Nå skal det forhandles i Tyskland: – Disse partiene bør lede den neste regjeringen

Velgerne har gitt beskjed om hvem som bør styre Tyskland videre, sa sosialdemokratenes Olaf Scholz da han mandag møtte pressen, dagen etter valget.

– De styrket tre partier, SPD, De grønne og FDP. Disse partiene bør lede den neste regjeringen, sa Scholz.

Han er sosialdemokratiske SPDs kandidat til ny statsminister, eller kansler som det heter i Tyskland. SPD blir med knapp margin største parti, rundt 1,7 prosentpoeng foran kristendemokratene i CDU/CSU. På tredje følger De grønne, før det liberale partiet FDP runder av topp fire.

– CDU fikk beskjeden fra velgerne om at de ikke burde sitte i regjering, sa Scholz mandag, med henvisning til CDUs valgresultat – partiets dårligste noensinne i et nasjonalt valg.

Samtidig har ikke CDUs kanslerkandidat Armin Laschet gitt opp maktkampen, og sa søndag at de vil gjøre alt for å danne en regjering ledet av CDU/CSU. Laschet lovet De grønne og FDP at han vil sikre en regjering der alle kan «oppfylle det de har lovet velgerne sine», skriver Politico.

Trafikklys eller Jamaica

– Til syvende og sist blir det FDP og De grønne som kommer til å bestemme hvem som får sitte i regjering, sier forsker Thomas Wegener Friis ved Syddansk Universitet til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Både De grønne og FDP gikk i likhet med SPD fram i årets valg. Så langt har verken Scholz eller Laschet gått inn for å videreføre dagens storkoalisjon mellom SPD og CDU/CSU, og begge har fridd til de to mindre partiene. Alt tyder på at det går mot en trepartikoalisjon, slik flere spådde på forhånd.

Scholz var raskt ute med å gratulere De grønne med valgresultatet og si at det er flere saker der partiene er enige. Både han og De grønnes kanslerkandidat Annalena Baerbock har gitt uttrykk for at de kan samarbeide.

Hvis SPD, De grønne og FDP går sammen blir det en såkalt «trafikklyskoalisjon», et tilnavn basert på de tre partienes farger. Men De grønnes Robert Habeck, som leder partiet sammen med Baerbock, sier det vil være en komplisert avtale. SPD og De grønne er tettere ideologisk, mens FDP ligger lenger til høyre.

Det kan likevel gå, sier Habeck. Det samme kan et samarbeid mellom De grønne, CDU/CSU og FDP – en såkalt «Jamaicakoalisjon».

– En ny æra har begynt. Og den av de to som forstår dette best, har en veldig god sjanse til å bli kansler, sier Habeck, med henvisning til Scholz og Laschet.

Særlig innen den økonomiske politikken og klima er det skiller mellom trekløveret i trafikklyskoalisjonen. De grønne foretrekker SPD og en regjering med mer pengebruk for å modernisere Tyskland og innføre sterkere klimatiltak, skriver NTB. FDP foretrekker CDU/CSU, strammere budsjetter og mer skattekutt.

– Moralsk vanskelig

FDP-leder Christian Lindner var før årets valg klar på at partiet er klar til å gå inn i en koalisjonsregjering, og sa at førstevalget er en sentrum-høyre allianse med CDU/CSU. Han har samtidig holdt døra åpen for å snakke med SPD og De grønne.

Til avisa Augsburger Allgemeine sa imidlertid Lindner nylig at det eneste FDP og De grønne kan være enige om, er legalisering av cannabis.

FDP har gått inn for å begrense arbeidsledighetstrygd, utvide rettigheter for par av samme kjønn og sikre personvern. En rettesnor for partiet er personlig frihet og å begrense statlig innblanding, skriver Deutsche Welle.

I miljøpolitikken vil FDP møte klimaendringene ved å fremme nye teknologier, og partiet støtter EU og Tysklands klimamål. Lindner har samtidig fått kritikk av De grønnes Baerbock for å mene at markedskreftene bør spille en sentral rolle i kampen mot klimaendringene, ifølge The Washington Post.

SPDs Scholz har på sin side sagt at han mener Lindners syn på å kutte skattene er «moralsk vanskelig å rettferdiggjøre».

FDP-leder Lindner sa på et partimøte nylig at han på daværende tidspunkt ikke viste hva Scholz og De grønne hadde å tilby FDP som ville være fristende for partiet.

En eventuell «Jamaicakoalisjon» har også vært forsøkt tidligere. Etter valget i 2017 hadde nemlig FDP mulighet til å gå inn i en koalisjon med nettopp CDU/CSU og De grønne, men etter fire uker med tøffe forhandlinger sa Lindner at partiene hadde mislyktes.

Klima og sosialpolitikk

Forhandlingene framover kan ta flere måneder, men både Scholz og Laschet har sagt at en ny regjering bør være på plass før jul. I Tyskland kan alle partiene starte sonderinger, og det er ingenting som forhindrer partier fra å holde parallelle samtaler, skriver The Guardian. Tradisjonen er likevel at det største partiet inviterer de mindre til samtaler.

Hvis to eller tre partier blir enige om at de kunne tenke seg å samarbeide, må de starte formelle forhandlinger. Her er det ingen tidsfrist, og i mellomtida må den sittende regjeringen holde fortet. Etter valget i september i 2017 ble det mars året etter før Angela Merkel kunne erklære sin nye regjering.

De grønne har innkalt til partikongress lørdag 2. oktober for å bestemme hvem de skal forhandle med.

Siden 2005 har Merkel styrt Tyskland i spissen for ulike koalisjoner. I 12 av de 16 årene har samarbeidet vært med SPD. Scholz, som sitter som finansminister og visekansler i dagens regjering, har sagt at velgerne nå vil ha en endring og at «den neste kansleren skal hete Olaf Scholz».

Scholz listet mandag opp de tre store utfordringene som står overfor en eventuell regjering ledet av ham, skriver Deutsche Welle. Det er «å skape mer respekt i samfunnet vårt, modernisere industrien i landet vårt og å stoppe opp og skru ned tempoet på menneskeskapte klimaendringer». Han nevnte også styrking av EU.

Klima sto øverst på lista over sakene tyske velgere var opptatt av i årets valg, fulgt av varianter av uttrykk for misnøye med store sosiale forskjeller; boligpolitikk, økte pensjoner og minstelønnsordning.

– Stort nederlag

Det er flere ulike koalisjonsmuligheter, men flere trekker fram «trafikklyskoalisjonen» og «Jamaicakoalisjonen» som de mest sannsynlige.

En av dem som kommer til kort for flertall, er den såkalte «rød-grønn-rød-koalisjonen», bestående av SPD, De grønne og venstrepartiet Die Linke. Med 4,9 prosent havner Die Linke under sperregrensen, partiets oppslutning er nesten halvert sammenlignet med i 2017.

– Det er et stort nederlag, sier partileder Susanne Hennig-Wellsow.

Høyreradikale Alternativ for Tyskland (AfD) prøvde på sin side å hanke inn velgere som var misfornøyd med regjeringens pandemihåndtering, men gikk også tilbake. Best gjør partiet det i gamle Øst-Tyskland.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander er reportasjesjef og journalist i Dagsavisen. Hun har jobbet i avisa siden 2019. Ines ble først ansatt som utenriksjournalist. Hun har tidligere jobbet i NRK, NTB og VG.