Politikk
Mobbetallene i Oslo: – Uakseptabelt høye tall
Venstres Hallstein Bjercke mener byrådet må reagere umiddelbart på mobbetallene i Oslo. – Det kan synes som noen ønsker å overdrive «Oslo-effekten», mens tallene egentlig har vært ganske stabile, kontrer skolebyråden.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Jeg synes dette er bekymringsfullt og uakseptabelt høye tall.
Det sier gruppeleder for Venstre i Oslo bystyre, Hallstein Bjercke til Dagsavisen. Han reagerer på Elevundersøkelsens tall for Oslo, der dette er blant funnene:
- For tre år siden – altså skoleåret 2018/19, sa 7,5 prosent av Oslo-elevene på 7. trinn at de ble mobbet 2–3 ganger i måneden eller oftere. Tallene fortsatte å stige både i skoleåret 2019/2020 og 2020/21, til henholdsvis 7,9 og 8,1 prosent, før de i år har flatet ut på 8 prosent.
- Årets tall avdekker størst økning i mobbetallene blant 15-åringene på 10. trinn, som har økt med ett prosentpoeng fra 5,3 til 6,2 i løpet av det siste året, og nå ligger over landsgjennomsnittet (på 5,7 prosent).
- Det viser seg også at omfanget av digitale mobbingen har økt på 7. trinn, der 2,8 prosent av elevene sier de har opplevd dette. Andelen som mobbes på denne måten i Oslo er noe lavere enn i landet ellers.
– Dette kommer dessverre ikke som noen overraskelse. Tallene er brutale i en tid som denne, sa mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren til Dagsavisen forrige uke. Dagsavisen spurte etter dette direktør for Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen ,om hva som ble gjort helt konkret i 2021 for å ivareta elevenes rett til et trygt og godt psykososialt miljø. Hun svarte dette:
– Vi har et bredt og godt støttesystem som veileder og bistår skolene i både å forebygge og støtte skolene i saker som gjelder elevene psykososiale skolemiljø. Skolene har fått en enkel måte å henvende seg til støttesystemet på, og vi har utarbeidet rutiner og maler for skolens arbeid med skolemiljø.
Skolebyråden svarte blant annet dette:
– Vi skal ha et enda sterkere fokus på å fremme gode verdier i skolen for å forebygge mobbing, samt bygge sterkere kompetanse hos de ansatte i å håndtere hendelser og bygge tillit og trygghet i etterkant av hendelser.
Eidsvoll fortalte også at hun vil bygge ut støtteapparatet på skolene med flere miljøarbeidere og helsesykepleiere.
Passiv rolle
Venstres Hallstein Bjercke er bekymret etter å ha lest svarene fra Gerhardsen og byråden i Dagsavisen.
– Jeg er særlig bekymret for det jeg oppfatter som en passiv rolle fra utdanningsdirektøren og byrådens side. Det holder ikke å vise til at det finnes støttesystemer og rutiner når vi ser at tallene øker eller ligger stabilt høyt over flere år. Mobbeombudet har sagt tydelig ifra om dette de siste to, tre årene, sier Bjercke til Dagsavisen.
Dagsavisen har lagt fram denne kritikken for både Utdanningsetaten og byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap, og byråd Sunniva Holmås Eidsvoll svarer dette:
– Ett barn som opplever mobbing er ett barn for mye. Det er nok både Hallstein Bjercke og jeg enige om. Men jeg reagerer når Venstres representant mener at å ha systemer er noe passivt. Jeg mener det derimot er ansvarlig og den eneste måten vi kan være trygge på at alle ansatte har det samme kunnskapsgrunnlaget og kjenner rutiner og støttesystemer for reaksjon og oppfølging av barn som opplever krenkende atferd.

Umiddelbare tiltak
Venstres Hallstein Bjercke etterlyser mer informasjon om hvilke tiltak som skal iverksettes umiddelbart.
– Ikke bare langsiktige strategier, sier han, og viser til medieoppslagene da alle de fast ansatte i Utdanningsetatens læringsmiljøteam sluttet.
– Hvis utviklingen i mobbetallene henger sammen med at hele fagmiljøet på læringsmiljø i etaten forsvant for to år siden, blir jeg enda mer bekymret, sier Hallstein Bjercke.
I Dagsavisens sak om mobbetallene forrige uke viste skoledirektør Marte Gerhardsen til pandemien:
– Pandemien har rammet elevene i Oslo hardt, og vi har vært bekymret for hvordan smittevernstiltakene ville slå ut på læring og trivsel. Skolene og vi har brukt tid og ressurser under hele pandemien for å styrke det faglige og sosiale fellesskapet på skolene, gjennom en krevende periode. Elevundersøkelsen viser dessverre at vi har utfordringer vi må fortsette å jobbe med i tiden framover, sa hun da. Bjercke mener dette ikke holder.
– Det meste er blitt unnskyldt med at korona trumfer alt. Vi har sett det samme på flere områder; at ting er blitt forsinket, skjøvet på og ikke er fulgt opp som det skulle med koronahåndtering som begrunnelse. Det holder ikke.
Lite involvert
Våren 2021 anbefalte Mobbeombudet i Oslo at det måtte legges ned en ekstra innsats for elevenes psykososiale miljø ved skolestart den påfølgende høsten – nettopp for å minske risikoen for mobbing og utenforskap. Mobbeombudet sa til Dagsavisen torsdag at hun ikke vet hvordan dette er fulgt opp, og at hun er blitt lite involvert i dette arbeidet i 2021. Også dette bekymrer Bjercke.
– Jeg blir bekymret når ombudet er så tydelig som hun er. Kombinasjonen av at ombudet ikke involveres godt nok og at etaten mistet læringsmiljøteamet som kanskje var landets beste, gjør at jeg er veldig bekymret for hvordan dette vil utvikle seg videre framover, sier Hallstein Bjercke.
Skolebyråden har på sin side sett nærmere på tallene for 7, trinn som Dagsavisen har beskrevet over i denne saken, og påpeker at tallene er stabile.
– Det kan synes som noen ønsker å overdrive «Oslo-effekten», mens tallene egentlig har vært ganske stabile. Arbeidet mot mobbing er et kontinuerlig arbeid som jeg forventer at Utdanningsetaten har stor oppmerksomhet mot og at de i dette arbeidet har et konstruktivt samarbeid med blant annet mobbeombudet i Oslo, sier Eidsvoll.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen