Nyheter
Stavanger Reperbane sett fra Møllehaugen, også kjent som Cederberg-banen.
Stavanger byarkiv/Formannskapets samling
Mørkets gjerninger på byens reperbaner
Fortsatt finnes det vel tysklandsreisende som med høyt hevet moralsk pekefinger hvisker at Reeperbahn i Hamburg i hine og hardere sjømannsdager var et sted som ble beskrevet som «en fy-plass for mørkets ugjerninger». Også aktivitetene på de lokale reperbanene handlet på sitt spesielle vis om «arbeidsgjerninger i mørket» - uten at ble reist moralske spørsmålstegn.
Skulle man lage tauverk for gårsdagenes seilskipsflåte, forutsatte det nemlig mange menns «baklengse vandring inn i mørket», som det en gang ble sagt om framstillingsmetoden. Mot slutten av 1800-tallet var det ti reperbaner i drift i Stavanger-området, halvparten av dem i østre bydel. Denne betydelige virksomheten i byen, har også etterlatt seg daglige minner i form av gatenavn, som Øvre og Nedre Banegate i østre bydel, og Baneveien i Hillevåg.
De store seilskutene hadde enorme mengder tauverk om bord. På større fartøyer fantes flere titalls kilometer med ulike former for liner, trosser, kabler og reip. En del av dette tauverket ble nok framstilt om bord. Båtsmannen måtte kunne slå både liner og trosser, og for hele mannskapet var det livsnødvendig å kunne spleise tauverk som var blitt ødelagt gjennom langvarig bruk. Seilskutenes behov for tauverk var imidlertid altfor stort til å kunne dekkes av mannskapet. Det aller meste ble framstilt av repslagere på land.
Hjertet i en reperbane er repslagerhjulet, en fjern fetter av spinnerokken. Det store repslagerjulet dreiet flere mindre hjul, i hvert av disse fantes en krok, som enden av garnet eller tauet festet til. I den andre enden av garnet gikk repslageren bakover mens han slapp ut råmaterialet som han gjerne hadde bundet rundt livet.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
