Nå rammer streiken Stavanger

Utdanningsforbundet tar ut drøyt 100 nye lærere i streik fra mandag neste uke. Hittil har Nord-Jæren vært uberørt av streiken. Denne gangen er det lærere i Stavanger som tas ut, skriver forbundet i en pressemelding.

Skolene i Stavanger som tas ut fra kommende mandag er:

• Hetland videregående skole: 23 ansatte
• St. Svithun videregående skole: 26 ansatte
• St. Olav videregående skole: 33 ansatte
• Stavanger katedralskole: 18 ansatte

Fra før av har Bryne 110 ansatte i streik, mens Sandnes videregående skole har én ansatt i streik.

Opplæringssjefen: – Noen får noe undervisning, noen ingenting

Det er Rogaland fylkeskommune som har ansvaret for de videregående skolene. Opplæringssjef i fylkeskommunen, Eiliv Fougner Janssen, forklarer hva som kommer til å skje på skolene som nå rammes av streiken kommende mandag:

– Vi har hatt elever på Haugalandet som begynner på sin sjette uke i streik. Noen elever får noe undervisning, noen får lite og noen får ingenting. Slik er det på skolene som allerede er rammet, og slik blir det trolig på disse skolene som rammes nå, forteller Fougner Janssen til RA.

Opplæringssjefen sier han heier både på streikeretten og på elevene sine.

– Streikeretten henger høy og elevenes rettigheter henger høyt. Selv, som arbeidsgiver, forholder jeg meg til KS. Jeg har et godt og ryddig arbeidsforhold til streikeapparatet, sier Fougner Janssen.

Samtidig har han noen bekymringer for årets skoleår.

– Det er mange store spørsmål som vil blir reist. Man har psykisk helse. Elevene kom rett fra pandemien, og nå har vi streik. Et annet spørsmål er bortfall av undervisning, hva betyr det for læringen? Man kan sette spørsmålstegn med eksamen, vil elevene være forberedt på eksamen på lik linje med elevene som ikke har vært i streik? Et annet stort spørsmål er hvilken evne har vi til å ta igjen undervisningen og gjenopprette det tapte, sier Fougner Janssen.

Ekstra sårbare elever blir ofte skånet, og får dispensasjon fra streikeuttaket.

– Jeg opplever at lærerne har stor omsorg for elevene sine. Samtidig må de være lojal overfor streiken. Slik er spillereglene og det må vi forholde oss til, sier fylkesopplæringssjefen.

Utdanningsforbundet: – Har mer å ta av sør for Boknafjorden

Fylkesleder i Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød, sier til RA at det kun var spørsmål om tid før skoler på sørsiden av Boknafjorden ble tatt ut i streik.

– I Haugesund har man tatt ut det man kan i streik. Hittil har det vært ganske få sør for Boknafjorden, men potensialet for å ta flere er stort, sier Tednes-Aaserød.

Hun håper og tror streken vil avsluttes snart.

– Det har vært to helger med nerver i spenn på grunn av meklingen. Nå nærmer vi oss et punkt hvor politikerne må komme på banen og gi KS mandat til å få utvidet forhandlingsrom, mener fylkeslederen.

– Folk er på lærernes side

Streiken er allerede historisk lang. Tednes-Aaserød føler fortsatt at offentligheten er på lærernes side i den pågående streiken.

– Det er mye bekymring, spesielt for sårbare elever. Jeg må si at den bekymringen har også vi lærere. Både elever og lærere vil tilbake i klasserommene. Vi har fortsatt mange på vår side. Mange ser viktigheten og betydningen med å ha en godt kvalifisert lærer i klasserommet.

Normalt rammes også arbeidsgiveren i en streik. Slik er det ikke med lærerne. Kommunene betaler ikke lønn til lærere som streiker.

– KS sparer masse penger. Jeg forventer at disse pengene går tilbake til elevene på et vis. Fordi det er elevene som rammes hardest i denne streiken. Det er kjempeuheldig, sier Tednes-Aaserød.

Lærerne får dermed lønn fra utdanningsforbundet. Fylkeslederen forsikrer om at det er streikekassen er dyp.

– Klart streiken koster, men det er ikke økonomien som skal stoppe dette, sier hun.

8550 lærere i streik fra mandag

Fra mandag 3. oktober vil om lag 8550 av Utdanningsforbundets medlemmer være i streik.

– Dette er en vanskelig situasjon for svært mange elever, og mange ønsker seg selvsagt tilbake på skolen for å ha normale dager med lærerne sine igjen, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal, i pressemeldingen.

Barnehager og elever i førsteklasse blir skjermet.

Gir politikerne skylden

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal etterlyser en motpart «med reell forhandlingsfullmakt» hos mekleren. Handal hevder den største utfordringen er at forhandlerne fra KS mangler mandatet som kreves for å kunne løse konflikten på en måte som begge parter kan leve med.

– Situasjonen er fastlåst. Hovedproblemet er altså ikke det som skjer inne hos Riksmekleren. Det er politikerne i hovedstyret i KS som har skapt problemet ved at mandatet er så stramt og som gjør det umulig å finne en løsning begge parter kan akseptere, sier Handal.

I et intervju med Klassekampen for halvannen uke siden, gikk styreleder og Høyre-politiker Gunn Marit Helgesen i KS ut og fastslo at det verken var «mer eller nye penger i dette oppgjøret å dele ut». Handal mener det blir vanskelig å finne en vei ut av konflikten med KS når motparten har et så bundet mandat.

Gjorde framskritt

Meklingen brøt riktignok sammen søndag, men det ble gjort visse framskritt, ifølge Skolenes landsforbund (SL). Det var ingen kontakt med Riksmekleren mandag, ifølge andre nestleder og streikeleder Bodil Gullseth i SL. Hun framholder at det er lite som skal til for at SL avslutter streiken og understreker at «kravene er innenfor frontfagsmodellen».

– Jeg føler det var bevegelse i løpet av helgen, men i og med at bruddet kom, så var nok ikke bevegelsene store nok, sier hun til FriFagbevegelse.

– Det kommer til et punkt hvor du reelt må vurderer balansen mellom å gi og ta, og da var det helheten i det tilbudet som lå på bordet som fortsatt ikke var godt nok, sier Gullseth

Krever mer

Oppgjøret i kommunesektoren, som ble akseptert av samtlige andre grupper som var omfattet, har en ramme på 3,84 prosent. Det vil gi alle ansatte et sentralt tillegg på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet.

Det lærerne reagerer på, er fordelingen innenfor denne rammen. De framholder at de nok en gang har fått en mindre del av kaka, til fordel for andre grupper.

Utdanningsforbundet ønsker dessuten å prioritere de lærerne som har lengst utdanning og ansiennitet, og høyest lønn. Disse får egne tillegg som gjelder fra neste år. De fleste lektorer med lengst utdanning og ansiennitet vil etter dette lønnsoppgjøret få godt over 700.000 kroner i årslønn, med stillings- og funksjonstillegg, ifølge arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.