Myggens verste mareritt i sommer: – Én dråpe vann er nok

– Blir små insekter truffet av en regndråpe, er det gjerne en enveisbillett til de evige jaktmarker, sier zoolog Petter Bøckman ved Universitetet i Oslo til Dagsavisen.

Etter en varm og solrik maimåned, har sommerværet vært langt mer variert i juni og juli, med styrtregn, vedvarende bygevær enkelte steder, og jevnt over kjøligere temperaturer – i alle fall sør for Nordland fylke, som var sommervær-vinner i juni.

På Østlandet synes vi det har regnet mye i sommer – men stemmer det, og er det egentlig en dårlig ting for livet ute i naturen?

– Det har ikke regnet så mye, men det er intenst når det først regner. Om det er bra eller dårlig for småkryp, kommer helt an på hva slags dyr du er. For en frosk er regn kjempefint. Det samme gjelder sneglene. Er du insekt, slik som sommerfugl, er en skur dårlig nytt. Sommerregn regn har ofte kommet som skurer, og kan være veldig lokalt. Det kan bøtte ned mye ett sted, og være knusktørt et annet sted, sier zoologen.

Det største problemet med regn for insektene, er at vann klistrer seg til alt.

– Så små dyr kan drukne i én vanndråpe. Vannet klistrer seg til dem, blokkerer pusteåpningene langs siden og de blir for tunge til å komme noe sted. Hvis vi tenker på mengden vann du og jeg drar med oss ut av dusjen, så er det kanskje en liter vann til sammen over hele kroppen. Hos et bitte lite insekt er vektforholdet et helt annet, og med vann ti ganger sin egen kroppsvekt, klarer den ikke å fly.

– Hvordan er det for dem å reprodusere seg, får vi flere insekter når det er fuktig vær?

– Noen insekter har larver i vann, slik som mygg for eksempel. For dem er det bra at vi har et varmt og fuktig vær som vi har hatt en del av i år. De som har larver på land eller i jord, som fluer, biller og sommerfugler, har det ikke like bra i regnet. Mange insekter har ikke larver, men nymfer, slik som teger, bladlus og gresshopper. De har nymfer, små utgaver av de voksne, og de blir plaget av regnet som alle andre små insekter.

Les også: Stubb om russiske og ukrainske angrep: – La oss være rolige

– En forferdelig skapning

Mange som ferdes i skog og mark gruer seg til høsten, på grunn av hjortelusfluer. Hjortelusflue (Lipoptena cervi) er en blodsugende parasitt på hjortedyr som rådyr, elg og hjort. Den er kjent som både hjortelus og elglus, men må ikke forveksles med flått, skriver Wikipedia. Hjortelusflua kjennes på sin flate, krabbelignende kropp med kraftige klør på beina, ifølge Store norske leksikon.

Hjortelusflua er 4,5 til 5 mm. Den suger blod av elg, rådyr og hjort, men kan også angripe hest og ku. Voksne individer har vinger, og flyr etter klekking i august – oktober. Etter at den har funnet et vertsdyr, kaster den av seg vingene, for å leve resten av livet på verten. I år har den meldt sin ankomst allerede, ifølge NRK, på grunn av varmen vi hadde i mai.

– Hvordan påvirkes bestanden deres av det litt «tropiske» været?

– Ai. Ja, altså hjortelusflua kom til Østlandet ved en uheldig flytting av dyr fra Sør-Sverige. Hjortelusflua fulgte med som nissen på lasset. Når den type kryp kommer til nye områder og etablerer seg i jomfruelig mark, blir det fort mange av dem. Jeg er zoolog og skal like alle dyr, men for hjortelusflua gjør jeg et unntak, sier Bøckman.

– Hva skyldes det?

– Det er bare en forferdelig skapning. Det er ekstremt ubehagelig å bli angrepet av den. Den er rask, og flat, og hvis du prøver å slå på den sånn som på en mygg eller flue, skjer det ingenting. Den er tilpasset til å bli sparket av elgklauver, når de klør seg for å få dem vekk. Når den overlever det, er det ikke mye som dreper den. Det fyrer av på alle våre instinkter å ha slikt krypende rundt på seg, sier zoologen.

– Vi mennesker liker å tenke at vi er så lure og rasjonelle, men noen kryp vekker instinktivt vemmelse. Vi reagerer på slike dyr fordi noen av dem kan bære sykdommer, og når det er ukjente kryp reagerer vi sterkere. Grunnen til at de blir så mange på jomfruelig mark, er at det ikke er noen sykdommer eller rovdyr som kan begrense bestanden.

– Det er samme fenomen som med kaninene i Australia. De har ingen naturlige fiender og formerer seg voldsomt. Hjortelusa har sikkert sine sykdommer, som rundormer og annet. Før eller siden blir de tatt igjen av sine egne sykdommer. For noen år siden, da brunsneglen nylig hadde kommet til Norge, var bestandene store. Nå ser vi at det jevner seg ut og bestanden er mer fornuftige de fleste steder.

– Er det ingen som kan spise dem, det må jo være god mat?

– Det er mye god næring i brunsnegler, men de smaker ikke så godt. En fugl bryr seg kanskje ikke så mye om det, de svelger maten hel uansett, men de må lære seg at de kan spise dem. Med hjortelusa har vi ikke kommet dit ennå, det er noe av grunnen til at det blir det så veldig mange. I naturen betakker man seg for å spise dyr man ikke kjenner, som ser ukjente og rare ut, og smaker rart.

– Kan man si noe om hva som påvirker småkryp mest – varme eller nedbør?

– Nei, det varierer helt ettersom hvem du er. Men generelt sett kan man si at varmt vær og nedbør er gode nyheter for vegetasjonen, og dermed for planteetere, og det betyr jo også mer mat for kjøttetere.

Les også: Siri snublet over knæsj blå hoggorm: – Et sjeldent syn, mener herpetolog

Hoggormer bryr seg ikke

Alt i alt er varmt og fuktig vær en fordel for naturen.

– Det vokser og gror, se lengden av årets skudd på løvtrær og slikt – det blir mye bra mat til dyra, og det er godt nytt for alle. Da er det mye verre med sånne år som 2018, det var helt katastrofe for naturen, og vi ser ettervirkninger av det fortsatt, sier Bøckman.

– Hva med dyr som hoggorm – liker de regn?

– Hoggormen er et krypdyr, og de er ikke avhengige av vann slik som frosk og salamandere. Hoggormen er en musejeger, men buormen derimot, spiser amfibier. De liker regn, fordi det betyr at det er godt med frosk.

Mange har kanskje lagt merke til at det dukker opp store mengder snegler på kvelds- og nattetid i de fuktige sommermånedene. Det har en naturlig årsak.

– Våre venner brunsneglene er glade fuktig vær. Brunsneglen hører hjemme i Sentral-Europa, så for den norske brunsneglen spiller temperatur og fukt en større rolle enn om de hadde bodd der de kommer fra.

– Når det er varmt og fuktig, kan man se masse snegler ute på natta. Da er det enklere for dem å bevege seg uten å tørke ut. De beveger seg jo ved å lage et slimspor, det er litt som å skli på magen i fuktig snørr. Det blir enklere når det er fuktig i været.

– Et annet plagsomt dyr, er flått. Påvirkes den av været?

– Flåtten lar seg i liten grad påvirke av vær og vind, men det vi ser, er at den er på full fart nordover. Da jeg var ung, var tommelfingerregelen at der det er eik, finnes det flått. Nå er ikke verden sånn lenger, flått finnes nå mye lenger nordover enn eik. Det henger sammen med klimaforandringene. Hvis vi har samme vær som nå, i 200 år til, vil vi se at også eika dukker opp lenger nord, svarer Bøckman.

Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)

Flest hoggormbitt i mai

I Norge er det Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet som mottar henvendelser om hoggormforgiftning fra allmennheten og helsevesenet i Norge. Seniorrådgiver Merethe Midtervoll ved avdeling for akutte forgiftninger forteller at de har registrert flere hoggormforgiftninger i mai i år, enn alle andre år tilbake til 2019.

– Vi har ikke oversikt over alle forgiftninger, vi teller henvendelser vi får inn, dette kan være en indikasjon på antallet forgiftninger med hoggorm i landet, men på ingen måte en fasit. I juni har vi registrert 114 hendelser, mot 185 i fjor. Men mai i år peker seg ut, med 124 hendelser mot 85 i samme periode i fjor, forteller hun.

– Vi jobber ikke med å forklare hvorfor, men det er rimelig å anta at når vi har hatt en varm og solrik maimåned, får vi flere krysningspunkter med hoggorm fordi vi er ute mer, sier hun.

Zoolog Bøckman støtter Midtervolls antakelse.

– Tallene er ikke større enn at forskjellen fra i fjor til i år, kan skyldes tilfeldigheter. I den grad det er en årsak, har det nok mest å gjøre med finværet i mai som gjorde at flere var ute i skog og mark, sier han.

Les også: Hoggorm-sesong: – Vi opplevde alle hundeeieres mareritt (+)

Les også: Festivalsommeren: Stor oversikt

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

Gry Catinka Wold

Journalist