Møte om skjenking: − Koker mer enn før

I et av kommunens møterom over svømmehallen i Stavanger er drøyt tretti personer samlet. De kommer fra kommunen, NHO, politiet, skjenkekontrollen og byens utelivs- og restaurantbransje. Kaffekopper og vannglass fylles, og det knitrer i Twist-papir. Det er vanskelig å si om stemningen er spent, aggressiv, oppgitt eller alle tiders.

− Da Viking spilte cupfinale, tok jeg en vurdering siden kampen begynte klokken ett, og åpnet ølsalget kvart på. Da sto skjenkekontrollen i barkøen og tok meg på det, sier én av bareierne rundt bordet.

− Det var faktisk jeg som sto der, sier Sverre Skårland, seksjonsleder for skjenkekontrollen i Rogaland brann og redning IKS.

− Hvorfor sto du i køen hos meg akkurat den dagen?, spør bareieren.

− Jo, vi hadde fått et tips, da.

− For ikke lenge siden fikk jeg en prikk for noe som ble tolket som alkoholreklame i sosiale medier, og da gjaldt det et innlegg fra 2019, sier en annen av representantene fra utelivs- og restaurantbransjen.

Svaret fra Skårland i skjenkekontrollen er at slike prikker også gis etter tips, for det er vanskelig for dem å overvåke sosiale medier på egen hånd. Ofte får de tips fra aktører i serveringsbransjen om andre aktører i samme bransje som ikke følger reglene, ifølge ham.

− Hos meg har dere vært innom seks ganger det siste året. Én gang var det en overstadig beruset gjest til stede, og da la jeg meg flat, fordi jeg ikke hadde fulgt godt nok med. Den sjette gangen hadde dere ingenting å ta meg på, så da tok dere meg på det med vinflaskene, sier Stian Robberstad som driver baren Matros i Pedersgata − en sak Rogalands Avis for øvrig har omtalt tidligere.

NHO: − Det koker litt mer nå enn før

Etter hvert tar Hanne Norman Berentzen, gründer og eier av Ostehuset, ordet:

− Jeg synes ikke det henger på greip at vi skal få prikker for tomflasker, vinskap som står framme og andre «bagateller», mens Vinmonopolet får «reklamere» via anmeldelser i avisene. Det er ingen som har tjent så mye som polet under pandemien, og da føles det urimelig at vi skal bli utsatt for «regelrytteri». Ved slike mindre forseelser er både kontrollører og aktører tjent med samarbeid, og vi burde heller fått veiledning enn prikker for dette, sier Norman Berentzen.

Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland, er også til stede.

− Jeg opplever at det koker litt mer i bransjen nå enn før. Derfor foreslår jeg at vi har flere møter som dette mellom partene. Det er viktig at vi ser på handlingsrommet i alkoholloven. Jeg tenker at hvis det er noe som oppleves urimelig for mange nok, er det kanskje urimelig, sier Grindland.

Dersom det eventuelt skal bli endringer i håndhevingen av lovene og reglene for alkoholservering og -reklame, er NHO en organisasjon som kan komme med forslag til myndighetene fra en samlet serveringsbransje.

Oppleves urettferdig

Det er mange som rekker opp hånden for å komme med sine historier og opplevelser av ulike kontrollsituasjoner og utøvelsen av regelverket knyttet til skjenking og alkohol. Litt for mange til at RA-journalisten klarer å få med seg alt og skille dem fra hverandre.

Noe alle rundt bordet imidlertid later til å være enige om, er at alle vil ha en serveringsbransje som følger reglene og som er rettferdig for alle. Flere av barene, utestedene og restaurantene som får prikker etter at skjenkekontrollen har vært innom, opplever at de strekker seg langt for å følge reglene, og blir noen ganger frustrerte over hva kontrollørene faktisk «henger seg opp i».

Det påpekes også at det oppleves som urettferdig at noen får prikk for brudd på lover og regler, mens andre som gjør det samme ikke blir tatt.

Skjenkekontrollen: − Kunne unngått unødvendige prikker

Sverre Skårland har utført skjenkekontroller i Stavanger i 23 år, og han understreker at han generelt ser en bransje som har blitt betydelig mer moden enn da han startet.

− Noe av hovedfokuset vårt under kontrollene, er å sjekke at mindreårige ikke blir skjenket, at det er forsvarlig drift, altså at nødutgangene er frie og at ingen gjester er overstadig beruset, samt at det ikke er brudd på skjenketidsbestemmelsene, sier Skårland.

Politiet skyter inn at når det kommer til åpnings- og stengetider, må de være strenge. Her er det likt for alle. Vi kan ikke ha det slik at noen åpner en halvtime før eller stenger en halvtime etter, og tjener titusener mer enn de andre på det, ifølge politiets utsendte.

− Jeg opplever at vi ett år kan være innom et serveringssted og påpeke manglende internkontroll og -dokumentasjon, og så når vi kommer innom samme sted neste år, påpeker vi det samme avviket. Dette er jo to helt unødvendige prikker, sier Skårland videre.

Han oppfordrer bransjeaktørene om å ta kontakt med skjenkekontrollen eller kommunen om de har spørsmål om hva som er greit og ikke.

− I utgangspunktet skal alle som serverer alkohol ha én kontroll i året, men en nattklubb vil ofte ha flere kontroller enn en restaurant. Vi er ute hver helg, og noen ukedager. Det varierer hvor lang tid vi bruker på hvert sted vi kontrollerer, alt fra ti minutter til én time, fortsetter Skårland.

− Rapportene vi skriver etter kontrollene blir sendt til kommunen, som er de som bestiller skjenkekontroll fra oss. Det er ikke vi som gir prikkene, skjenkekontrollen er kommunens «øyne» ute på byen, og så er det kommunen som fatter vedtak, legger han til.

Kommunen: − Positivt møte, til tross for frustrasjon

Leidulf Skjørestad, direktør for bymiljø og utvikling i Stavanger kommune, leder møtet. Han forteller at hvert fjerde år revideres de lokale retningslinjer for skjenking, en prosess som forberedes nå, og at det er derfor de inviterer partene til dette møtet. Det nye kommunestyret etter høstens valg skal vedta nye retningslinjer for de neset fire årene. Dagens lokale retningslinjer varer til neste sommer.

I Norge har vi alkoholloven og nasjonale forskrifter. Reklame for alkohol er den del av de nasjonale retningslinjene. Det som derimot kan bestemmes lokalt, er åpningstider, kriterier for å åpne nattklubb og om frisører skal ha lov til å servere alkohol i salongen, for å nevne noe. Vinskap som står framme i lokalene, eller tomme vinflasker som brukes som lysestaker, kommer inn under reklamereglene, og kan ikke fravikes lokalt.

− Når det gjelder Matros-saken, har vi i kommunen faktisk sendt denne videre til Statsforvalteren og bedt om en konkret vurdering av hvilket handlingsrom vi har lokalt i slike saker − om vinduspynten skal tolkes som vinflasker eller lysestaker. Dette er ikke kun på grunn av Matros, men også andre utesteder som kan finne på å pynte likeens, sier Skjørestad til RA da vi ringer ham etter møtet.

Hvordan opplevde du møtet?

− Jeg er alltid positiv til møter som dette, selv om det var en del frustrasjon i rommet, for det å snakke sammen er viktig og bra. Jeg synes vi er enige om det meste, og at det er detaljer som diskuteres, svarer Skjørestad, og legger til:

− De andre gangene vi har invitert til slike møter, har det vært åpningstider om kvelden og hyppighet av kontroller som har vært de store temaene. Denne gangen handlet det mer om fornyelsesprosessen av skjenkebevillinger − om dette er noe vi skal ordne mer løpende framfor full gjennomgang hvert fjerde år − og vi har klargjort at vi i kommunen er mer på tilbudssiden når det kommer til kurs i ansvarlig vertskap enn mange trodde.