Omdømmeksperter: Greta Thunberg er en internasjonal merkevare

Spørsmålet er om Greta Thunbergs nærvær gagner saken.

Igjen fylles storting, gater og departementer med aksjonister i samedrakter og joik. De nektet å forlate vandrehallen på Stortinget onsdag, og de blokkerte torsdag inngangene til Statkraft, slik at de ansatte ble bedt om å ta hjemmekontor, og fredag blokkerte de inngangene til 11 departementer, før de som satt utenfor Finansdepartementet og Kulturdepartementet ved 11.00-tiden ble fjernet av politiet.

Klimaikon

I spissen for det hele, svenske Greta Thunberg, som ble et internasjonalt klimaikon, da hun i august 2018 som skoleelev satt utenfor Riksdagshuset vi Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimaet» («skolestreik for klimaet»).

Hun startet skolestreiken foran Riksdagshuset 20. august 2018 og streiket hver skoledag fram til riksdagsvalget 9. september. Etter dette har hun streiket hver fredag for å få Sverige til å oppfylle Parisavtalen.

Nå er hun igjen i Oslo for å støtte Fosen-aktivistene.

«Fattigmanns lobbyisme»

Instituttleder og høyskolelektor ved Institutt for kommunikasjon Høyskolen Kristiania, Ketil Raknes, forsker på nettopp politiske påvirkninger, og hva som skal til for å få gjennomslag.

– Grupper som sliter med å få oppmerksomhet må ty til aksjoner, som vi ser nå, hvor de nekter å forlate vandrehallen på stortinget. Det er dette vi kaller «fattigmanns lobbyisme». De som ikke blir hørt, må sette seg i vandrehallen for å få oppmerksomhet, sier han.

Han mener at den viktigste betydningen av Greta Thunbergs tilstedeværelse er oppmerksomhet.

– Hun er på mange måter en internasjonal størrelse. Og vi ser nå at Fosen-aksjonistene får oppmerksomhet i internasjonale medier, som i den engelske storavisen The Guardian, sier Raknes til Dagsavisen.

Hennes måte å vise engasjement på har også møtt enkelte kritiske røster, deriblant fra Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim som i 2021 uttalte at Thunberg dyrket ren politikerforakt og at hun kunne risikere å lede sine tilhengere inn i noe autoritært, antidemokratisk og direkte farlig.

– Det som er faren, er om Greta Thunberg kan så mye om denne saken. Hun er kjent for sitt klimaengasjement, men her handler det om noe annet. En fortolkning av en komplisert norsk høyesterettsdom, sier Raknes.

– Det som er det spesielle i denne saken er at man er uenig i hvordan dommens skal tolkes. Og det er stor forskjell på det å ha rett, og det å få rett. Og Fosen-aksjonistene mangler et politisk flertall for sin fortolkning av dommen. Og det er lite som tyder på at dette vil endre seg nevneverdig, verken på Stortinget eller i regjeringen, sier Raknes.

Derfor er han tvilsom til om Greta Thunberg har så mye å si for hva politikerne tenker og mener.

– Om hun gir drahjelp i riktig retning er jeg usikker på, men mediemessig er Greta Thunberg viktig, og utsetter myndighetene for et ubehagelig press. Og er det noe norske myndigheter er vare for, så er det negativ, internasjonal omtale på grunn av Greta Thunberg, sier Raknes.

Internasjonalt ikon

Høyskolelektor Dag Inge Fjeld ved Institutt for markedsføring, Høyskolen Kristiania, sier til Dagsavisen at han ga råd til Motvind Norge, og dermed er inhabil i å mene for mye om Greta Thunbergs betydning.

Motvind Norge er en norsk organisasjon som kjemper mot vindkraftutbygging i Norge.

– Det jeg kan si er at Greta Thunberg er et «brand», et internasjonalt ikon på klimasaker. Hun bidrar til mobilisering og oppmerksomhet og gir dermed aksjonistene en ekstra dytt i ryggen. Der det før var David mot Goliat, er det nå Greta mot Goliat, sier han.

– Greta Thunberg gir en turboeffekt for demonstranter og aksjoner gjennom sin status, legger han til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tom Vestreng

Tom Vestreng er journalist i nyhetsavdelingen i Dagsavisen. Han skriver mye om sosial ulikhet. Tips han gjerne om en sterk historie.