Nomaden fra Bergen

Døra til Nobelinstituttet glir opp, og Jørgen Watne Frydnes går litt nølende inn sammen med Dagsavisens fotograf. Han er jo bare nominert, ikke formelt valgt som nytt komitémedlem av Stortinget ennå, så er det egentlig greit å bare labbe inn her midt på formiddagen? Selv om det er Dagsavisen som har insistert på å ta bilder her? Vi går opp trappene i den ærverdige, koronastengte bygningen, som på denne tida av året pleier å koke av travelhet like før fredsprisutdelingen. På veien passerer vi døra til biblioteket og lesesalen.

– Å, der inne satt jeg skrev på masteroppgaven min, sier Frydnes ivrig.

– Den om Somaliland? spør Dagsavisen, som før intervjuet leste at Frydnes` masteroppgave om internasjonal politikk handlet om anerkjennelse av stater, og da med vekt på ett av Frydnes` mange favorittområder i Afrika: Somaliland. Vi vet også, etter en lang telefonsamtale, at Frydnes kan snakke både lenge og grundig om Somaliland på sitt skarrende, energiske bergensk, bare han får sjansen. «Etiopia» er også et stikkord som trolig kan utløse mange anekdoter fra hans side. («Fantastiske fjellområder, og Addis Abeba er jo nærmest Afrikas Brussel...»).