– Når det er Nav som har brutt reglene, er det Nav som må rydde opp

– Når det er Nav som har brutt reglene, er det Nav som må rydde opp. At departementet har bestemt at Nav ikke skal gjøre aktive søk etter mennesker som er berørt av trygdeskandalen før 2012, er rett og slett ikke godt nok. Vi snakker om det største justismordet i norsk historie. Da kan ikke staten ta snarveier, sier Mimir Kristjansson, stortingsrepresentant for Rødt.

Sist lørdag skrev Dagsavisen om hva som er status to år etter at trygdeskandalen ble offentlig kjent. 28. oktober 2019 kunne Nav-sjefen, arbeids- og sosialministeren og Riksadvokaten fortelle at Nav siden 2012 hadde feiltolket EUs trygdeforordning som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land. Flere titalls personer var uriktig dømt og fengslet fordi de hadde oppholdt seg i utlandet mens de mottok en trygdeytelse, og Nav hadde fattet flere tusen ulovlige vedtak som gikk på tilbakebetaling eller stans, avslag og kutt i ytelsene.

Før sommeren konkluderte både Efta-domstolen og Høyesterett med at feiltolkningen strekker seg helt tilbake til året da EØS-avtalen trådte i kraft, men så langt har Nav ingen oversikt over hvor mange som er berørt i perioden 1994–2012.

Departementets beslutning

Når det gjelder dem som er berørt av feilene som ble gjort før 2012, fikk Dagsavisen opplyst at Nav bare har søkt aktivt etter saker der personer er anmeldt eller domfelt. Andre saker behandles først når personer som mener de er berørt, selv tar kontakt. Så langt har 250 personer gjort det.

Dagsavisen har forsøkt å finne ut av hvem som har bestemt at det ikke skal søkes aktivt etter alle saker fra 1994 til 2012 og hva som er begrunnelsen for denne beslutningen. Nå har Arbeids- og sosialdepartementet svart, og ifølge Hadia Tajik (Ap), arbeids- og inkluderingsminister, var det departementets beslutning.

– Nav og departementet har sammen besluttet å søke aktivt etter domfelte og anmeldte. Å be personer som mener de er berørt om å ta kontakt med Nav, har vært departementets beslutning. Det handler om at det raskeste for dem, som ikke er domfelt eller anmeldt for forhold før 2012, er at de selv melder fra til Nav for ny gjennomgang av saken, skriver Tajik i en e-post og legger til:

– Årsaken er at det er svært krevende for Nav å finne de gamle sakene. Og det blir mer komplisert desto eldre sakene er. Dette blant annet fordi det ikke er søkbare IT-løsninger tilbake til 1994, og alternativet kan være å gå gjennom sakspapirer som ligger i papirarkiv en rekke steder rundt om i landet. Enkelte kan ha papirer på flere steder.

Papirarkiv 450 steder

Dagsavisen har også spurt Nav-direktør Hans Christian Holte om hvorfor Nav ikke søker aktivt etter alle saker før 2012 når Nav har gjort det med sakene etter 2012.

– Å be personer som tror de kan være berørt om å selv ta kontakt med Nav, er den raskeste måten å få ryddet opp i sakene på. Det handler om at det i perioden har vært en gradvis innføring av elektronisk lagring av dokumenter, både når det gjelder ytelser og hvilke dokumenter som lagres. Hvor langt tilbake den elektroniske lagringen av dokumenter går, varierer på den enkelte ytelse, skriver Holte i en e-post.

– Papirarkivene finnes på rundt 450 steder i Nav. Kontorstrukturer er endret som følge av kommunesammenslåinger og omorganisering i Nav, og mange personer som hadde en sak hos ett Nav-kontor har også flyttet i løpet av perioden, som vil si at saksdokumenter kan ligge på flere kontorer. Enkelte dokumenter finnes ikke mer enn ti år tilbake i tid.

Holte understreker at Nav søker aktivt etter saker der folk er blitt anmeldt eller domfelt.

– Vi har god oversikt over anmeldte saker fra 2008, slik at det var forholdsvis enkelt å finne sakene for perioden 2008–2012. Før 2008 har vi ikke samme oversikt, men vi søker i våre datasystemer for å se om det kan være flere, skriver Holte.

Synes det spesielt

Sps Per Olaf Lundteigen som sitter i arbeids- og sosialkomiteen, synes det er «spesielt» at Nav ikke søker aktivt etter alle saker før 2012.

– Det som ble sagt i første runde, var at man fra det offentlige skulle rydde opp i sine feil og man beklaget i sterke ordelag det folk hadde blitt utsatt for. Så har det vist seg at denne feilen også gjaldt fra 1994 til 2012, som vi i Sp så tidlig, sier Lundteigen og legger til:

– Jeg synes det er spesielt at Nav ikke gjør en tilsvarende innsats med sakene før 2012 som de gjør med sakene etter 2012.

– Hva slags forklaring har dere fått på at det ikke gjøres?

– Vi har ikke fått noen god forklaring på det, annet enn at det antakeligvis er færre saker. Det er så klart mer krevende jo lenger du må tilbake i tid. Men sett i forhold til det som ble sagt i stortingssalen fra den forrige regjeringen og alvoret i skandalen, mener jeg de skal ha gode argumenter for ikke å gjøre det, sier Lundteigen.

Sp-veteranen er usikker på om Nav trenger mer ressurser til ryddejobben. Kristjansson i Rødt mener det må til.

– Regjeringen må nå sette av midler i statsbudsjettet som kommer, for å få fortgang i opprydningen etter Nav-skandalen.

Selv om arbeidet med å finne igjen gamle saker er vanskelig, mener han det må gjøres mer.

– Det er ingenting i veien for at de berørte som vil og kan, melder seg for Nav. Men i tillegg til dette, bør Nav gjøre aktive søk for å sikre at samtlige som er blitt rammet, får den oppreisningen de har krav på. Dette er mennesker som ikke uten videre melder seg for Nav. Mange av dem er syke, og mange har med god grunn ikke særlig tillit til Nav.

Kristjansson og Rødt mener også det må gjøres noe med rettshjelpsordningen til dem som er berørt av trygdeskandalen. Advokat Olav Lægreid, som er koordinator for denne ordningen, har flere ganger sagt at den må endres. Slik den er i dag, får personer som mener de er berørt, fri rettshjelp først etter at Nav har identifisert saken og fattet et nytt vedtak.

– Her bør man gå inn og åpne ordningen med fri rettshjelp, slik at samtlige berørte får tilgang til advokathjelpen de trenger, sier Kristjansson.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen