Når kommer feriepengene, og hvor mye får du? Her er alt du må vite

Det virker enkelt, men er ikke alltid det likevel. Feriepenger (se fyldig faktaboks nederst i saken) er egentlig en del av lønna di, men kommer i stedet for lønn.

Og det er noen feller å gå i – som å bruke opp feriepengene før sommeren etter et jobbskifte.

– Noen oppdager da at de har brukt feriepengene på en ny sofa eller bil. Den er litt klassisk. Men da står de i en kjempeknipe. Det varierer selvsagt hvor alvorlige konsekvenser det gir for arbeidstakeren som står uten både lønn og feriepenger en måned, men for mange er det helt krise, sier leder for Arbeidstilsynets svartjeneste, Vigleik M. Aas, til Dagsavisen.

Som arbeidstaker og lønnsmottaker er det lurt å vite hva feriepenger er, hvordan utbetalingen regnes ut og hvilke rettigheter du har.

Det skal du få svar på her, ved hjelp av Arbeidstilsynets ekspertise.

Mange leser også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin

Ekspert om feriepenger: – Et snodig system

Arbeidstilsynet er spesielt opptatt av å gjøre arbeidstakere oppmerksomme på hvordan et jobbskifte kan påvirke utbetaling av feriepenger. Og at du ikke går i baret som i eksempelet over, men holder av pengene til det de er ment til.

– De som bytter arbeidsgiver får normalt utbetalt opptjente feriepenger sammen med sluttvederlaget fra arbeidsgiveren de forlater. Dette må du selv kontrollere nøye, da det er snakk om mye penger. Hvert eneste år tar en del arbeidstakere med ny arbeidsgiver kontakt med oss på sommeren, i fortvilelse over ikke å ha fått lønn den aktuelle måneden. De får til svar at det er den måneden de skal ha feriepengene fra tidligere arbeidsgiver i bakhånd. Ofte har de fått den utbetalt da de byttet jobb flere måneder tidligere, forklarer Aas.

Aas erfarer at feriepenger kan være spesielt komplisert for fremmed- og gjestearbeidere og nye arbeidsinnvandrere.

– Utlendinger er ikke vant med systemet vi har for feriepenger, hvor vi tjener opp til ferien året før. Vi kan vel innrømme at det er et snodig system, men det har fungert her til lands i lange tider. Det kan være både krevende å forklare og krevende å forstå.

Trekk i feriepengene

Har arbeidsgiver adgang til å trekke deg i feriepenger?

I utgangspunktet har ikke arbeidsgiver adgang til å foreta trekk i lønn og feriepenger. Unntakene fra hovedregelen framgår av arbeidsmiljøloven § 14-15. I denne bestemmelsen angis uttømmende de tilfellene hvor arbeidsgiver lovlig kan foreta trekk i arbeidstakers lønn og feriepenger. Trekk i lønn og feriepenger kan kun skje dersom trekket er:

1. Hjemlet i lov
2. I forbindelse med tjenestepensjonsordninger
3. På forhånd fastsatt i skriftlig avtale mellom partene
4. På forhånd fastsatt i regler i tariffavtale om lønnstrekk for fagforeningskontingent
5. Gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller grovt uaktsomt har påført bedriften, og at arbeidstaker erkjenner erstatningsansvar skriftlig eller dette er fastsatt ved dom, eller arbeidstaker har rettsstridig fratrådt sin stilling. Pga. at gjeldende rutiner for beregning av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden.

Kilde: LO-advokatene

Har du kontroll på feriepengene? Eksperten hjelper deg med å få oversikt. (Sara Johannessen Meek/NTB)

Aas påpeker at mange sliter med å forstå forskjellene på å slutte hos en arbeidsgiver før eller etter at ferien er avviklet.

– Og det er forståelig, for det er litt komplisert, men samtidig veldig logisk når man først skjønner det, sier han og forklarer:

– Ettersom ferie er ubetalt, utbetales det ikke lønn for de ukene du har ferie. De fleste arbeidsgivere har en ordning hvor juni er den måneden du ikke får utbetalt lønn, og den måneden du får utbetalt feriepenger. Så hvis du slutter hos en arbeidsgiver i april, og ikke har avviklet noe ferie ennå, så har du heller ikke blitt trukket lønn for ferien. Din rett til feriefritid tar du imidlertid med deg til neste arbeidsgiver, og din gamle arbeidsgiver skal utbetale både årets feriepenger og det du har opparbeidet for neste år sammen med sluttoppgjøret. Men hvis du slutter for eksempel i august, og ikke ennå har avviklet full ferie, så må arbeidsgiver betale deg tilbake lønn for den ikke avviklede ferien. For det ble du trukket for i juni. Feriepengene for i år har du da allerede fått, men du skal få utbetalt det du har opptjent av feriepenger i år for ferieavvikling neste år.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Har du rett til feriepenger?

Feriepenger tjenes opp året før du skal ta ut ferie, som kalles opptjeningsåret. Hvis du ikke har jobbet året før, har du uansett rett til å ta ferie. Men da har du ikke rett til feriepenger.

– Feriepenger er egentlig en del av lønna di, som er opparbeidet fra arbeidsinntekten du hadde året før. Feriepenger gir deg litt mer å rutte med i ferien enn en normal månedslønn ville gjort, fordi det er satt av litt hver måned samtidig som skatten allerede er trukket. Feriepenger er ikke skattefrie, men utbetalingen av dem oppleves som skattefri. Det blir på samme måte som med juleskatten, eller det vi kaller halv skatt i desember. Det er opparbeidet i forkant, forklarer Aas.

Slik forklarer LO-advokatene hvordan feriepenger og skatt henger sammen:

«Dersom arbeidstaker får utbetalt feriepengene på vanlig måte, dvs. før fellesferien avvikles, skal det ikke trekkes skatt av utbetalingen. Utbetalingen av feriepenger vil i stedet bli oppført som inntekt på selvangivelsen og beskattet på vanlig måte i forbindelse med skatteoppgjøret året etter. Det er altså ikke skattefri inntekt, men det trekkes litt mer skatt i de øvrige månedene, slik at det er rom for en trekkfri utbetaling i fellesferien (samme tankegang som ved «halv skatt» i desember)», uttaler LO-advokatene.

Hvem har så rett til å få feriepenger utbetalt? Eksperten i Arbeidstilsynet understreker:

– Alle som hadde arbeidsinntekt året før, har rett til feriepenger, sier Vigleik Aas.

Mottar du dagpenger fra Nav, eller er permittert, må du vite følgende, opplyser LO-advokatene:

«Du har både rett og plikt til å ta ut ferie når du er permittert. Når du tar ut ferie, har du ikke krav på dagpenger. Men du har krav på feriepenger som du har opptjent i fjor og disse skal utbetales uten skattetrekk».

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Slik beregnes feriepengene

Det er arbeidsgiveren din som beregner feriepengegrunnlaget ut ifra hva du har tjent året før, og normalt skal dette gå av seg selv. Likevel kan det være greit å forstå hvordan det regnes ut hvor mye du skal ha utbetalt, for å kunne følge med selv, mener Arbeidstilsynets ekspert.

Feriepengegrunnlaget beregnes ut ifra all inntekt i opptjeningsåret, men med noen få unntak. Det skal for eksempel ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som gjelder reiseutgifter, losji eller feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret, eller av andel av nettoutbytte fra aksjer.

Vigleik Aas viser oss hvordan feriepengene beregnes og definerer feriepengegrunnlaget slik:

– Summen av all inntekt som er direkte konsekvens av personlig arbeidsinnsats gjennom opptjeningsåret, danner feriepengegrunnlaget. De under 60 år har rett til 10,2 eller 12 prosent av denne summen, avhengig om du har fire eller fem uker ferie. De over 60 år har rett til 12,5 eller 14,3 prosent av grunnlaget. Ved å gange grunnlaget med prosenten og dele på hundre, får du summen du skal ha utbetalt i feriepenger, forklarer Aas, som legger til at stadig flere lønnsmottakere har fem ferieuker.

«Konsekvens av personlig arbeidsinnsats» betyr at det også skal beregnes feriepenger av bonus og provisjonsbasert lønn, når dette vederlaget er et resultat av personlig arbeidsinnsats.

Arbeidstilsynet får en rekke henvendelser hvert år om nettopp feriepenger. Trykket topper seg gjerne de to første ukene i juni, da de fleste skal få feriepengene utbetalt.

– Stort sett er dette arbeidstakere som har misforstått noe og ikke fått det de trodde de skulle få. Eller at de ikke har fått det de skulle hatt. En liten andel dreier seg om totalt useriøse arbeidsgivere, som ikke har satt av feriepenger, forteller Aas, og avslutter:

– Norge har heldigvis et godt system som skal sikre utbetaling av ferie og lønn. Lønnsgarantiordningen skal sikre dem som ikke får det de har kav på som følge av for eksempel konkurs eller mislighold. Ulempen er at prosessen gjerne tar lang tid.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Les også: Inkasso: Dette betyr det og slik håndterer du kravene

Les også: Ekspert: Slik sparer du penger i ulike livsfaser

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Martin Næss Kristiansen

Journalist