Møter i retten: – En rettssak mot demokratibevegelsen i Hongkong

Rettssaken omtales som en av de mest betydningsfulle knyttet til Kinas innstramminger overfor Hongkong, skriver The Guardian.

På tiltalebenken står 47 mennesker, kjent som «the Hong kong 47», en gruppe demokratiforkjempere bestående av aktivister, lovgivere, politikere og andre som er tiltalt for forsøk på å undergrave statsmakta i henhold til sikkerhetsloven som ble innført i 2020. Kina har brukt loven for å slå ned på aktivister, medier og sivilsamfunnet i Hongkong.

De 47 er tiltalt for å ha avhold uoffisielle primærvalg, noe myndighetene mente var undergravende. Lignende primærvalg ble avholdt flere ganger ved tidligere valg, og målet var å peke ut kandidater som kunne stille mot pro-Kina-partiene.

Aktivistene ønsket å sikre flertall i Hongkongs lovgivende forsamling. Påtalemyndigheten mener at den uttalte planen – å bruke flertallet for å blokkere lovgivning og legge ned veto mot budsjettforslag, var en «massiv og velorganisert plan» for å lamme regjeringen og velte Hongkongs Beijing-utnevnte leder.

– Rettssaken er egentlig ikke bare mot de 47 opposisjonslederne, men også en rettssak mot demokratibevegelsen i Hongkong, der flertallet av befolkningen har støttet målet deres det siste tiåret, sier stipendiat Eric Lai ved Georgetown University.

Minst 31 av de tiltalte har allerede erkjent skyld. 16 er ventet å ikke erkjenne skyld. Fire av de tiltalte, utpekt som hovedpersonene, risikerer livstid i fengsel. Mange av de tiltalte har sittet i varetekt i mer enn to år.

Ny sikkerhetslov

Folkekongressen i Kina vedtok 28. mai 2020 at Hongkong skulle underlegges en ny sikkerhetslov, som trådte i kraft 30. juni samme år.

Kritikere har omtalt loven som «slutten på Hongkong», ifølge BBC. Flere hundre demonstranter, aktivister og tidligere opposisjonspolitikere ble pågrepet i tida etter at den trådte i kraft.

Human Rights Watch mente det var et illevarslende tegn på at innstrammingene overfor Hongkong bare kom til å eskalere. Beijing mener loven trengs for å sikre stabilitet i Hongkong, mens kritikere mener det handler om å slå ned på uenighet.

Ny valgreform

De uoffisielle primærvalgene ble avhold i juli 2020, bare dager etter at den omstridte sikkerhetsloven trådte i kraft. Rundt 600.000 mennesker møtte opp for å stemme, noe som ble sett som et spark mot myndighetenes innstramminger. Dager seinere erklærte kinesiske myndigheter primærvalget for ulovlig, og rundt seks måneder seinere ble flere titalls arrangører og deltakere pågrepet.

Valget ble utsatt, og myndighetene i Hongkong skyldte på koronapandemien. Det ble til slutt avholdt, men ikke før etter at Kina godkjente en ny valgreform i Hongkong.

Endringene skulle sørge for at kun patrioter styrer Hongkong, skrev NTB. Reformen ble oppfattet som en del av Kinas forsøk på å øke kontrollen over territoriet. Demokratiforkjempere fryktet at valgreformen ville være et slag for demokratiet i Hongkong, som allerede var under hardt press.

De Kina-lojale kandidatene erklærte valgseier i valget i desember 2021.

Omfattende protester

Blant dem som skal møte i retten mandag, er advokaten Benny Tai, som er kjent som en av lederne i Occupy-bevegelsen i 2014. Han er blant dem som skal ha sagt seg skyldig i statsfiendtlig virksomhet, meldte medier i Hongkong i august i fjor.

En annen er Joshua Wong, som allerede har sonet en dom for sin deltakelse i de omfattende demokratiprotestene i Hongkong i 2019. Protestene ble utløst av en kontroversiell lov som åpnet for utlevering av mistenkte i straffesaker til Fastlands-Kina. I tida etterpå deltok flere millioner mennesker i ulike markeringer i det som ble en bredere demokratikamp og kamp for politiske reformer.

– Vi vil fortsette kampen uansett om de pågriper oss eller straffeforfølger oss, sa Wong den gang.

Myndighetene i Kina fordømte demonstrantene og beskrev handlingene deres som noe som «nærmer seg terror», skrev BBC. Myndighetene slo hardt ned på protestene, og også da ble en rekke demokratiforkjempere pågrepet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander er reportasjesjef og journalist i Dagsavisen. Hun har jobbet i avisa siden 2019. Ines ble først ansatt som utenriksjournalist. Hun har tidligere jobbet i NRK, NTB og VG.