Norsk Fosterhjemsforening: – Barn lever under forhold som går utover liv og helse

Dagsavisen kunne nylig fortelle om stor mangel på akuttplasser. Det er Barne-, ungdoms- og familietetaten (Bufetat) som har ansvaret for å sikre at det er tilgjengelige akuttplasser for barn det er fattet vedtak om må plasseres utenfor hjemmet. Siden høsten 2022 har Bufetat brutt bistandsplikten over 60 ganger.

– Vi får nå ukentlig rapporter fra regionene over hvor mange ganger de ikke kan tilby plass til en kommune som henvender seg til Bufetat. Samtidig har alle regioner iverksatt egne beredskapstiltak for å unngå brudd gjennom sommeren, sa fungerende direktør Jan Kato Fremstad i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til Dagsavisen.

I kø for et trygt hjem

Flere kommuner har slått alarm om kapasiteten. Barnevernsledere i Buskerud har sendt brev til myndighetene for å varsle om krisen for barn og unge.

Mangel på akuttplasser har medført at Indre Østfold kommune lover hurtiggodkjenning og ber ansatte om å trå til som beredskapshjem. Andre kommuner tar i bruk hotellrom og barnevernsansatte på jobb.

Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening forteller om barn og unge som må leve under svært vanskelige forhold og står i kø for å få et trygt hjem.

– Det er en kjent fosterhjemskrise, nå også stor mangel på akuttplasser. I tillegg vet vi at bekymringsmeldinger ikke er fanget opp. Dette er svært kritikkverdig. Barna som trenger disse plassene lever under forhold som går utover liv og helse, sier generalsekretæren til Dagsavisen.

Usikkerhet blant private aktører

Indre Østfold kommune frykter krise i sommermånedene.

– Nedbygging av institusjonsplasser er en av årsakene, mener Tone Granaas, og legger til:

– Barna med store helse- og omsorgsbehov blir ikke borte selv om man politisk vedtar en nedbygging. Vi opplever også at barn som skal bo i fosterhjem har mye større helse- og omsorgsbehov enn barn på samme alder. Dessverre får ofte ikke barn i fosterhjem og deres fosterfamilier heller ikke tiltakene de trenger for en god utvikling og stabilitet, sier han og peker blant annet på korona-pandemien som en mulig grunn til misforståelse.

– Det ble gjort et kunnskapsløst kutt i budsjettet til Bufetat i årets budsjett. Jeg tror kuttet baserer seg på korona-tall. Med «mørketall» og litt naivitet har man kanskje trodd at behovet blir mindre med en rask effekt av god forebygging jamfør barnevernsreformen? spør Granaas og konkluderer:

– Det er i alle fall slik jeg ser det et kutt gjort på «skrivebordet». Ikke med kunnskap fra det virkelige landskapet.

Generalsekretæren stiller også spørsmål ved hvorvidt endringene i barnevernstjenesten er tilstrekkelig utredet.

– Første juli ble det iverksatt en vedtatt lov: «Barnevernstjenesten kan ikke plassere barn i fosterhjem som har inngått avtale med en privat tjenesteyter om godtgjøring for eller innholdet i fosterhjemsoppdraget». Dette førte til stor usikkerhet både blant private aktører og hjemmene som hadde kontrakter med private. Flere av disse hjemmene ønsker ikke å ha kontrakt direkte med kommunen eller staten. De opplever større forutsigbarhet med de private som oppdragsgiver, mener Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening, som etterlyser informasjon om hvordan prosessene har foregått i forkant av bestemmelsene:

– Kan de private også ha blitt utfaset før 1. juli? Det er en villet politikk av dagens regjering å kvitte seg med de private aktørene, og det høres jo ut som en god økonomisk politikk. Men er det konsekvensutredet? Hva vil dette bety for barna med store helse- og omsorgsbehov?

Mangler politisk handlekraft

Tone Granaas er tydelig på hva som må gjøres:

– I denne krisen må vi bruke all kompetanse og kapasitet vi har – uansett om det er fra private eller det offentlige. I dag blir barnas skjebne altfor mye styrt av tilfeldigheter, kommuneøkonomi og dårlig rettssikkerhet. Et barn utsatt for omsorgssvikt må få hjelp raskt. Dersom barnets beste er å flytte fra foreldrehjemmet, må det offentlige ha rett tiltak til rett tid – ellers blir en ny omsorgssvikt gjort av det offentlige. Så må det satses økonomisk på å bygge opp igjen et godt nok stabilt akuttilbud til barna. Politisk handlekraft nasjonalt og lokalt må til for å løse dette på lengre sikt.

– Indre Østfold kommune ber ansatte trå til som akutthjem, Moss kommune bruker hotell til barna. Hva tenker du om situasjonen i kommunene?

– Jeg tenker at dette er forferdelige tilstander for barna det gjelder. Når det er hastverk og krise er jeg redd for at det kan gjøres dårlige beslutninger og ytterligere belastninger for barna. Men det kan jo være at det er valget mellom to onder – leve i omsorgssvikt påført i hjemmet eller leve i en type omsorgssvikt gjort av det offentlige. Jeg regner med, og håper, at private aktører med kapasitet blir spurt først, før de plasserer barn på hotellrom med ansatte? Og jeg tenker at situasjonen ikke er uventet – det er lenge varslet om konsekvenser av nedbygging av institusjoner, mangel på fosterhjem og privat kapasitet som blir tatt bort, svarer Granaas.

Kommunepolitikerne må på banen

– Står kommunene i en skvis?

– Kommunene har jo mulighet til å gjøre alt selv, men med bistandsplikt fra Bufetat når kommunen ber om hjelp. Jeg tror det kan oppleves litt uklare roller og samarbeidslinjer, samt at med kuttet til Bufetat og lov om å ikke bruke private direkte, så ble det hele tilspisset. Her må man jo jobbe sammen som ett lag, mener Granaas, og etterlyser engasjement fra kommunepolitikerne.

– Hvor mange lokale kommunepolitikere har hånden på rattet i denne krisen? Ansatte i barnevernet gjør helt sikkert alt de kan for disse barna, men de kan jo ikke trylle, sier Granaas, og avslutter:

– Det er en fosterhjemskrise. Fosterhjemsundersøkelsen 2023 viser at hele 56.6 prosent av dagens fosterforeldre er usikre, eller ikke vil anbefale andre å bli fosterhjem. Ikke på grunn av barna – det er verdifullt å få gjøre en positiv forskjell i et barns liv – men på grunn av systemet og manglende rettssikkerhet for både barnet og familien. Hvis det ikke gjøres store endringer på systemnivå, vil vi ha en like stor krise om fem år.

Gradvis utfasing av kommersielle aktører

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) forklarer at prognosene i 2022 tilsa en nedgang i antall barn og unge med vedtak om omsorgsovertakelse.

– Dette har vært en utvikling over mange år, siden før pandemien. For å sikre riktig pengebruk ble bevilgningen til det statlige barnevernet justert ned i Statsbudsjettet for 2023. Reduksjonen ble snudd til en økning i revidert nasjonalbudsjett da situasjonen endret seg, og antallet barn i institusjon økte, sier Toppe og fortsetter:

– I revidert nasjonalbudsjett i vår ble det statlige barnevernet styrket med 260 millioner kroner. Av disse midlene skal 60 millioner kroner gå til framdrift i arbeidet med å øke kapasitet og kvalitet i statlige barnevernsinstitusjoner. En omstilling som også legger grunnlag for ideell vekst og en gradvis utfasing av kommersielle aktører.

Private aktører kan bistå

Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening beskriver avgjørelsen om utfasing av private aktører for kjøp av fosterhjem eller institusjonsplasser som en «skrivebords-øvelse». Det er Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) uenig i.

– Å styrke det offentlige barnevernet er et viktig politisk mål for denne regjeringen. I dag drives en stor del av grunnberedskapen i institusjonsbarnevernet gjennom kjøp og tilbud fra kommersielle aktører. Den kommunale barnevernstjenesten må selv inngå avtale med fosterhjemmet. Dette innebærer at kommunen ikke kan plassere barn i fosterhjem som har inngått avtale med en privat aktør om godtgjørelse for eller innholdet i fosterhjemsoppdraget. Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2023, forklarer Toppe.

Barne- og familieministeren forteller at endringene ikke vil gjelde avtaler som er inngått før lovendringen trådte i kraft. Og at det fortsatt er rom for å bruke private aktører på fosterhjemsområdet:

– Private aktører kan drive ren rekruttering av fosterhjem, og stille disse til disposisjon for kommuner eller Bufetat for en avtalt engangssum. Kommuner kan imidlertid ikke bruke hjemmet dersom den private aktøren også har avtale med fosterhjemmet om den løpende godtgjøringen og innholdet i fosterhjemsoppdraget. I tillegg kan private aktører bistå kommunen med oppfølging av fosterhjem, og drive opplæring av fosterhjem.

60-70 prosent kommersielle tilbydere

– Omstillingen må skje gradvis, sier Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) til Dagsavisen, og utdyper:

– Målet om utfasing av kommersielle aktører handler først og fremst om det statlige institusjonsbarnevernet, der kommersielle tilbydere frem til nå har stått for 60-70 prosent av tilbudet for enkelte kategorier plasser. Det betyr at det offentlige barnevernet ikke har hatt beredskap eller kapasitet for å ta vare på barna med størst behov, og vært helt avhengig av å kjøpe kommersielle plasser gjennom anbud.

– Regjeringen vil bygge opp den offentlige kapasiteten i institusjonsbarnevernet. I tillegg vil regjeringen styrke kapasiteten gjennom langsiktige avtaler med ideelle tilbydere. At det offentlige skal ta ansvar for barna med størst behov er faglig grunngitt, og Stortinget sluttet seg til tilnærmingen, sier Toppe.

– Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening stiller også spørsmål om aktører i barnevern og Bufetat har blitt faset ut før 1. juli, og om kuttet er konsekvensutredet?

– Forslaget til lovendring ble sendt på ordinær høring, og fikk støtte fra et flertall av høringsinstansene. Endringene virker ikke tilbake i tid. Dette betyr at fosterhjem som før lovendringen trådte i kraft allerede hadde en avtale med en privat leverandør, skal fortsette. Lovendringen gjelder ved nye plasseringer i fosterhjem, svarer Barne- og familieminister Kjersti Toppe og legger til:

– Dette er konsekvensutredet og omtalt i forslaget som ble lagt frem for Stortinget. Det er i dag krevende for barnevernstjenesten å ha tilstrekkelig innsikt i og påvirkningsmulighet på barnets situasjon og behov, når fosterhjem er tilknyttet en privat leverandør.

– Det er en risiko for at barnevernstjenesten ikke klarer å følge opp, blant annet fordi barnevernstjenestens tilgang på informasjon kan begrenses. Det er avgjørende at barnevernstjenesten er i posisjon til å gjøre nødvendige vurderinger av barnets situasjon - og oppfylle sitt lovpålagte omsorgs- og oppfølgingsansvar. Det er lagt avgjørende vekt på kommunens mulighet til å følge opp barn i fosterhjem, forslaget skal gi kommunen større grad av kontroll med barnas situasjon i fosterhjemmene, avslutter Toppe.

Tomm Pentz Pedersen

Journalist