Om bare alle var venner

Du har fått med deg flere artister og arrangerer i dag veldedighetskonsert for gatebarna i Zimbabwe. Hvorfor det?

- Fordi jeg selv har vært der og jobbet på barnehjem. Jeg har sett hvor ille de har det, og har derfor fryktelig lyst til å gjøre lite grann for at de skal få det mye bedre. En dråpe i havet for oss her hjemme kan bety så veldig mye for dem. I kveld er det mange flotte mennesker som stiller opp helt gratis, og jeg tenker at det kanskje er lettere for folk å gi noe når de får noe tilbake. Pengene får uavkortet til to organisasjoner, Hope Project som jeg selv er med i, og Child Development Network som en av de frivillig her er med i. Hun er fra Zimbabwe.

Hvilke forventninger har du til konserten?

- Jeg håper det kommer mange mennesker. Det er jo ikke plass til mer enn rundt 80 på kunstgalleriet, så det blir en fin intimkonsert - og en fin oppvarming til TV-aksjonen på søndag som går til rent vann.

Hvor stort er behovet for hjelp til gatebarna i Zimbabwe?

- Det er helt ekstremt. Bare i den byen jeg jobbet i var det rundt 60 barn som bodde på gaten. De aller fleste har mistet foreldrene i hiv og aids, og der er det ikke slik at familie, venner eller samfunnet tar seg av dem. Vi som har følt det på kroppen har sett hvor ekstremt dårlig stelt det er der nede. Gjennomsnittlig levealder for barn uten foreldre er 19 år.

Da du var der, hva gjorde sterkest inntrykk på deg?

- Jeg husker jeg så en jente på ti måneder som bodde sammen med sin 17 år gamle mor på gata. Moren lå på et bilpanser. Det var sterkt.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Jeg vet ikke hvilken bok som har betydd mest, men den boka som har gjort sterkest inntrykk på meg er nok «Tusen strålende soler» av Khaled Hosseini. Den ga meg innblikk i en kultur som jeg ikke visste så mye om, og jeg fikk den veldig inn på kroppen. Vi tror ofte at vi vet hvordan ting er. Så leser vi en bok, og så er det nødvendigvis ikke akkurat sånn det er likevel.

Hva gjør deg lykkelig?

- Det er familien min. Fem fine barn og en fantastisk mann. Og det å få tid til å male.

Hvem var din barndomshelt?

- Det vet jeg ikke, kanskje bestemor?

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg er ikke så flink til å si nei. jeg har veldig lyst til å gjøre veldig mye, og kjenner ikke helt min egen begrensning.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Det blir det jo ikke så mye av. Men da tar jeg litt vin og legger beina på bordet. Det varer kanskje i 30 minutter.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Fred! Jeg ønsker så inderlig at vi bodde i en verden hvor alle kom overens.

Er det noe du angrer på?

- Nei. jeg har sikkert gjort mange ting opp gjennom, men det har gjort at jeg er den jeg er i dag, og jeg har det veldig bra.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Mannen min. Ingen forstyrrelser og bare oss to. Det blir det nemlig ikke så mye av med fem barn!

elisabeth.skovly@dagsavisen.no