Omtales som en epidemi: Derfor låser unge seg inne på rommet

Hva skjer når ungdommen i huset kutter ut skolen, venner og samvær med familien og trekker seg tilbake fra all sosial aktivitet? I Japan er dette blitt så vanlig at man omtaler det som en epidemi, og de har fått et eget ord for det i språket: hikikomori, som betyr alvorlig sosial tilbaketrekning. Og fenomenet blir stadig mer utbredt, også blant norsk ungdom. Men, det finnes hjelp.

I Marte Spurklands bok «Ut av krisen» møter vi en ung gutt – «William» – som ikke orket mer. Familien bor i Bærum, et velstående nabolag bestående av noen av landets rikeste mennesker. Spurkland forteller i boka at møtet med familien var merkelig, ettersom de framsto som en vellykket liten familie. Men familiens historie avslørte at sønnen opplevde seg annerledes fra tidlig alder. I barnehagen hadde de voksne oppfattet «William» som ekstra begavet, og han fikk kjælenavnet «den lille professoren». Men da han begynte på skolen og det etter hvert viste seg at han hadde både dysleksi og dyskalkuli kom skuffelser og nedturer etter tur, både for «William» selv og foreldrene.

Lang historie kort: etter lang tids strev og mange tapre forsøk med påfølgende skuffelser ga «William» opp, og ble sittende på rommet sitt og spille «Battlefield», «Grand Theft Auto» og «Call of Duty». Spurkland forteller hvordan følelsen av å være veldig unormal nærmest spiste opp hele selvbildet hans. Og at det eneste han ønsket var å være såkalt normal. «Så alle disse forsøkene til mamma og pappa ble noe jeg ikke ønsket å være med på. Jeg hadde ikke noen vilje til å ta imot hjelp» forteller han i boka. Til slutt fikk familien hjelp fra et spennende tilbud i Bærum: hikikomorinettverket.