Nyheter

Ny rapport: Nordmenn mer positive til LHBTIQ-personer

Rapporten fra Bufdir viser at nordmenns holdninger til LHBTIQ-personer har utviklet seg i positiv retning de siste årene. Samtidig har flere negative holdninger til personer med ulike kjønnsuttrykk og -identiteter.

Lørdag 13. august blir det igjen parade i Fredrikstad Pride. Her et stemningsbilde fra 2019.
Illustrasjonsbilde fra Pride.
Publisert Sist oppdatert

Budfir lanserte rapporten onsdag kl. 13 i forbindelse med et arrangement på Pride House i Oslo. Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen innledet arrangementet.

Rapporten viser at andelen som alt i alt har positive holdninger til lesbiske, homofile og bifile har vært jevnt økende over tid. I 2008 svarte litt under halvparten i befolkningen at de var positive til homofile menn og lesbiske kvinner, mens andelene i 2022 er godt over 60 prosent. Omtrent 1 av 3 svarer at de verken har positive eller negative holdninger, mens svært få har negative holdninger til homofile, lesbiske og bifile.

– Vi er glade for å se at noen piler peker i riktig retning, spesielt for homofile og lesbiske, sier Lederen i FRI Inge Alexander Gjestvang til Dagsavisen.

Flere negative til homofile og- bifile menn enn kvinner

Det er imidlertid flere som har negative holdninger overfor homofile og bifile menn enn overfor lesbiske og bifile kvinner. Fremdeles er det rundt 10 prosent som er enig i utsagnet «sex mellom to kvinner er ganske enkelt feil» og 14 prosent som er enig i utsagnet «sex mellom to menn er ganske enkelt feil», står det i rapporten.

Vitsing om homofile menn og lesbiske kvinner må sies å være relativt utbredt, da omtrent 1 av 4 oppgir å ha fortalt vitser om homofile menn og lesbiske kvinner i løpet av de siste 12 månedene.

Flest negative til personer med ulike kjønnsuttrykk og -identiteter

Samtidig viser rapporten at flere har negative holdninger til personer med ulike kjønnsuttrykk og -identiteter, spesifikt ikke-binære. Flest er negative til personer som enten ser på seg selv som både kvinne og mann, eller som verken ser på seg selv som kvinne eller mann. Bortimot ti prosent av deltagerne svarer at de kjenner seg igjen i utsagnet «Når jeg tenker på transpersoner, grøsser jeg».

Over tid har innbyggerne blitt mer positive til transpersoner og personer som har skiftet kjønn. I 2013 var 74 prosent uenige i utsagnet «det ville være ubehagelig å sitte ved siden av en person på bussen som jeg visste var transperson». I 2022 svarer 84 prosent at de er uenige i påstanden.

Gjestvang mener dette viser en harmoni mellom levekårsundersøkelsen som kom i fjor, og den nye rapporten til Budfir.

– Den viste at det går bedre for lesbiske og homofile, men verre for bifile og transpersoner, sier Gjestvang.

Leder i FRI Inge Alexander Gjestvang tror ikke helt på et forbud mot konverteringsterapi før det faktisk blir gjennomført. Foto: Hanna Johre / NTB
Lederen i FRI Inge Alexander Gjestvang.

På spørsmål om hvordan man stiller seg til å dele garderobe med transpersoner eller personer som har skiftet kjønn, svarer omtrent 15 prosent at dette ville vært ubehagelig, mens mellom 60 og 70 prosent er uenig i at dette ville vært ubehagelig. Flere menn enn kvinner ville syntes det var ubehagelig å dele garderobe med transpersoner og personer som har skiftet kjønn, skrives det i rapporten.

Årets rapport er den fjerde i rekken, som startet i 2008, og er utført med fire-fem års mellomrom. Det er Opinion som har samlet data på oppdrag fra Bufdir, og resultatene er basert på svar fra omtrent 1300 personer fra 16 år.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Powered by Labrador CMS