– Motstanden mot abort, den er alltid der

– Siden 1980 har 170 000 kvinner reist fra Irland til Storbritannia for å ta abort. Og da er det snakk om de kvinnene som har penger og mulighet til det, sier Cathrine Linn Kristiansen i Kvinnefronten.

– De som ikke har muligheten til det, gjør det hjemme i Irland på en farlig og utrygg måte. Mange tar abortpiller, og skjer det noe med de, så tør de ikke oppsøke lege. For da kan de bli straffa. Nå håper vi Irland tar et skritt inn i fremtiden, og forkaster disse middelalderske lovene, sier Kristiansen.

Hun følger den historiske folkeavstemningen i Irland om en ny abortlov. Valgslusene stenges fredag klokken 21.00. Resultatene legges frem lørdag 26.mai.

Les også: Irlands vei til historisk abortvalg

Viktig markering

Samme dag som resultatene fra den første folkeavstemningen i Irlands historie om en oppmykning av abortloven legges frem, har Kvinnefronten valgt å markere at abortloven i Norge er 40 år i år på Parkteatret i Oslo.

I tillegg til fokus på den norske abortlov-historien, med gjester som har kjempa frem loven på 70-tallet, har Kvinnefronten også et større blikk på abortsituasjonen internasjonalt, med paneldeltakere fra blant annet fra Colombia, El Salavdor og USA. Blant annet får de besøk av den første kvinnen i verden som har måttet søke asyl på grunn av abortlovgivningen i hjemlandet sitt.

Kristiansen mener det er viktig å markere at abortloven eksisterer, og retter fokuset på loven internasjonalt.

– Vi ser fortsatt flere eksempler i Europa på destruktiv abortpolitikk. I Polen er det gjort to fremstøt for å gjøre loven strengere, men kvinner har mobilisert. I El Salavador sitter det nå minst 17 kvinner i fengsel fordi de har spontanabortert, eller hatt dødfødsler, bare for at myndighetene ville gjøre et eksempel. Dette er fattige kvinner, og myndighetene mener de har påført spontanabortene på seg selv. Både internasjonalt, men også i vår egen bakgård, går det bakover med abortloven, selv om vi ser noen små drypp av framskritt her og der, sier Kristiansen.

Derfor mener hun det blir ekstra spennende å se hva som blir valgresultatet om en ny abortlov i Irland lørdag, da det er svært jevnt mellom polene som er for og imot. Det er snakk om 20 prosent som ikke har bestemt seg, og som kan avgjøre valget.

Les også: Fatima stemmer nei til abort: – Sier vi ja til dette, vil ikke ufødte barn ha rettigheter lenger

Les også: Olga stemmer ja til abort: – Loven setter liv i fare. Vi må gi kvinner et valg om deres egen helse.

Stor maktubalanse

Man må aldri undervurdere abortmotstandernes evne til å mobilisere seg, mener Kristiansen:

– Og de har penger. Det ser man jo i land som Irland og Polen, at den katolske kirken kan stille med penger, i motsetning til kvinnebevegelsen som ikke har så mye. Det er stor maktubalanse mellom de motpolene.

Kristiansen minner om at abortlovene ikke har kommet av seg selv, men er noe som er kjempa frem, og som har kosta mye for mange kvinner personlig.

– De kvinnene som kjempa for abortlov i Norge, har opplevd mye motstand og hets. De ble hengt ut som mordere. Men mens det er en større konsensus om abortloven i Norge dag, er abortsaken mye mer polarisert i USA. Der er det mer ekstremt, og kampen for retten til abort foregår fremdeles. For eksempel er det bare to abortklinikker igjen i hele Texas etter at man innførte såkalte «trap laws», forklarer Kristiansen.

Les også: Facebook tar grep før folkeavstemning om abort i Irland

USA inspirerte Norge

Trap laws (Targeted Regulation of Abortion Providers) er en samlebetegnelse på alle tiltak som gjør det vanskeligere å ta abort. Det kan for eksempel innebære å stille urimelige krav på abortklinikkene, ved at det koster mye å ha «emergency rooms», eller at man må vente i flere dager,at det stilles krav til å bruke tid på å reflektere over aborten før en konsultasjon, noe som innebærer flere dager borte fra jobb, i tillegg til prisen det koster å måtte betale for aborten. For den er heller ikke gratis.

– Vi ser også at USA har inspirert Norge. Kristelig Folkeparti lufta for eksempel forslaget om å ha såkalt refleksjonstid. Vi kaller det skam-dager. Motstanden var åpenbar, heldigvis, sier Kristiansen.

– Kvinner kan ikke hvile på laurbærene, men må gjentatte ganger mobilisere seg om abortloven. For motstanden til abort, den er der, avslutter hun.

Les også: Tvilende i KrF til abortforslag