Navn i nyhetene
– Nå som Buskerud er sikret er det naturlig å overlate posisjonen til nye mennesker
Med flertall for Viken-oppløsning i boks takker Arbeiderparti-nestor Martin Kolberg (72) snart for seg etter flere tiår i partiets tjeneste. På vei ut har han et råd til partifellene.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Hvem: Martin Kolberg (72)
Hva: Leder Buskerud Arbeiderparti. Har hatt en rekke sentrale verv for Arbeiderpartiet
Hvorfor: Kunngjorde mandag at han ikke stiller til gjenvalg som fylkesleder og gir seg i politikken. Avgjørelsen kommer litt over ei uke etter at representantskapet i Viken Arbeiderparti vedtok å søke Stortinget om oppløsning av storfylket
– Hvorfor gir du deg i politikken nå?
– Fordi tida er inne. Og fordi det er det riktige tidspunktet. Jeg har vært i linja, i ansvarlige posisjoner i Arbeiderpartiet, i 48 år. Det var helt naturlig og riktig å gå ut av Stortinget ved siste valg, og nå som Viken-spørsmålet er avgjort, og Buskerud er sikret, og Buskerud Ap er sikret, er det naturlig å overlate posisjonen til nye mennesker.
– Ventet du på at Viken-oppløsningen ble klar før du sa at du vil gi deg?
– Ja, jeg ventet på forrige lørdag der det ble avgjort. Jeg ventet fordi det er et veldig mye viktigere spørsmål enn mange helt forstår. Vi har greid å stanse sentraliseringen, og greid å legge til side en dysfunksjonell organisasjon som Viken åpenbart er. Det skal forene en politisk og sosial kultur som ligger langt fra hverandre. Det undergraver hele politikkens kraft. Det hadde på sikt bare ført til at administrasjonen hadde blitt stor og få politikere som hadde hatt hånda på rattet i politikken i Viken over tid. Det var veldig viktig at vi greide å stanse det. Jeg ser nå at det kan bli flertall for deling av Vestfold og Telemark. Det viser at hele regionreformen til høyresida faller fra hverandre i realiteten.
– Er Viken-beslutningen en av dine største politiske seire?
– Nei, det vil jeg ikke si. Det er veldig stort i den aktuelle situasjonen nå, men det er ikke blant de største. Men det har en relevans når jeg sier at jeg trekker meg.
– Hva vil du si er en av dine største politiske seire, da?
– Det er ikke sånt journalister liker, for det er et kjedelig svar. Men det viktigste er at jeg gjennom mitt virke, mer enn 50 år der man virkelig jobber 24/7, har vært med og opprettholde Arbeiderpartiet og bygge partiet. Det er alle møtene, telefonsamtalene, mailene, brevene og kontaktene, hele hverdagsarbeidet, som er grunnlaget for et sosialdemokratisk parti. At jeg har gjort mitt på det området, er i sum det viktigste.
– Har du noen visdomsord til partiet nå?
– Det viktigste er å holde kontakten og respektere medlemmene. Da Raymond Johansen overtok etter meg (som partisekretær journ.anm.) spurte han «har du noen råd?» Da ga jeg Raymond ett råd: Det er at du må være glad i partiet. Mitt råd til ledelsen og framtidige ledelser er at de må være glad i partiet.

– I fjor tok Ap igjen makt i Norge. Hva tenker du om fortsettelsen for partiet?
– Ap er et kraftfullt framtidsparti. Vi vil ha en sterk og god framtid hvis vi greier å forvalte den valgseieren vi fikk. Den hadde to sider, den ene er at 26,3 jo er for lavt, men en valgseier er ikke bare tall, det er hvilken oppslutning man greier å få i en gitt situasjon. Gitt situasjonen vi hadde i 2021, var det et veldig godt valgresultat. Det ga oss mulighet til å fjerne Høyre-regjeringen og danne regjering. Men det er en annen side: Valget ga 100 mandater på venstresida i norsk politikk. En forutsetning for Aps styrke er at de greier å virke samlende og tar ledelsen på venstresida. Jeg viser til det Trygve Bratteli lærte meg, det må ha vært i 1975, da han sa med sin karakteristiske stemme «husk på det unge mann, våre politiske motstandere ligger alltid til høyre». Det er en fundamental politisk tenkning som må prege Aps politikk og politiske praksis, ikke bare løsningene.
– Er dagens Ap flinke nok til det?
– Ja, jeg synes det. Det tegner bra med den regjeringen vi har. Allerede har de satt en ny kurs for Norge.
– Tilbake til deg; hva skal du bruke tida på nå?
– Jeg har vært så heldig at Stortinget har valgt meg til representantskapet i Norges Bank. Jeg skal gå inn med den kraften jeg har, det gleder jeg meg til. Og så skal jeg ta vare på kroppen. Det har jeg i og for seg alltid gjort, men det skal få enda høyere prioritet. Så skal jeg gjøre ting som jeg har gått og tenkt at jeg har gjort for lite av. Jeg har sagt til NRK at jeg tror det handler om at jeg skal lese mer skjønnlitteratur. Det har blitt så mye fag og dokumenter gjennom årene. Så nå skal jeg gjøre litt mer det Einar Førde sa: «Eg drit i dokumentar». Det har ikke jeg gjort, men det har blitt lite annen litteratur.
Det er klart at jeg vil følge med i politikken, men det blir noe annet det øyeblikket jeg ikke lenger er i valgte posisjoner.
– Er det deilig å tenke på?
– Det er en blandet følelse. Men jeg er helt sikker på at det er riktig avgjørelse. For meg selv, men også for partiet. Det er riktig tidspunkt å gå av, jeg er 73 år om ti dager.
– Du sier at du vil lese mer skjønnlitteratur. Et av de faste spørsmålene våre er jo hvilken bok som har betydd mest for deg?
– Det er Roy Jacobsens Seierherrene. Det er en fortelling om hvor stort norsk sosialdemokrati har vært og hvor mye det har betydd for Norge. Det har blitt en oppsummering og bekreftelse på at vi sosialdemokrater har hatt rett, vi har rett og vi kommer til å få rett, hvis vi alltid sørger for å befinne oss på venstresida i politikken.
– Hvem var din barndomshelt?
– Det er en finsk skihopper, Juhani Kärkinen. I vår barndom var skihopping det store, på 1950-tallet. Den gang var skihopp en bred idrett, med hoppbakker over alt.
– Hva gjør du når du skeier ut?
Jeg skeier ikke så mye ut egentlig. Men hvis vi skal snakke om noe i nærheten, er det at det blir flere enn tre vinglass.
– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
Jeg ville stått med Trygve Bratteli og spurt «hva synes du om oss nå, Trygve?»
– Hva tror du han ville sagt?
– Det lurer jeg fælt på. Jeg er veldig nysgjerrig på hva han hadde svart.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen