Natalya måtte flykte til datteren i Norge. Nå underviser mor og datter ukrainske barn i samme klasserom

Refstad-rektor Magnus Nesset-Kristiansen liker å tenke løsningsorientert. Da han ble spurt om å ta imot ukrainske flyktningbarn fra mottakene på Økern og Rommen - og etter hvert kanskje også Alna, var han sikker i sin sak:

– Jeg liker tanken på at vi er til for de enkeltelevene vi møter, og at folk skal slippe å møte et rigid og lite tilpasningsdyktig system. Jeg håper vi får fortsette å ha ganske frie tøyler til å tilpasse undervisningsopplegg og skolehverdagen til flyktningene som kommer til oss, sier rektor Magnus Nesset-Kristiansen til Dagsavisen.

Selv om det vil ta tid før Natalya kan få vurdert lærerutdanningen fra hjemlandet som pedagogisk kompetanse i norsk skole, var det ingenting som stoppet Oslo-rektoren fra å ansette henne som ufaglært lærer på dagen.

– Dette er vinn-vinn. Det å se hva det betyr for disse ungene å få komme på skolen og bli møtt av lærere og andre elever som ønsker dem velkommen har gått rett til hjertet på meg, medgir rektoren.

Forventningsfulle

Per i dag er det 22 ukrainske elever mellom 6 og 15 år på Refstad skole. Det er halvparten så mange som skolen har kapasitet til per nå. Når og hvor mange flere elever som kommer er det ingen som vet. Så langt er det bare én elev som har reist og blitt permanent bosatt i en annen kommune.

Idet Dagsavisens journalist og fotograf kommer innenfor skoleporten kommer en gruppe elever springende mot oss.

– Hei. Hva skal dere?

– Vi har lyst til å se hvordan de ukrainske elevene har det hos dere.

– Vi kan godt vise dere hvor de er, sier ei mørkhåret jente mens hun smiler og småløper foran oss.

I dag er elevene ekstra spente. Både skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) og Oslo-ordfører Marianne Borgen skal komme for å se og høre hva skolen deres gjør for å skape åpenhet og samhold mellom de norske og ukrainske barna, og få vite hvordan skoledagen og undervisningen legges opp.

Kastet seg rundt halsen på læreren

Da de første ukrainske elevene kom til Refstad sammen med en av foreldrene sine den 25. april, var mange av barna alvorstynget, blikket nedslått og kroppsspråket lukket.

– Men vi merket fort at det var en veldig stor trygghet både for barna og foreldrene å treffe Olena som snakker både ukrainsk og norsk. At moren hennes, Natalya, selv hadde måttet flykte fra Ukraina for kort tid siden skapte tillit. Etter noen timer kunne de voksne gå seg en liten tur, mens barna ble igjen for å gjøre ulike aktiviteter, forteller rektor.

Da skolebussen med de ukrainske barna stoppet for å slippe dem av på Refstad skole et par dager senere, skjedde det noe rektor aldri kommer til å glemme:

– De kom stormende og smilende ut av bussen og kastet seg rundt halsen på den nye læreren sin. Det har gjort noe med meg. Jeg blir rørt bare jeg snakker om det, sier Magnus Nesset-Kristiansen til Dagsavisen.

Han mener det som hendte denne morgenen er et lite bilde på hvor utrolig mye en «normal» skoledag betyr for barn generelt, men spesielt for barn og familier i en vanskelig livssituasjon.

«En stor lykke»

Vel inne i klasserommet til en gruppe ukrainske 6–9 åringer er det ikke vanskelig å se hvorfor både Olena og mamma Natalya Hordiyenko begge valgte læreryrket. De stråler om kapp med elevene:

– For meg er det rett og slett en lykke å få være sammen med disse elevene, kunne få være til nytte og hjelpe til, sier Natalya Hordiyenko med tårer i øynene.

Selv trodde hun at den russiske invasjonen av hjemlandet bare ville vare noen dager, og langt mindre utvikle seg til en større krig.

– Virkeligheten gikk opp for meg litt etter litt, dag for dag. Til slutt sa datteren min; mamma ta med deg en bag og reis mens du ennå kan. Plutselig er det for sent, forteller Natalya.

Kort tid etterpå ble bruen hun måtte krysse stengt, og huset hennes i Mykolajiv bombet sønder og sammen. Med 34 timer på reise uten søvn gikk ferden til Moldova og etter hvert videre til Norge.

Det som så skjedde gir Natalya tårer i øynene:

– Plutselig en dag sa datteren min til meg; nå mamma, er du klar for å undervise igjen? Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk denne muligheten.

Rundt henne sitter forventningsfulle elever som ivrig vil vise fram alle de fine tegningene de har laget til skolebyråden og de andre gjestene som er på besøk. Mest sprekkeferdig av stolthet er de når de får lese høy:

– Jeg heter Daryna. Jeg bor i Oslo, og jeg er ni år.

Etterpå er det Liza, Maxim og de andre barna sin tur.

– Vi lærer engelsk også, smiler en av elevene.

– Det stemmer. Vi legger stor vekt på språkfagene i tillegg til mat og helse. Tanken er at barna så fort som mulig skal lære seg begreper og ord som hjelper dem til å mestre dagliglivet i Norge, bekrefter rektor Magnus Nesset-Kristiansen.

Nye venner

Han forteller at skolen tidlig tok kontakt med foreldregruppa på Refstad skole for å fortelle at det ville komme ukrainske elever, og hvordan man så for seg at ting kunne gjøres. Også elevene er blitt godt forberedt.

– De har vært utrolig åpne og nysgjerrige, sier rektor.

Lærer Olena forteller at 3.-klassingene hun var kontaktlærer for før hun flyttet til mottaksklassen, har spurt henne om hun ikke kan lage en liten bok til dem med ord og uttrykk sånn at de kan snakke enda mer med de ukrainske elevene.

Det har også vært «ordinære» elever på besøk hos «velkomstklassen» for å spørre om ting de lurer på om Ukraina og omvendt. Konsekvensen av dette er at bare etter noen få dager var det flere ordinære elever på besøk på akuttmottaket fordi de hadde fått nye venner der.

– Det er utrolig fint å se. De ukrainske barna liker aller best å få være ute og leke med de andre barna, sier Olena.

Utvider skoledagen

Hittil har skoledagen for de ukrainske barna vart fra 09.00-13.45. Nå skal skoledagen utvides. Fra og med denne uken skal de ukrainske elevene også få delta på ordinær uteskole sammen med andre elever på de aktuelle trinnene. I tillegg har de yngste elevene begynt i Oslos skolefritidsordning AKS, med støtte fra ansatte som til vanlig jobber med det ordinære skoletilbudet for flyktninger på skolen.

– De nye elevene våre gir klart uttrykk for at de vil være her mer, forteller Refstad-rektoren.

Skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll ivrer i likhet med rektoren for raskere bosetting:

– Mange av barna som bor på mottak i Oslo venter vi bare på å få bosette. Både vi, foreldre og barn er utålmodige. Vi har å gjøre med et system som ikke synes å være rigget for å bosette raskt. Det ser vi skaper stor frustrasjon og går spesielt ut over barna som trenger trygge og forutsigbare rammer mer enn noe annet, sier Holmås Eidsvoll til Dagsavisen.

– Ja det handler jo om å få starte på sitt nye liv, supplerer ordfører Marianne Borgen.

Bekymret for eldre elever

I likhet med Sunniva Holmås Eidsvoll er hun særlig bekymret for eldre elever som blir sittende lenge på mottak uten et skoletilbud og med en uavklart situasjon.

– Spørsmålet er jo om det ikke er mulig å ta noen flere snarveier. Systemet som tar imot flyktningene må ha større fleksibilitet. Det å sitte i mottak er jo som å leve i et slags vakuum, sier Marianne Borgen.

I dag er det 101 ukrainske barn og unge i alderen 6–16 år som har et skoletilbud i Oslo. Om få dager gjør Refstad og hovedstadens vel 130 andre skoler seg klare til å feire 17. mai. Ordføreren forventer oppmøterekord med rundt 30.000 unger i barnetoget.

At de ukrainske barna har en selvskreven plass også der, er Marianne Borgen krystallklar på.

– Etterpå skal ukrainske barn og foreldre få være med på alle de morsomme aktivitetene vi har på skolen vår. Det er mange som gleder seg, sier rektor Magnus Nesset-Kristiansen på Refstad skole i Oslo.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Karin Lillian Fladberg

Journalist