Nyheter

Økning i vakter uten sykepleiere på jobb

En kartlegging gjort av Norsk Sykepleierforbund viser at nær én av fem planlagte sykepleiervakter ikke blir bemannet av sykepleiere i kommunene.

Leiar i Sjukepleiarforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, meiner regjeringa bør satse meir på teknologi som kan bidra til ein betre kvardag for helsepersonell. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB / NPK
Leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, sier bemanningen av sykepleiere i kommunene bryter med pasientsikkerheten. Nå ber hun regjeringen komme på banen for å få til et helseforlik.
Publisert Sist oppdatert

Hvert år kartlegger Norsk Sykepleierforbund avviket mellom planlagt og faktisk sykepleierbemanning i kommunenes helse- og omsorgstjeneste.

Resultatene i år viser gjennomsnittlig at 19,1 prosent av de planlagte sykepleiervaktene ikke ble bemannet av sykepleiere, men av noen andre med lavere, eller ingen helsefaglig kompetanse.

Tallet er det nest høyeste forbundet har registrert, og en økning fra 2023 da 17,9 prosent av de planlagte vaktene sto uten sykepleiere.

Vakter uten helsefaglig kompetanse

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, sier det er et klart pasientsikkerhetsbrudd at sykepleiervakter bemannes av personer uten sykepleierkompetanse.

– Vi vet at vakter på sykehjem hvor det er et særlig stort behov for helsefaglig kompetanse, bemannes av personer helt uten formell helsefaglig utdanning. Dette er et klart pasientsikkerhetsbrudd. Pasienter på sykehjem lever i snitt 2,1 år, og har et stort pleiebehov den siste delen av livet. Da er det klart at det krever høy faglig kompetanse å behandle denne pasientgruppen, sier Larsen.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

omsorg
Flere av vaktene som ikke bemannes av sykepleiere blir dekket inn av personer med lavere eller ingen helsefaglig kompetanse på sykehjem i kommunene.

Planlegger ikke for kjent fravær

En av de sentrale årsakene til at så mange sykepleiervakter står uten sykepleiere, er ifølge Larsen at planleggingen av bemanningen ikke tar høyde for fravær de vet kommer til å oppstå.

– En stor del av problemet er at de som lager bemanningsplaner ikke regner inn kjent, eller forventet fravær. Sykepleiere er en yrkesgruppe med over 10 prosent sykefravær nasjonalt. I tillegg er 90 prosent av sykepleier kvinner. Det fremstår underlig at man ikke tar høyde for fravær i forbindelse med graviditet, kurs, eller sykdom når man planlegger, sier Sverresdatter.

Nå mener Norsk Sykepleierforbund det må til et kraftig løft for å bedre situasjonen, og ber om at regjeringen tar ansvar gjennom et helseforlik.

– Vi ber om at regjeringen tar disse tallene på alvor, og at det ikke er Norsk Sykepleierforbund som må innhente denne type tall. Her trengs det et tverrpolitisk helseforlik. Det er en så alvorlig situasjon i dagens kommunale helsetilbud, at det ikke er et enkelt tiltak, men mange som skal til for å bedre situasjonen, sier Larsen.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

Sissel M. Skoghaug, LOs første nestleder.
Sissel M. Skoghaug, er LOs første nestleder og sykepleier. Hun sier at mangelen på sykepleierbemanning dessverre ikke kommer som noen overraskelse.

– Ikke overrasket

Sissel M. Skoghaug er første nestleder i LO, og sykepleier. Hun er ikke overrasket over funnene i Norsk Sykepleierforbunds undersøkelse.

– Dessverre er ikke dette noen overraskelse. Vi vet samtidig at kommunene er de som benytter bemanningsbyråer mest. Det er et paradoks at man ikke ansetter sykepleiere og annet helsepersonell i faste og hele stillinger, og samtidig har et enormt forbruk av langt dyrere bemanning gjennom byråer, sier Skoghaug.

En oversikt utarbeidet av Fagforbundet viser antallet helsefagarbeidere i kommunene fordelt på heltids- og deltidsstillinger. Av 3.962 utlyste stillinger for helsefagarbeidere hittil i 2024, var kun 34 prosent heltidsstillinger.

I 2024 har 19,1 prosent av planlagte sykepleiervakter stått uten sykepleiere.

Undersøkelsen ble gjennomført ved at tillitsvalgte innhentet data fra bemanningsplaner og vaktlister for to ordinære uker i mars.

Det ble kartlagt 1275 arbeidssteder i kommuner over hele landet.

I Oslo sto 20,6 prosent av de planlagte vaktene uten sykepleier i siste undersøkelse.

Avviket er det nest høyeste registrerte, etter 2022 hvor 19,6 prosent av vaktene sto uten sykepleier.

Har krav på nødvendig helsehjelp

Skoghaug deler Norsk Sykepleierforbunds bekymring over at personer uten helsefaglig kompetanse blir satt til å utføre arbeidsoppgaver som krever erfaring og faglig kunnskap.

– Vi er kjent med at dette skjer, og er bekymret over utviklingen. Samtidig er dette noe vi har forventet, blant annet fordi mange har rømt yrkene og funnet seg annet arbeid. Vi vet også at behovet for helsepersonell blir økende fremover. Nå er vi nødt til å satse. Det betyr å heve bemanningen, kompetansen og beholde de vi har, og samtidig gjøre sykepleieryrket og andre helsefaglige yrker i kommunene attraktive, sier Skoghaug.

I Norge har man rett til nødvendig helsehjelp etter en medisinskfaglig vurdering. Skoghaug mener slitasjen på de som arbeider i helsetjenesten er en del av problemet med å ikke klare å bemanne vakter med tilstrekkelig kompetanse.

– Arbeidstilsynet sier at det er alarmerende høye nivåer av ansatte i helse- og sosialsektoren som rapporterer at de er slitne, har for mange oppgaver, og ikke føler at de strekker til. Vi mister for mange sykepleiere til andre yrker, og de som trenger hjelp på sykehjem i dag er mye sykere enn for bare 10 til 20 år siden. De har rett på nødvendig helsehjelp, og da må man ha riktig kompetanse på rett sted. Det krever en endring i måten vi bemanner helsetjenesten på, sier Skoghaug.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?

Powered by Labrador CMS