Oslo-skytingen kunne blitt et av de dødeligste angrepene i Europa på mange år

Det mener utvalget som har gransket håndteringen til politiet og Politiets sikkerhetstjeneste før, under og etter angrepet. Zaniar Matapour hadde med seg over hundre skudd, en pistol og en maskinpistol da han åpnet ild mot Per på hjørnet og den lange køen med mennesker utenfor London Pub i Oslo.

– Fordi dette våpenet kan skyte flere skudd per sekund, kunne situasjonen i løpet av få minutter ha utviklet seg til et av de dødeligste angrepene på sivile i Europa på mange år, sa leder for evalueringsutvalget Pia Therese Jansen da hun la fram evalueringen av PST og politiet.

To menn ble drept, ni personer skuddskadd og ytterligere 25 personer fikk andre skader i kaoset som fulgte. Jansen understreker at våpenet og ammunisjonen hadde et langt større skadepotensial.

Matapour ble i løpet av få minutter taklet, slik at han mistet maskinpistolen, lagt i bakken og uskadeliggjort før politiet kom til stedet og pågrep ham. Det er de sivile som har æren for at ikke flere ble truffet av skuddene, påpekte Jansen.

– Det sier noe om hvilket samfunn vi lever i, at vi har den evnen til å reagere såpass raskt. Så kom politiet faktisk kun ett minutt etterpå, sa hun.

Kunne vært avverget

Evalueringsrapporten som ble offentliggjort torsdag, inneholder ti hovedpunkter, blant annet knyttet til informasjonen Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde om et mulig forestående terrorangrep og at Arfan Bhatti og Zaniar Matapour kunne være involvert i planene.

Utvalget konkluderer med at angrepet muligens kunne ha vært avverget – hvis PST hadde håndtert og vurdert informasjon tjenesten hadde, på en annen måte.

– Selv om PST satt på relevant egenprodusert etterretning om Matapour, delte PST ikke denne etterretningen med radikaliseringskontaktene i politiet som hadde ansvar for å følge ham opp. Blant annet delte PST ikke etterretning om relasjonen mellom Matapour og Bhatti, eller PSTs vurderinger av Matapours evne og vilje til å begå politisk vold, heter det i rapporten.

Matapour er siktet for drap med terrorhensikt. Ytterligere tre personer er siktet i saken – blant dem Arfan Bhatti.

Evalueringen er bestilt av politidirektøren og sjefen for PST. PST utpeker seg å være en sentral aktør i punktene om hvor det sviktet i forkant av masseskytingen i Oslo natt til 25. juni i fjor.

PST-sjefen beklager

Ikke nok med at PST hadde informasjon om Matapour i ukene før angrepet, tjenesten fikk varsel om et mulig forestående terrorangrep og at Bhatti trolig var sentral.

– Det er mulig at angrepet kunne ha vært avverget som følge av et varsel PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff. Dette varselet ble formidlet gjennom et hastemøte som E-tjenesten kalte inn til mandag 20. juni 2022, skriver utvalget.

Jansen understreker at hun likevel har stor tiltro til tjenestene.

– Dette er ikke dagen for bortforklaringer eller for unnskyldninger. Vi i PST beklager de eventuelle feilvurderinger som ble begått, og de konsekvensene de fikk, sa PST-sjef Beate Gangås da hun svarte på kritikken.

– Når terror rammer oss og det påpekes svikt i vår organisasjon, så må det få konsekvenser for måten vi jobber på. Det vil det også gjøre, sa hun.

Kunne identifisert Matapour

Det er en utbredt oppfatning at angrepet trolig var rettet mot det skeive miljøet, blant annet fordi skytingen skjedde mot London Pub, som er populær blant skeive.

– E-tjenesten hadde undersøkt hvem som kunne være en mulig utøver av et slikt angrep i Norge som Bhatti var involvert i, ville de med høy grad av sannsynlighet identifisert Matapour som én av få kandidater over et visst trusselnivå og med en kjent relasjon til Bhatti. Dermed kunne PST iverksatt spaning mot Matapour i dagene fram mot angrepet, skriver utvalget.

Evalueringsutvalget poengterer dessuten at tross rikelig og god informasjonsinnhenting fra PST, samt fra Etterretningstjenesten, var det aldri noen i PST som sjekket Bhattis kontoer i sosiale medier som følge av varselet fra E-tjenesten.

Facebook-innlegget med et brennende regnbueflagg og en tekst som kunne oppfattes som oppfordring til drap på homofile ble aldri oppdaget av dem.

Dette er noen av de andre hovedpunktene i rapporten:

* Utvalget mener Oslopolitiets operative håndtering av angrepet i det store og hele godt var godt gjennomført, og at den samsvarte med gjeldende retningslinjer og prosedyrer.

* Utvalget mener manglende beredskap/tilgjengelighet for viktige funksjoner i politiet i Oslo fortsatt begrenser politiets mulighet og evne til å håndtere alvorlige kriser og hendelser.

* Utvalget mener politidirektøren ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å overprøve politiets operative vurderinger av om solidaritetsmarkeringen kunne gjennomføres to dager etter angrepet, mandag 27. juni.

* Beslutningen om å anbefale avlysning av denne markeringen var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven og EMK, ifølge utvalget.