Ny fiskeriminister må navigere i vanskelig farvann: – Hun må vente seg bråk

Mandag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre de nye tilskuddene til regjeringens mannskapsliste. Blant dem er minister-skårunge Cecilie Myrseth (Ap), som fikk napp på jobben som fiskeri- og havminister.

Som flere medier har nevnt, er den såkalte kvotemeldingen det første den ferske ministeren må hale i land.

Både næring, politikere og lokalsamfunn er utålmodige etter å få vite hvordan fiskeripolitikken skal se ut fremover, som er målet med kvotemeldingen.

Les forklaring på kvotemeldingen lenger ned i saken!

– Det er den alle venter på, sier Torbjørn Trondsen, tidligere professor ved Norsk Fiskerihøgskole i Tromsø og styreleder i Kystens Tankesmie.

Handler om penger

For helt siden Arbeiderpartiet trådte inn i regjering i 2021, varslet tidligere fiskeri- og havminister, Bjørnar Skjæran (Ap), at regjeringen skulle legge fram en ny plan for hvordan kvotene i fiskeri skulle fordeles, altså en kvotemelding.

Helt enkelt forklart bestemmer kvoteordningen hvor mye fisk man har lov til å ta opp av havet. Før den er klar er det vanskelig for næringen å planlegge hvordan de skal innordne seg etter 2027, når nye kvoter skal fordeles.

Trondsen forklarer at temaet er så komplisert at det er lett å drukne i detaljer, men at det til syvende og sist handler om fordeling av verdier og penger.

Masse penger.

Fisk er Norges tredje viktigste eksportvare, bare slått av råolje og naturgass. I 2022 eksporterte Norge verdt 151,4 milliarder kroner, ifølge Norges sjømatråd. Av dette utgjorde fiskeri over 40,1 milliarder kroner.

Men ny kvotemelding har latt vente på seg. Både næringen og politikere har ikke sittet stille i båten, og gjentatte ganger etterspurt meldingen – blant annet fra Stortingets talerstol i februar.

– Det skrives så blekket spruter, svarte Skjæran da.

Nå sier Myrseth at den skal komme så snart som mulig, men uten å gi en dato.

Hva er kvotemeldingen?

Hva er alt snakket om kvoter, og hvorfor er det så viktig nå?

En fiskekvote tilsier hvor mye hver enkelt fisker har lov til å fiske opp av havet. På 80-tallet innførte Norge kvoter på fiske, for å sørge for at det ikke ble tatt opp for mye fisk som kunne rett og slett utrydde ulike fiskearter. Kvotene fordeles av myndighetene ut til fiskerne, ut fra ulike fordelingsnøkler og hensyn.

Der man tidligere hadde en kvote per båt, ble det mellom 2004 og 2006 innført endringer i regelverket som gjorde det lettere for fiskere å kjøpe flere kvoter, og samle dem på en, enkelt båt. Med andre ord kunne man strukturere kvotene mer slik man selv ville, og ordningen kalles derfor strukturkvoter. Grunnen til at myndighetene gjennomførte denne endringen, var for å sikre bedre økonomisk lønnsomhet i næringen, ble det sagt.

Dette kvotesystemet ble gjennomgått i en rapport fra Riksrevisjonen i 2020, som kritiserte dagens ordninger.

Ifølge Trondsen går kritikken ut på at fiskerienes praksis ikke er i henhold til intensjonen bak lovverket, og viser til havressursloven og deltakerloven. Den sier fiskerinæringen skal drives på en måte som bidrar til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Men Riksrevisjonens rapport sier endringene i kvotesystemet har hatt negative konsekvenser for mange kystsamfunn når det gjelder nærings- og arbeidsplassutvikling.

Muligheten til å samle flere kvoter på samme fartøy har gjort at kvoter er overført fra de minste båtene og sjarkene (kystflåten) og over til større båter og trålere (havflåten). Dette har gjort at flere kvoter har samlet seg på færre hender, og gjort det dyrere å kjøpe for de som vil inn i næringen.

I tillegg forklarer Trondsen at flere fiskemottak i distriktene mistet grunnlaget for å kunne drive, da det ble mindre råstoff å ta imot, og dermed ble mottak lagt ned.

Ser på andre løsninger

Trondsen sier det ventes en form for korrigering av systemet i kvotemeldingen, hvor kystdistriktenes behov blir mer ivaretatt, slik lovverket tilsier.

En av metodene han nevner kan være å fordele en større andel av kvotene, slik at en større andel kan gå til unge fiskere som vil inn i næringen, og kystkommuner som har mistet fiskere. En annen metode er å fordele kvotene mer mellom de ulike formene for fiske. Det vil si å overføre fra havflåten, altså store båter som tråler langs kysten og kan fryse fisken om bord, og til kystflåten, som er sjarker som går nærmere land og leverer fangst hver dag.

– Det er fullt mulig å flytte mer av andelen av den totale kvoten uten at de store går konkurs. Det handler om å skape en fordeling, sier Trondsen, som er tidligere Arbeiderparti-medlem.

Han sier det handler om omfordeling av inntekter fra fisken som naturressurs, det som kalles grunnrente.

– Fellesskapet eier fiskeriressursen, i henhold til loven. Det er en betydelig merprofitt i fisket, det ser vi på lønnsomheten hos trålerne, sier han.

Foreslår grunnrenteskatt

Trondsen har regnet på hvordan en grunnrenteskatt kan slå ut i fiskeriene.

Dette regnestykket kom fram til at grunnrenten i fiske var på 3,6 milliarder kroner i 2021, et tall han mener har blitt høyere siden grunnet økte fiskepriser.

Grunnrentebeskatning fikk stor oppmerksomhet i 2022, da regjeringen foreslo en slik skattlegging av oppdretts- og vindkraftnæringen. Skatten er benyttet på særlig lønnsomme næringer som bruker av våre felles naturressurser, som olje- og gassnæringen.

– Så det Myrseth står overfor er å enten innføre grunnrentebeskatning, som i oppdrett, og sende pengene tilbake til kommunene som har mistet næringsgrunnlaget, eller fordele kvoten på en bedre måte hvor grunnrenteverdiene kommer flere næringsaktører i flere kystkommuner til gode, forklarer han, og mener Myrseth må få inkludert fylker og kommuner, som har mistet folketall, inn i beslutningsprosessen.

Det foreslår han som følge av den økte geografiske konsentrasjonen av kvotene i fiskerinæringen. Derfor foreslår han at kommuner og fylker blir en del av høringsinstansene, og medspillere i fiskeripolitikken.

– Myrseth har vært fylkesrådsleder tidligere, så hun kjenner den siden.

– Tøff jobb

Men den jobben krever å sette sjøbein i et røft hav.

Trondsens analyse av interesseorganisasjonene er at de raskt kan komme med tekniske argumenter for å skyte ned initiativ som krever mer omfordeling, og at det kreves kløkt og dyktighet å navigere seg gjennom saksfeltet.

– Så spørs det hvor mye regjeringen er villig til å gjøre, etter laksebråket.

– Så Myrseth må forberede seg på bråk?

– Ja. Ingen vil gi fra seg en million gratis. Alle som sitter på rettighetene vil i egeninteresse skjerme seg. Så man må regne med at interesseorganisasjonene sitter og tenker «hvordan stoppe Myrseth», mener han.

SV: – Nå er det kysten sin tur

Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder og fiskeripolitisk talsperson i SV, har lenge vært en sterk kritiker av nåværende politikk. I februar gikk han på talerstolen i Stortinget og etterlyste kvotemeldingen, da han mente Riksrevisjonens kritikk ikke hadde blitt rettet opp i siden Arbeiderpartiet trådde inn i regjering.

De ønsker å få en slutt på nåværende politikk.

– Det har vært stillstand på fiskerifeltet i to år, med mye utredning, sier han, og sier han er misfornøyd med nåværende politikk.

– Det er en politikk som fører til at rettighetene havner på stadig færre hender, at samfunn taper retten til å delta på fisket, og at ungdom får det stadig vanskeligere å komme seg inn i fiskeriene, sier han, og mener meldingen Myrseth skal legge fram må gi et svar på kritikken fra Riksrevisjonen.

– Vi har en fiskeripolitikk som fungerer negativt for de fleste kystsamfunn. Nå er det kystens tur.

I slutten av 2026 går noen av disse strukturkvotene ut på dato. De skal da fordeles på nytt, og Fylkesnes sier det er dårlig tid for å kunne sikre forutsigbarhet i næringen. Først våren 2024 har han tro på at det kommer et vedtak av behandlingen.

– Fremtidens fiskeripolitikk avgjøres i løpet av våren.

Ingen grunnrente i sikte

– Flere av punktene som kom i Riksrevisjonens rapport, er vi i stor grad enige om. Det har på noen områder gått for langt, og derfor varslet denne regjeringen da den tiltrådte at den skulle fremme en ny kvotemelding, svarer Myrseth selv, og sier en mer rettferdig fordeling av ressursene er en av målsettingene i kvotemeldingen som nå er i innspurten.

Hun kaller meldingen den «desidert viktigste» saken hun har fått på sitt bord så langt, og vet både næring og samfunn venter.

Grunnrente mener hun allerede tas ut av fiskerinæringen, i form av verdiskapning, arbeidsplasser, sysselsetting og bosetting i kystsamfunn.

– Det er derfor ikke aktuelt å innføre en grunnrenteskatt i fiskerinæringen. Vi har mer tro på en fiskeripolitikk som kan skape større aktivitet i kystsamfunnene og at de som får høste av fellesskapets sine ressurser må legge mer igjen lokalt og regionalt. Det er rimelig at kystsamfunn får mer igjen for all fisken som svømmer rett utenfor. Når fiskerne får nyttiggjøre seg av vår felleseide naturressurs, må samfunnet ha verdiskaping til gjengjeld, sier hun.

– Kommer meldingen før jul?

– Jeg tok allerede tatt fatt på arbeidet med kvotemeldingen på dag én. Vi skal jobber så raskt som mulig for å nå bli ferdig, samtidig som jeg ber om forståelse for at jeg nå må få sette meg inn i arbeidet som er gjort så langt, ha dialog med næringen og få satt mitt preg på meldingen. Vi vil komme tilbake med tidspunkt for offentliggjøring av meldingen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Einar Lohne Bjøru

Journalist