Nyheter
Ny forskning kan forklare hvorfor forekomsten av MS er høyere i Norden
For 5000 år siden vandret et folk til Norden. De hadde genmutasjonene som gir multippel sklerose, og det kan ha vært en fordel.
Annonse
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Det har lenge vært et mysterium hvorfor forekomsten av multippel sklerose (MS) er så høy i Skandinavia og Nordvest-Europa. Her er det rundt dobbelt så mange tilfeller av MS per 100.000 innbyggere som i store deler av Sør-Europa.
Det har ny forskning funnet en hypotese på nå.
Forskere med professor og DNA-forsker Eske Willerslev i spissen har nylig gitt ut fire artikler i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Steppefolk
Annonse
Mange gener kan øke risikoen for å få MS.
Forskerne i studien sporer MS-genene helt tilbake til et steppefolk kalt yamnayene, som opprinnelig kom fra Den pontiske steppen i dagens Ukraina, Russland og Kasakhstan.
For om lag 5000 år siden vandret altså dette folket vestover til Europa og tok med seg risikogenene.
Willerslev forteller i podkasten P1 Orientering at genmutasjonene har blitt positivt selektert for.
Annonse
– Det betyr at det faktisk også har vært en fordel i sin tid å ha hatt de mutasjonene, sier forskeren.
Yamnayene levde ifølge Willerslev side om side med husdyrene sine og var derfor utsatt for infeksjoner. Mutasjonene ser altså ut til å ha beskyttet folket.
De utviklet nemlig et kraftfullt immunforsvar.
Hygienesamfunn
Annonse
– I vårt moderne samfunn har vi mye bedre hygiene, og vi har vaksiner og antibiotika, som gjør at immunforsvaret vårt ikke trenger å bekjempe alle de samme sykdomsfremkallende mikroorganismene som for 5.000 år siden. Det kan gi ubalanse i immunsystemet, slik at det i stedet angriper hjernen, forklarer Lars Fugger, professor i nevroimmunologi ved Oxford University til forskning.no
Fugger forteller til forskning.no at det er omtrent 240 gener som disponerer for sykdommen, men at de er helt normale, og at alle har noen av dem.
– I samspill med miljøet og livsstilen vår, øker genene risikoen for MS, sier han.
Ifølge Willerslev er tanken med datasettet at man som medisiner kan følge opprinnelsen og historien bak sykdommer.
Annonse
– Som evolusjonsbiolog vil jeg si at vi skal være dypt takknemlig. Hvis ikke de hadde hatt de mutasjonene den gang, hadde vi ikke vært her i dag, sier Willerslev.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
