Muhamed (63) får ikke samme pensjon som andre flyktninger

– Alle ser på oss bosniere som flyktninger, men det gjør tydeligvis ikke regjeringen, sier Muhamed Mujkanovic (63) fra Drammen.

Som mange bosniere kom Mujkanovic til Norge under Bosnia-krigen mellom 1992 og 1998. Etter å ha jobbet mange år i skolen som lærer og morsmålslærer, har han nå blitt pensjonist. Han mottar både minstepensjon og tjenestepensjon. Det vil si at han mottar litt mer enn minstepensjon, men om han hadde fått flyktningstatus da han kom til Norge, ville han hatt krav på mer.

Men da han og de 14.000 bosnierne kom til Norge i denne perioden, ble de ikke registrert som flyktninger. Ved en midlertidig lovendring i Utlendingsloven fikk de i stedet «kollektiv oppholdstillatelse».

For bosniere betyr det at de ikke har krav på de samme rettighetene som andre flyktninger.

Siden de fleste flyktningene som kommer til Norge ikke har bodd her lenge nok til å tjene opp full rett til pensjonspoeng på likhet med andre, fantes det en særordning i trygderegelverket som ga dem rettigheter som ellers krever at du har jobbet 40 år i Norge. Derfor har personer med flyktningstatus hatt rett på fullopptjent alderspensjon uansett alder ved ankomst til Norge.

Mindre til alle flyktningene

Dette slår ufordelaktig ut for bosnierne, som ikke har flyktningstatus.

– Jeg vil rett og slett si at dette er diskriminering, sier Mujkanovic og legger til at særordningen ble innført nettopp i erkjennelsen av at mange bærer på traumer og skader som gjør at det vil være vanskelig å komme seg raskt i arbeid og opparbeide pensjonsrettigheter.

Men nå er det ikke lenger noen diskriminering av flyktninger fra Bosnia og resten av verden.

Regjeringen fjernet i 2016 særordningen som gir de med flyktningstatus flere pensjonsrettigheter. I tillegg har regjeringen økt botidskravet fra tre til fem år.

Fremfor trygd og pensjon skal flyktninger over på behovsprøvde ytelser eller være henvist til økonomisk sosialhjelp.

For at flyktningene skal ha nok til livets opphold, legges det opp til en ordning med supplerende stønad for ett år av gangen. Det betyr at flyktningene skal være garantert en samlet inntekt som tilsvarer folketrygdens minste pensjonsnivå for alderspensjonister.

Det betyr at flyktningene som kommer til Norge nå får samme pensjonskrav som bosnierne.

Mujkanovic synes at det er forferdelig at flyktninger som kommer nå til landet vil havne i samme posisjon som ham.

– Hvor lenge må jeg bo i Norge for å ikke bli kalt flyktning? Spør han fortvilet.

Han viser til en forskningsrapport som viser at bosniere er en gruppe folk som er godt etablert i det norske samfunnet.

– De fleste bosniere i Norge har lært seg språket og jobber. Derfor ønsker vi å bli behandlet rettferdig, sier Muhamed Mujkanovic.

Havner under fattigdomsgrensen

Problemstillingen for flyktningene ble kjent i 2018, da noen norskbosnierne gikk sammen og organisert en underskriftskampanje på nett, hvor de ba Stortinget om en revurdering av statusen.

– Siden da har saken stått stille, sier Kathy Lie som er SVs stortingskandidat fra Buskerud. Hun lover nå å ta opp kampen på vegne av bosniere i Norge og de nyankomne flyktningene.

Nå som lovendringen har kommet er Lie redd for at flere vil få store økonomiske problemer.

– De vil da havne under fattigdomsgrensa og ha behov for supplerende stønader i tillegg, det vil si en behovsprøvd stønad som avkortes hvis de skulle være så heldige å tjene noen penger, arve eller klare å spare noe. Det betyr at de blant annet aldri vil kunne klare å spare egenandel for å kunne få kjøpt seg en bolig, sier hun.

SV mener at flyktninger får dårligere muligheter når særrettighetene for denne gruppen i folketrygden oppheves og botidskravet økes fra tre til fem år. Mange som har lite fra før får nå enda mindre, mener SV.

Partiet mener i utgangspunktet at ytelsen til flyktninger skal holde samme nivå som minstepensjonen fra folketrygden, men denne ordningen kan gjøre at pensjonen blir avkortet krone-for-krone mot andre inntekter og sparepenger mottakeren og ektefellen har.

– Flere vil også har behov for sosialhjelp. Dette er et av mange usosiale forslag som regjeringen nå tar i statsbudsjettet. Vi er uenig i at nød gir folk jobb. Derimot vil språkopplæring, arbeidsopplæring og inntektssikring bidra til bedre muligheter.

Det var KrF, V, H og FrP som stemte for å endre loven.

– Jeg er spesielt skuffet over at KrF valgte å støtte denne endringen, de som påstår at de har ett human flyktningpolitikk, sier hun.

Flyktninger blir sidestilt

KrFs førstekandidat i Buskerud valgkrets, Kjell Erland Grønbeck, mener at et kort botidskrav kan gi insentiver til å forsøke å få rett til en trygdeytelse før alle muligheter til å komme seg i jobb er prøvd. Han legger til at de av flyktningene som er over 67 år vil kunne få ytelser gjennom ordningen med supplerende stønad, som tilsvarer minsteytelsene for alderspensjon. Ordningen med supplerende stønad utvides til å også omfatte uføre flyktninger.

– Det må være slik at det skal være mest mulig rettferdig overfor Norges eksisterende befolkning og flyktninger med kortere botid. Med den supplerende stønaden vil også disse da få en nesten tilsvarende godtgjøring. Dette mener jeg er en god ordning, sier han.

Grønbeck har ikke svart på kritikken fra Kathy Lie om at ordningen vil skyve flere under fattigdomsgrensa.

På nettsiden til partiet Høyre skriver de at endringen vil sidestille flyktninger med andre grupper, som for eksempel nordmenn som har bodd lenge i utlandet og flyktningene fra Bosnia-krigen.

– Velferden vår bygger på vår felles arbeidsinnsats. Derfor er det viktig at flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge, stimuleres til å raskt å komme i arbeid eller i aktivitet, sa tidligere arbeidsminister Anniken Hauglie.