Nye tall: Nesten alle midlertidig ansatte vil ha fast jobb

I sommer forsvant omsider den generelle adgangen til midlertidige ansettelser i Norge. Høyre/Frp-regjeringen ga i 2015 bedriftene mulighet til å ansette folk midlertidig uten en særlig begrunnelse, noe som var svært upopulært i fagbevegelsen og utløste en politisk streik blant Norges fagorganiserte.

Arbeiderpartiet lovte å reversere lovendringen så snart de var tilbake i regjeringskontorene, og den gamle liberale arbeidsmiljøloven er nå en saga blott.

Nå viser nye tall fra YS’ arbeidslivsbarometer hvorfor mange mente det var så viktig å stramme inn muligheten for å gi folk midlertidige ansettelser i motsetning til faste. Tallene i barometeret viser at de aller, aller fleste, hele 8 av 10 som i dag er midlertidig ansatt, ønsker seg en fast ansettelse.

Undersøkelsen viser at omtrent seks prosent av sysselsatte nordmenn er ansatt i en midlertidig stilling, enten det er vikariater, engasjement eller gjennom bemanningsbyrå. Andelen midlertidig ansatte nordmenn har vært ganske stabil på mellom 5 og 7 prosent over tid.

– At såpass få er midlertidig ansatt i norsk arbeidsliv er et sunnhetstegn. Det viser at prinsippet om fast ansettelse fortsatt står sterkt. Samtidig skal vi være på vakt. Når åtte av ti midlertidig ansatte svarer at de ønsker fast jobb, må vi gjøre en innsats for at prinsippet om fast ansettelse etterleves, sier nestleder i YS Hans-Erik Skjæggerud til Dagsavisen

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

YS advarer

Arbeidslivsbarometeret er en årlig undersøkelse som Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet gjennomfører på vegne av YS. Over 4000 arbeidstakere deltar i undersøkelsen, som kartlegger situasjonen og holdninger blant norske arbeidstakere.

– Vi erfarer at mange arbeidsgivere gjerne skulle sett en oppmykning av regelverket og mer bruk av midlertidig ansettelser. Offentlig sektor er verstingen her, sier Skjæggerud.

Blant annet peker han på at det i de mer useriøse delene av norsk arbeidsliv er langt vanligere med midlertidige ansettelser enn i resten av arbeidslivet.

– I en del bransjer opplever vi økt konkurranse på lønns- og arbeidsvilkår og et press i retning av mer usikre og dårligere arbeidsforhold og mer midlertidighet. Dette gjør seg gjeldende særlig blant mer sårbare grupper, med kortere eller lavere kompetanse, og gjerne med innvandrerbakgrunn. Vi må forhindre en utvikling i retning av flere usikre jobber og en todeling av arbeidslivet, sier han, og legger til:

– Midlertidig ansatte har ofte dårligere arbeidsvilkår. Økt bruk av midlertidig ansettelser vil også gi bedriftene utfordringer. Jeg tror ikke midlertidig ansatte tør å si ifra om kritikkverdige eller risikofylte forhold på jobb.

Kompetanse og organisering

I tillegg til at en midlertidig ansettelse fører til økonomisk usikkerhet for den enkelte og ofte kan gi dårligere arbeidsvilkår, er YS-nestlederen også bekymret for at midlertidighet går på bekostning av kompetanseutvikling hos ansatte. Det er også et problem for fagbevegelsen fordi disse gruppene sjeldnere er fagorganiserte.

– Arbeidstakere med lav utdanning i enkelte bransjer i privat sektor opplever ofte lavere trygghet og tilknytning til arbeidslivet og mindre kompetanseutvikling. Dette gjelder særlig innenfor hotell, service, handel og butikk.

– Vi vet at arbeidstakere som opplever mindre tilknytning og kompetanseutvikling i arbeidslivet også er sjeldnere organisert. Slik mister de muligheten til å kjempe for og forbedre egne vilkår. For oss i fagbevegelsen er dette en utfordring, sier Skjæggerud.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Stian Fyen

Stian Fyen er journalist i nyhetsavdelingen til Dagsavisen