Ole Paus fra begynnelsen

To bokser med 70- og 80-tallsplatene til Ole Paus er noe av de mest omfattende som er gitt ut i sitt slag her i landet. 13 CD-er i den første, ni i den andre, nå også med forbedret lyd. Det nærmeste jeg vet om er de to boksene som kom i forbindelse med Åge Aleksandersens 60-årsdag i 2009, med to ganger 12 album. Da var også historien til Åge komplett så langt. Men dette er bare de to første decenniene av produksjonen til Ole Paus. Det er ennå 30 år med Paus-plater å ta av, men disse er lettere tilgjengelige, og kommer neppe til å få den samme behandlingen.

Det er bare tre år siden vi gikk gjennom Ole Paus på disse sidene, i forbindelse med hans 70-årsjubileum i Operaen. Den gangen ble han beskrevet som en av de fremste artistene i norsk musikk. Et evig uromoment, men også et betryggende, pålitelig korrektiv til norsk selvgodhet.

Nasjonens dårlige samvittighet, en hemningsløs rabulist, men også en fintfølende filosof og romantiker, som elegant balanserer på ei tynn linje mellom dypsindige personlige betraktninger og infame spark oppover i samfunnsdebatten. Nå kommer en ny påminnelse om å rykke tilbake til start, og høre hvordan alt dette utviklet seg, og igjen nyte kontrastene i personligheten til Ole Paus.