Nobelprisvinnerne ber om hjelp fra Norge: – Viktig å få støtte

Det er en uvanlig fredspris som skal deles ut i år: to av de tre vinnerne kommer fra land som er i krig. Russlands eldste menneskerettighetsorganisasjon, Memorial, representeres av direktør Jan Ratsjinskij. Ukrainske Senteret for borgerrettigheter (CCL) representeres av direktør Oleksandra Matvijtsjuk. Tross at landene deres utkjemper den største krigen i Europa siden 1945, samarbeider de to organisasjonene fortsatt.

Den siste vinneren utgjør enda et unntak: Den belarusiske aktivisten Ales Bjaljatski er kun den tredje fredsprisvinneren som er fengslet og derfor ikke kan komme seg til Oslo. Tyske Carl von Ossietzky i 1936 og kinesiske Liu Xiaobo i 2010 er de eneste før ham. Ingen av dem slapp noensinne fri. Bjaljatski representeres derfor av kona Natallia Pintsjuk.

Budskap til Norge

Budskapet til Norge fra trioen er tydelig.

– Jeg har sagt det gjentatte ganger, og for Norge trenger jeg ikke gjenta det: dere må fortsette å beskytte verdiene som forfektes i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sier Ratsjinskij til NTB lørdag.

Han legger til at mottakelsen ukrainske flyktninger har fått rundt omkring i Europa, også er et signal til de russere «som vil forstå».

– Vi trenger hjelp på flere områder for å stoppe (Russlands president Vladimir) Putin: det militære, det diplomatiske, og det informasjonsmessige. Han stopper bare når han blir stoppet, sier Matvijtsjuk til NTB.

Vil ha oppmerksomhet til Belarus

Hun forteller om det omfattende arbeidet organisasjonen og andre menneskerettighetsaktivister i Ukraina gjør for å dokumentere krigsforbrytelser. For Pintsjuks del handler det om situasjonen som oppsto etter at president Aleksandr Lukasjenko slo hardt ned på demonstrasjonene etter presidentvalget i 2020.

– Det er viktig å få støtte, ikke bare for organisasjonene, men også for folk i Belarus. Det er veldig viktig å hjelpe belarusere med å overleve i denne situasjonen, sier Pintsjuk til NTB.

Prisen til Bjaljatski håper hun vil bidra til å rette verdens oppmerksomhet tilbake til hjemlandet, som mange fryktet ble glemt etter invasjonen av Ukraina 24. februar. Hun tror imidlertid ikke det øker mulighetene til å få besøke ektemannen i fengsel:

– I dagens kontekst kan jeg ikke ha forventninger, sier hun.

Større ambisjoner

Alle tre forteller om frykten for at Putin har større ambisjoner enn bare å erobre Ukraina.

– Hvis man hører på det en del russiske embetsfolk sier, ser man at deres ambisjoner går langt ut over Ukraina. Et problem med det skrudde synet til russiske myndigheter er at det baserer seg på at alle problemer kan løses med olje og gass, sier Ratsjinskij.

– Putin prøver å overbevise hele verden om at demokrati, menneskerettigheter og rettsstat ikke fungerer, sier Matvijtsjuk.

– Til vi stopper denne imperialistiske væremåten, vil det alltid være en trussel mot nabolandene og hele kontinentet, sier Pintsjuk.