Nordahl: «Det er ikke riktig at jeg har bidratt til utformingen av U22»

Han avviser på det sterkeste at han på noen som helst måte satt på begge sider av bordet under arbeidet med ungdomsskoleprosjektet U22; først som bidragsyter i utformingen av prosjektets grunnlagsdokument, deretter som avtalepart i kraft av rollen som leder for senteret Utdanningsetaten ba om hjelp fra.

– Det er ikke riktig at jeg har bidratt i utformingen av U22. Jeg får hvert år en rekke forespørsler om å holde innlegg og foredrag på ulike kurs og seminarer. Dette var en helt vanlig forespørsel om et foredrag som jeg sa ja til og gjennomførte. Jeg antar at grunnen til at jeg får disse forespørslene er at de som spør meg mener at jeg kan bidra med noe av faglig relevans, sier professor Thomas Nordahl, leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet.

Dro etter spørsmålsrunde

– I flere av etatens formelle dokumenter står det om oppstarten av U22; «prosjektet er utformet blant annet gjennom et arbeidsseminar med professor Thomas Nordahl». Hvordan reagerer du på det?

– Jeg holdt et faglig innlegg om kvalitet i skolen knyttet til utfordringer på ungdomstrinnet. Deretter svarte jeg på spørsmål fra deltakerne. Så dro jeg. Jeg snakket ikke noe om prosjektutforming eller drift av et nytt ungdomsskoleprosjekt, understreker Nordahl, som sier han ikke vet om møtet fortsatte etter at han hadde dratt.

På spørsmål om hvordan han oppfattet møtet og det som skjedde mens han var til stede, sier professor Thomas Nordahl:

– Dette hadde ikke preg av å være utformingen av et prosjekt, men en drøfting over hva forskningsbasert kunnskap kunne bidra med inn i møte med disse utfordringene. Jeg har heller ikke deltatt i utformingen av prosjektets konseptbeskrivelse.

Ingen kontakt

– I direktør Astrid Søgnens formelle innspill til revidert budsjett datert 4. april 2018 til byråden, er du spesielt trukket fram som den som skal bidra til å «sikre at organiseringen og innholdet i innsatsen er kunnskapsbasert». Hensikten var å sikre penger til U22. Dette skjer halvannen uke etter at du deltok på arbeidsseminaret i etatens lokaler. Sier du likevel at du var helt uvitende om hvilket prosjekt direktørene jobbet med og ønsket dine innspill til?

– Jeg visste at Oslo kommune hadde utfordringer på ungdomstrinnet og særlig i noen deler av byen. Dette ble også knyttet til lav gjennomføring i videregående opplæring. Det var også tydelig at de ønsket å gjøre noe med disse utfordringene – noe jeg så på som helt innlysende.

– Hvordan et eventuelt forbedringsarbeid skulle organiseres og drives, framsto som uklart for meg. Slik jeg husker det var det ingen kontakt mellom Oslo kommune og meg fra møtet den 23. mars og fram til Søgnens budsjettinnspill 4. april.

– Opplever du at etaten her har gitt deg en rolle i oppstarten av prosjektet du ikke er komfortabel med?

– Jeg opplever ofte at mitt navn og kunnskap jeg har presentert blir brukt for å legitimere ulike tiltak både lokalt og nasjonalt. Det må du leve med som forsker, sier den profilerte skoleforskeren.

– Er du tillagt en større og viktigere rolle enn du har hatt i U22?

– Ja, hvis jeg er brukt som en slags garantist for prosjektet en drøy uke etter at dette møtet fant sted, så var ikke jeg kjent med dette, sier Thomas Nordahl.

Kontakten

I hvilken grad det var kontakt mellom Thomas Nordahl og etaten i perioden fra mars-møtet og fram til den muntlige henvendelsen om et mulig oppdrag fra direktør Bjørn Indrelid i slutten av mai, sier skoleprofessoren:

– Jeg tror ikke jeg hadde kontakt med Bjørn Indrelid i dagene etter møtet, annet enn at jeg sendte over presentasjonen min dagen etterpå. Men det er klart vi snakket sammen før kontrakten ble inngått, både på mail og telefon. Vi ble blant annet enige om innholdet i behovsmeldingen som skulle sendes til fylkesmannen for å få Dekomp-midler til prosjektet. Det var jo i denne perioden prosjektet ble utformet i forhold til hvilke tjenester SePU skulle levere, sier Thomas Nordahl til Dagsavisen.

Han påpeker samtidig at han oppfatter prosessen med U22-prosjektet som svært lik det som skjer mange andre steder i landet knyttet til ordningen med desentralisert kompetanseutvikling i skolen (Dekomp).

– Dette er jo dialogbasert slik Utdanningsdirektoratet har lagt opp til at det skal være, sier han.