Innenriks
Nå kan du kjøpe litt regjeringskvartal
Sent ute med den helt spesielle julegaven? Statsbygg har fortsatt en helikopterplattform til salgs.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Den er blant artiklene som er lagerført for salg når interessenter dukker opp, bekrefter kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.
I forbindelse med den pågående rivingen av R4-bygget i regjeringskvartalet, har Statsbygg og deres entreprenør Veidekke, også mye annet å by på. Her er et utvalg av noe av det som er blitt tatt vare på med tanke på salg og/eller ombruk:
- Handikapheis.
- Diverse stoler og garderobeskap.
- TV-skjerm til møterom.
- Stålporter.
- Aluminiumsstiger.
- Industrivaskemaskin.
- Gulvbonemaskin.
- Lyspærer og lysstoffrør fra lagerrom.
- Batteripakker.
- Transformator.
- Aggregat.
- Tung isolasjon fra taket
- Plastrør.
- Diverse gjerdeelementer.
- Hjulakslinger med bremseopplegg.
- Hulldekkelementer.
Samtidig er det mye som går til gjenvinning eller ny bruk. Eksempelvis vil de utallige mursteinene som har dekket fasaden på det langsomt svinnende R4-bygget, bli brukt til oppfyllingsformål og drenerende lag, opplyser Aschim.
– Generelt går alle masser og materialer som ikke går direkte til ombruk, til profesjonelle avfalls- og gjenvinningsaktører, forteller hun.
Les også:Får tak i solenergien i Oslo
20.000 bygg i året
Selv om Statsbygg så langt brenner inne med helikopterplattformen, har de fått omsetning på andre ting.
– Hulldekkelementer selges i disse dager til Entra, forteller Aschim.
De skal brukes til et prosjekt Entra har i Kristian Augusts gate, et par steinkast fra regjeringskvartalet.
– Hvor mye koster tingene som er til salgs?
– Priser oppgis ved interesse, svarer Aschim, som også opplyser at det har vært «grei pågang» av mulige kjøpere.
– Hva slags inntekter har salget så langt medført?
– Det genereres ikke store inntekter av ombruk. Netto er det nærmere slik at det meste selges uten fortjeneste for å realisere ambisjonene om å få til om- og gjenbruk, påpeker Aschim.
Håpet er at denne måten å gjøre det på, kan bane veien for lignende framtidige prosjekter. Riving av bygg er nemlig ikke noe som skjer unntaksvis. Tvert imot rives det om lag 20.000 bygg i året i Norge, går det fram av en ny rapport om ombruk, fra Resirqel AS, utarbeidet på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet.
Les også: https://www.dagsavisen.no/demokraten/vi-ma-fa-plastfrie-valg-1.1605503
1.896.557 tonn avfall
Her viser tall fra Statistisk sentralbyrå at de samlede mengdene med avfall fra nybygging, rehabilitering og riving var på utrolige 1.896.557 tonn i 2017.
«Byggenæringen forbruker i dag en betydelig andel av uttaket av jordas ressurser. Samtidig er dagens praksis i bransjen basert på lineære prosesser hvor utgåtte byggematerialer i hovedsak blir avhendet som avfall eller til energigjenvinning ved rehabilitering og riving. Dette skaper store mengder avfall og tap av ressurser», heter i rapporten.
Sirkulære løsninger med ombruk og gjenbruk er det derimot lite av, selv om en sirkulær økonomi er et uttalt mål for regjeringen.
Det å få byggenæringen til å ta i bruk sirkulære løsninger vil få stor positiv effekt.
«Omfattende ombruk av byggevarer er potensielt et egnet virkemiddel som gir umiddelbar effekt på både klimagassutslipp, råvaremangel og avfallsproblematikk», heter det i rapporten fra Resirqel.
Les også:Ting som tåler tidens tann
– Noen må gå foran
– Hvordan ser dere i Statsbygg på dette?
– Vi ser at det rives bygg og deler av bygg med bygningsdeler og -produkter som fortsatt har en restlevetid, svarer Aschim.
– Regelverket og forretningsmodellene er imidlertid ikke tilpasset ombruk av byggevarer. Dette er naturlig, med tanke på sikkerhet, framdrift, helse- og miljøskadelige stoffer et cetera. Men for å realisere byggebransjens ambisjoner om sirkularitet og for å redusere utslippene knyttet til byggevarer i byggene våre, må noen gå foran for å utvikle sikre prosesser og løsninger for ombruk, fortsetter hun.
Ifølge Aschim gjør Statsbygg og Veidekke nettopp det i forbindelse med det som nå skjer i regjeringskvartalet.
– Dette prosjektet er et slikt prosjekt hvor alle drar i samme retning for å oppnå sirkulære løsninger. Så kan vi håpe at løsningene vi finner for dette prosjektet er av en type som gjør at bransjen følger etter, sier Aschim.