Nesten 9 av 10 som drukner er menn

Hvorfor er nesten 9 av 10 som drukner menn?

– Vi har noen teorier rundt det. Det handler om tre faktorer, og vi ser at det er omtrent samme type fordeling i andre sammenlignbare land. Det første er eksponering. Det er flere menn som deltar i en del vannaktiviteter. Det er fremdeles flest menn i fritidsbåt, og flere av dem er alene i båten. Ulykkene skjer ofte når de er alene, og ikke klarer å redde seg selv eller varsle. Det kan også gjelde aktiviteter som isfiske. Det er ikke så mange ulykker etter fall gjennom is, men de fleste som drukner på den måten er menn og de er ofte alene på isfiske, eller på tur over frossent vann. Eksponering forklarer ikke alt, for det er jo ikke sånn at så få kvinner driver med vannaktiviteter som statistikken kan tyde på.

Hvilken rolle spiller atferd?

– Atferdsforskning peker på at menn i større grad enn kvinner overvurderer egne ferdigheter og undervurderer risiko. Mange av dem som drukner i Norge er godt voksne i 70-80-årene. Noen tror nok at kroppen er den samme som den en gang var, men balanse, reaksjonsevne og muskelstyrken endrer seg med årene, og det vil man ikke alltid tenke på. Men, en svømmetur som gikk lett når du var 40–50 år, kan være fatal hvis du er gammel og har en underliggende sykdom. Vær litt mer realistisk når det kommer til kroppens ferdigheter, og ta noen forholdsregler. Vi tror nok at kvinner er bedre på å tenke sikkerhet og planlegging når det gjelder seg selv og andre. Mange av dem som blir reddet er godt voksne menn som «bare skulle» en kort tur, og droppet redningsvest.

Så eldre men må skjerpe seg litt?

– Ja, eldre menn må gjerne passe bedre på seg selv og huske på at det er mange som er glad i dem og vil ha dem trygt hjem.

Veldig få av ulykkene var knyttet til bading, hva slags ulykker er det snakk om?

– De vanligste drukningsulykkene er fall fra land og fritidsbåt. Fall fra land er en samlekategori som omfatter folk som er på tur langs vann, som elv eller svaberg og havner i vannet. Det kan også være brygger på kveldstid der alkohol er involvert. Felles for disse er at de havner i vannet veldig uventa, og får panikk. Det er heller ikke så lett å komme seg opp på en brygge eller elv. Nesten like mange drukner fra fritidsbåt, og det inkluderer vannsport som kajakk, kano og sup-brett. Mange faller også mellom båt og brygge. Badeulykker er den tredje vanligste årsaken, og her er det rundt 30 prosent kvinner og 70 prosent menn. Det er også flere barn, og for eldre spiller nok dårlig helse inn.

Så man skal ikke lenger enn det for å havne i fare?

– Disse ulykkene skjer ofte om våren og høsten. I kaldt vann får kroppen kuldesjokk, som gjør at du hyperventilerer, kan få panikk og kan trekke inn mye vann. Igjen er veldig mange alene når dette skjer. Mange havner har ikke godt nok redningsutstyr som stiger og livbøyer, som andre kan bruke for å redde. Da er det vanskelig å komme seg opp igjen.

Ligger det an til at flere kan drukne i år, sammenlignet med i fjor?

– Vi håper ikke det. Men ved utgangen av juli i år er det rundt 15 prosent flere som har drukket sammenlignet med samme tid i fjor.

Hvordan ligger vi an sammenlignet med nabolandene våre?

– Vi ligger dessverre ikke spesielt godt an. Vi har mye høyere drukningstall enn Sverige når du ser på drukning per 100.000 innbygger. Vi ligger også høyere enn Danmark. Undersøkelser viser at vi har de dårligste svømmeferdighetene i Norden, både for barn og voksne. Bare 41 prosent av norske tiåringer kan svømme 200 meter eller mer.

Men vi har jo så mye kyst?

– Ja, vi har masse kyst, elver og innsjøer. Nordmenn er aktiv rundt land og vann, og nettopp derfor er dette utrolig viktig. Vi må bli i stand til å gjøre bedre risikovurderinger, og bli bedre på å redde andre.

Hvor er det svømmeopplæringen skorter?

– Kommunene som skoleeiere må sørge for at det settes av nok tid, ressurser og å øke kompetansen hos lærerne. Vi vet også at mange fylker har dårlig bassengkapasitet, noe som må tas tak i. Gode svømme- og livredningsferdigheter er livsviktig. Og da bør det ikke spille noen rolle hvilken sosioøkonomisk bakgrunn du har. Alle bør ha like muligheter, og det tror vi blir gjort best i skolen. Svømming er også folkehelse, og alle bør ha like muligheter til å delta på vannaktiviteter.

– I 2021 kom det nye og gode kompetansemål for svømming, inkludert opplæring utendørs i trygg ferdsel, livredning og selvberging. Opplæring ute er viktig fordi det er her de fleste ulykkene skjer, og vi må gjøre skolene i stand til å gjennomføre dette. Her har Redningsselskapet utviklet «RS Trygg i vann», som er et kurs i utendørs livredning for ungdomsskoletrinnet.

Hvordan kan vi som enkeltpersoner sørge for at færre drukner?

– For oss voksne så tenker jeg at det handler om å få bedre vannvett rett og slett. Vannvettreglene bør vi ha i ryggmargen på lik linje med fjellvettreglene. Er vi smarte rundt vann blir opplevelsene bedre og tryggere. Alle må vite hvordan en drukningsulykke ser ut. Det er ikke som på film, det skjer som regel stille. I tillegg er viktig å vite hvordan man redder andre uten å risikere egen sikkerhet.

I fjor døde 89 personer av drukning, og ifølge dødsårsaksregisteret var det 38 som druknet for å ta sitt eget liv. Betyr det at nesten halvparten av tilfellene skyldes selvmord?

– Nei, selvmord er ikke inkludert i ulykkesstatistikken, og kommer i tillegg. Forebygging av selvmord er veldig viktig, men et helt annet forebyggende arbeid enn vi driver med.

Regjeringen har nettopp vedtatt en nullvisjon mot drukning. Hvordan kan det hjelpe?

– Først vil jeg si at vi er veldig glad for at de har hørt på oss og paraplyorganisasjonen Flyte, som har bedt om nullvisjon og handlingsplan over lang tid. Vi har sett hvor vellykka nullvisjon har vært for trafikkulykker siden den ble vedtatt for over 20 år siden. Antall dødsulykker i trafikken har gått kraftig ned, og det har vært jobbet koordinert med forebygging, lovverk og sikring av veier. Vi er inspirert av arbeidet, og Trygg Trafikk, og håper på å få til det samme.

Over til de faste spørsmålene: Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Det er egentlig en del saker, men jeg vil nevne kvinners- og urfolks rettigheter verden over.

Hvem var din barndomshelt?

– Sølvpilen var en helt, men jeg vil også trekke fram mormor som hadde et fantastisk åpent sinn hele livet. Det har jeg tatt med meg, og er veldig inspirert av henne.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser sjelden bøker på nytt, men som barn lånte jeg bøkene fra Helge Ingstad reiser og opplevelser igjen og igjen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Fram til denne uka så var det Fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran (Ap) for å få fortgang i arbeidet med nullvisjon og handlingsplan, men nå er det på plass!

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist