Moren til Mina og Mille (16): – Jeg håper politikerne kan overbevise meg

– Om mine jenter hadde hatt langtidsplass i psykiatrien og ikke havnet i barnevernet, hvor de overhodet ikke hadde noen ting å gjøre, så hadde de vært i live i dag, sier Kirsti Skogsholm til NTB.

Skogsholm er mor til tvillingene Mina og Mille, de to 16 år gamle jentene som døde av overdose i Spydeberg 8. januar, mens de var i barnevernets omsorg.

Barnevernsinstitusjonsutvalget la torsdag fram en rapport som omhandler hele institusjonsbildet i barnevernet. Rapporten vurderer hvilke oppgaver, rammer og omfang fremtidens institusjonsbarnevern skal ha, og alternative måter å organisere tilbudet på.

– Jeg er litt todelt. Jeg har et stort håp om at denne rapporten kan skape en endring. Likevel har jeg i så lang tid ønsket en endring uten at det har skjedd noe. Dessverre har jeg ikke helt troen på ministrene, men jeg håper de kan overbevise meg, sier Skogsholm.

Helsevesenet må ta ansvar

Flere av forslagene i rapporten vektlegger helsevesenets ansvar når det kommer til barnas psykiske helse. Rapporten konstaterer at helsevesenet må ta mer ansvar for barn med psykiske lidelser og rusproblemer.

– På de institusjonene der barna skal være, må det psykiske helsetilbudet rustes opp, sier Skogsholm.

Hun trekker også fram utvalgets forslag om døgntilbud. Forslaget påpeker at barnas behov for helsehjelp er uavhengig av ukedager, og at døgntilbudet må være tilgjengelig for de som trenger det.

– Jentene mine hadde spiseforstyrrelser. Da er stabilitet viktig. Når mat blir medisin og mat er det du er mest redd for, så trenger du noen som kan hjelpe deg med de følelsene. De følelsene tar ikke fri fra fredag ettermiddag til mandag morgen, sier Skogsholm.

Følelsen av normalitet er viktig

Rapporten belyser problemstillinger man også har sett i tidligere rapporter, om at barn ikke får den hjelpen de trenger.

I Barnevernsinstitusjonsutvalgets rapport har barn og unge selv fått bidra med sine innspill. Blant dem er 20 år gamle Mathilde Hellum. Hun har selv erfart hvordan det er å bo på institusjon.

– Vi i ungdomsutvalget har vært veldig opptatt av at byggene skal kunne oppleves som et hjem. Man skal tross alt bo der, og det er ikke så hyggelig å bo et sted som ser ut som et senter eller et sykehus, sier Hellum.

Hun trekker fram forslaget om støttehjem som viktig. Altså at barn på institusjon skal få tilbud om en selvvalgt familie de skal kunne oppleve «vanlige» familieting med.

– Det er ganske unormalt å bo på institusjon. Man mister veldig mange av de vanlige tingene som familier gjør, som for eksempel taco-fredag eller julefeiring, sier Hellum.

Mindre fokus på atferd

Hun mener også at navnet på de ulike gruppene barna deles inn i, er avgjørende for deres selvbilde.

I dag blir barna delt inn i sju målgrupper med ulike institusjoner for hver gruppe. Disse gruppene deles blant annet inn ut fra barnas atferd.

– Hvis man havner på atferd og ikke omsorgsgruppa, betyr det da at man ikke fortjener omsorg? Hvis du havner på «atferd høy», så er det på en måte bestemt at du er en drittunge, sier Hellum.

Utvalget foreslår i stedet bare tre typer institusjoner: «Akutt og utredning», «omsorg og utviklingsstøtte» og «omsorg og utviklingsstøtte +» for dem som trenger tettere oppfølging.

– Det er viktig, da barna sier at systemet påvirker hvordan de ser på seg selv, sier Hellum.

Les mer om barnevern her.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!