Opp for tredje gang: Alt om styringsrenten

For tredje gang på rad kommer Norges Bank med en dobbel renteøkning. Styringsrenta settes opp 0,5 prosentpoeng til 2,25 prosent.

Prisveksten har steget raskt de siste månedene og har vært betydelig høyere enn ventet. Arbeidsmarkedet er stramt, men det er nå tydelige tegn til at økonomien kjøler seg ned. Mindre press i økonomien vil etter hvert bidra til at prisveksten avtar, skriver Norges Bank.

– Prisveksten er klart over målet vårt på 2 prosent, og det er utsikter til at den holder seg høy lenger enn tidligere anslått. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

– Mange får en strammere økonomi når prisene øker raskt samtidig som renten settes opp. Men ved å heve renten raskere nå, reduserer vi risikoen for at prisveksten fester seg på et høyt nivå. Dermed reduseres også behovet for å sette renten mye opp senere, sier hun.

Økningen på 0,5 prosentpoeng er i tråd med det økonomene spådde på forhånd. Fredag er det ett år siden sentralbanken satt opp renta første gang fra det historiske nullnivået under koronapandemien.

Varsler ny renteheving i november

Norges Bank mener utsiktene og risikobildet gjør at styringsresten sannsynligvis settes videre opp i november. Prognosen er rundt 3 prosent i løpet av vinteren.

Det kommer fram i rentebeslutningen torsdag.

– Mange får en strammere økonomi når prisene øker raskt samtidig som renten settes opp. Men ved å heve renten raskere nå, reduserer vi risikoen for at prisveksten fester seg på et høyt nivå. Dermed reduseres også behovet for å sette renten mye opp senere, sier hun.

Sannsynligvis kommer det en ny renteheving i november, opplyser sentralbanken.

– I løpet av det siste året er styringsrenten satt opp fra null til 2,25 prosent. Pengepolitikken begynner nå å virke innstrammende på norsk økonomi. Det kan tilsi å gå mer gradvis fram i rentesettingen fremover. I prognosene er det lagt til grunn at styringsrenten øker til rundt 3 prosent i løpet av vinteren.

Usikre prognoser

Det videre løpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen, og prognosene er mer usikre enn normalt, understreker Wolden Bache.

– Hvis det ser ut til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente. Hvis inflasjonen og aktiviteten avtar raskere enn vi ser for oss, kan behovet for renteøkninger bli mindre.

Torsdagens økning på 0,5 prosentpoeng er i tråd med det økonomene spådde på forhånd. Fredag er det ett år siden sentralbanken satt opp renta første gang fra det historiske nullnivået under koronapandemien.

SR-Bank om rentehevingen: – Riktig å ta i litt mye nå

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank sier rentehevingen ikke var noen overraskelse, og at han mener det er riktig å ta i litt mye nå.

– Dette var ingen overraskelse og i tråd med det markedet trodde på forhånd og med det som har vært planen til Norges Bank. Jeg synes det er riktig å ta i litt mye nå, sier Knudsen.

Knudsen mener rentehevingen er viktig for tilliten til inflasjonsstyringen, men sier samtidig at Norges Bank må ha en forsiktig inngang til dette.

– Rentesjokket til folk kan bli større enn Norges Bank er klar over. Det kan være skummelt.

Huseierne: Norges Bank må vente med nye renteøkninger

Forbrukerorganisasjonen Huseierne sier det er viktig å få kunnskap om virkningen av rentehevingene og mener Norges Bank må vente med nye renteøkninger.

– Et vanlig lån på to millioner kroner øker 7.800 kroner i året med denne renteøkningen. Men denne økningen kommer på toppen av fem renteøkninger på ett år, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne.

Torsdag ble det kjent at Norges Bank hever renten med 0,5 prosentpoeng. Styringsrenten ligger nå på sitt høyeste nivå siden 2011.

Pihl sier det er viktig at vi nå får kunnskap om hvordan virkningen av renteøkningene er for husholdningene.

– Det vil vi ikke ha før det nærmer seg jul. Derfor mener vi at Norges Bank nå må vente med nye renteøkninger i de nærmeste månedene. Hvis ikke, kan man risikere en meget hard vinter og vår 2023 for husholdningene, sier han.

Nordea tror på styringsrente på 3,25 neste sommer

Sjefanalytiker Dane Cekov i Nordea tror Norges Bank setter opp styringsrenta 0,25 prosentpoeng i november, desember og mars.

Sannsynligheten er lav for at sentralbanken slår til med enda en dobbel renteheving i november, mener Cekov.

Han mener det er en 50 prosent sannsynlighet for at det kommer ytterligere en renteheving etter mars, og anslår derfor en styringsrente på opp mot 3,25 prosent til sommeren.

– Dersom arbeidsledigheten øker fortere i de kommende månedene, kan styringsrenten ende opp under 3,25, skriver han.

- Flere kunder har sagt at de ikke tåler en renteheving

Bank2 sier flere av deres kunder har meldt at de ikke tåler enda en renteheving.

Bank2 sier flere av deres kunder har meldt at de ikke tåler enda en renteheving.

– Siden sommeren har vi opplevd betydelig pågang av kunder som opplever store utfordringer knyttet til hverdagsøkonomien. Det er flere som har sagt rett ut at de ikke tåler en renteheving til, og august og september ligger an til å bli de to månedene med flest søknader hittil i år, sier gjeldsspesialist i Bank2, Sebastian Mikolajczyk.

Bank2 er en spesialbank som gir lån til mennesker som av ulike årsaker har havnet i økonomisk uføre og som ikke får lån hos de tradisjonelle bankene.

– Denne renteøkningen på toppen av økte energipriser og økte levekostnader begynner virkelig å merkes for de som allerede fra før har det vanskelig, avslutter Mikolajczyk.

Eiendomsmeglerne er bekymret for rentehopp

I en pressemelding skriver forbundet at de er alvorlig bekymret for virkningen av det de betegner som «Norges Banks aggressive pengepolitikk».

– Dersom renten heves for raskt og for mye, kan arbeidsledigheten bli så høy og kjøpekraften så svekket at det utløser en boligresesjon i form av kraftig fall i boligsalg og boligbygging, sier administrerende direktør Carl O. Greving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Han mener det får store konsekvenser for husholdningenes økonomi og samfunnsøkonomien som sådan dersom boligprisene faller mye.

– Rentevåpenet er sterkt fordi nordmenn har det meste av sine verdier i eiendom, mange har høy gjeldsgrad og de fleste har flytende rente. Derfor frykter vi for ringvirkningene av den rådende pengepolitikken, sier Greving.