som senker blikket for å nyte en ny utsikt, inn i matrettene som Løven hentet etter at «buzzeren» på bordet gikk amok. Her er det selvbetjening som gjelder, befriende det også, selv om man tar seg i å savne en servitør som er raskere på pletten for å rydde bort de forrige gjestenes etterlatenskaper.

Årets kjøkkensjef på Sukkerbiten, Axel Andersson, har jobbet på blant annet Baltazar og The Crossroad Club, og har visstnok funnet sin egen pølseoppskrift på en av signaturrettene som får prege sommerens mattilbud. Den gjeveste av dem er nok BBQ-ribbe (195 kroner) med søtpotet og hjemmelagde pickles. Og hvitvinsdampede blåskjell (160 kroner), som i likhet med alt annet tilberedes på en rustikk «kjøkkenøy» midt i Sukkerbitens landskap av langbord, stoler og havblikk. Bestillingen gjør du i den lille baren, en luke i veggen med et godt tilbud av spennende øl, klassiske drinker og husets vin, som er økologisk. Prosecco med kortreist eplejuice kan fort bli en sommerfavoritt ved siden av diverse romdrinker, men kanskje er det best å holde seg til øl eller den lette vinen. Med den kjipeste tonicen og et påfallende sparebluss på andre typer blandevann og spritsorter, hjelper det ikke at prisen er passe rimelig (Gin & tonic koster 96 kroner). Drinkene blir blasse.

- Jeg mistenker at Sukkerbiten kompenserer for eventuelt dårlig vær med å holde prisene på råvarer nede. I hvert fall når det gjelder drikke, mener Løvinnen, som samtidig foreslår å bestille en porsjon pølser i tillegg til blåskjellene og ribben som allerede er fortært.

Blåskjellene var perfekte, servert i sommerstørrelse og med utsøkt suppebase og brød og aioli til. BBQ-ribben var også perfekt, men knapt større enn en forrett. Pølsene av henholdsvis svin og okse er velsmakende krydret med store mengder koriander, hvitløk og fennikel. De er saftige som få, men potetsalaten er lite forseggjort, knapt annet enn noen overkokte potetbiter i noen dråper smakstilsatt eddiklake. Litt mer spenstig urtebruk og et bedre håndlag med utgangsknollen ville gjort underverker. Mattilbudet er godt komponert, råvarene til kjøttrettene er gode og sommerfølelsen tenkt inn i helheten, men tilbehøret, størrelsen på porsjonene og den siste finishen er tatt av vindkastene. Den lille skuffelsen i matfatet til Sukkerbiten veies imidlertid godt opp av rammene rundt. Et sted for prat, drikke og sosialisering, for brennende sol og havblikk. I mangelen på det nye soundtrack til Sommer-Oslo tar man seg selv i å nynne på et gammelt ett, skrevet til parkene og kafeene på den gang så nyhippe Grünerløkka. Hadde Folk & Røvere skrevet sangen i dag, ville det vært med Operaen og Barcode i ryggen og fjordbyen som ramme for en sløv dag i sola:

«Da er det sommer

Og ingen ting er pes

Ikke noe stress

Jeg bare sitter her og tenker

Yess!

Det er sommer …»