Mímir Kristjánsson: Dagens sykepengeordning tar ikke hensyn til at sykdommer er forskjellige

Fredag skrev Dagsavisen om Lars Askerød som i mars 2022 ble diagnostisert med uhelbredelig leukemi, og måtte sette livet på vent. Nå kjemper han en kamp for å få forlenget sykemeldingsperioden, slik at han ikke taper penger på å være syk.

– Dagens sykepengeordning er i ferd med å skyve meg ut av arbeidslivet og over i økonomisk og personlig uføre, sa Lars til Dagsavisen.

Får politisk støtte

Lars Askerød får støtte fra Stortinget. Både Rødts Mímir Kristjánsson, SVs Freddy André Øvstegård, og Frps Bård Hoksrud vil ta opp problemstillingen i Stortinget.

Også Aps stortingsgruppe har saken høyt oppe på agendaen.

– For en del syke, for eksempel mange med kreft, passer det bedre å være halvveis sykemeldt over to år, enn hundre prosent sykemeldt i ett år. Men i dag får man ikke være sykemeldt i mer enn tolv måneder av gangen, uansett hvor mange prosent man jobber ved siden av.

– Dagens regler gir egentlig ikke så mye mening, kanskje utover at staten skal spare noen kroner på syke folk. Det blir like mange sykedager man får betalt for totalt, uansett om man tar ut halve dager over to år eller hele dager over ett år, skriver Mímir Kristjánsson i en e-post til Dagsavisen.

– Problemet med å være så streng på dette er at folk som fortsatt kjemper for å komme tilbake i jobb, blir skjøvet ut av sykemelding og over på arbeidsavklaringspenger (AAP) raskere enn de selv vil. Det gjør veien tilbake til arbeidslivet lengre. Dessuten taper de syke penger på det, og mange kan havne i fattigdom, sier Rødt-representanten.

Han mener en løsning kan være å fordele sykepengene ut over en lengre periode.

– Som å gjøre sykepengeperioden for langtidssyke om til en tidskonto, der den syke selv kan fordele sykepengene utover. Det ligner mer på hvordan vi gjør det med foreldrepenger, for eksempel. En sånn ordning har vi i Rødt foreslått i Stortinget før, og det vil vi også gjøre igjen, sier Mímir Kristjánsson.

– Men det er ikke bare sykepengeordningen som er for rigid, også ordningen med AAP – altså «neste steg» etter sykepenger – er for dårlig. For det første er AAP så dårlig betalt at mange syke havner i fattigdom når de kommer på denne ytelsen. For det andre kan man for eksempel ikke kombinere AAP med studier, hvilket er helt meningsløst om formålet er å hjelpe syke til å omskolere seg – for eksempel. Generelt må det bli slutt på at folk blir fattige i Norge bare fordi de blir syke. Det er ille nok å få kreft om du ikke skal være livredd for å bli fattig også, sier han.

– Ikke skyve folk ut

SVs Freddy André Øvstegård mener at velferdsordningene våre skal støtte, ikke begrense og skyve folk ut.

– Det er ikke rimelig når systemet ikke passer for folks faktiske liv. Det er åpenbart tilfellet her, sier han om sykdomstilfellet til Lars Askerød.

– Bør reglene endres, slik at de ikke taper penger på å være syke?

– Reglene bør helt klart endres. Det kan være sykepengeordningen eller arbeidsavklaringspengene som bør forbedres for denne gruppa.

– Er dette noe dere i SV vil ta opp?

– Jeg kommer til å ta opp saken i Stortinget gjennom spørsmål til ministeren. Regjeringen må vite at det er et engasjement på Stortinget for å gjøre dette bedre.

– Også Kreftforeningen mener at dagens system er rigid. Er det det?

– Systemet er åpenbart for rigid når det skyver folk ut i dårlig råd og hindrer folk i jobbe så mye som de faktisk kan.

– Er det mulig å tilpasse lovverket for alvorlig syke?

– Klart det er mulig å gjøre lovverket bedre. Det handler bare om vilje til å slåss for folkene i stedet for systemene, sier Øvstegård til Dagsavisen.

Nedstemt

Frp på Stortinget foreslo å få til en tidskonto i april i år, slik at man kunne strekke sykepengeperioden ut over 52 uker.

– Men det var ingen vilje til å gjøre noe med dette. Vi ble nedstemt. Kun Frp, Rødt, MDG og Pasientfokus stemte for. Vi kommer til å foreslå det igjen i forbindelse med statsbudsjettet for neste år og håper på mer støtte denne gang, sier stortingsrepresentant Bård Hoksrud til Dagsavisen.

Han sier at siste ord i saken ikke er sagt, og at Frp vil presse på for å få en løsning.

– Det gir ikke mening at alvorlig syke, som kreftsyke Lars Askerød, som dere har omtalt, skal svi økonomisk på grunn av en alvorlig sykdom, sier Bård Hoksrud.

Han mener at alvorlig syke, som kan jobbe i perioder skal kunne gjøre det, og at da sykemeldingen kan strekkes utover.

– Det å kunne gå på jobb, være en del av et sosialt fellesskap, er positivt, enten man jobber 20, 50, eller 80 prosent i perioder. Derfor ønsker vi en tidskonto, hvor man har et mer fleksibelt sykepenge-system. Når man er alvorlig syk, skal man ikke trenge å bekymre seg om økonomien i tillegg, sier Hoksrud.

– Vi har også fått gode innspill fra Kreftforeningen, så vi vil jobbe videre for en mer fleksibel løsning, slår Hoksrud fast.

Også Arbeiderpartiet på Stortinget er enig i at dagens sykepengeordning ikke er gunstig.

– Vi har hatt dette på agendaen, det er med i Hurdalsplattformen, og vi har brukt mye tid på dette det siste året, sier stortingsrepresentant og medlem av Arbeids og sosialkomiteen, Torbjørn Vereide (Ap) til Dagsavisen.

Han er opptatt av å finne ordninger som er fleksible, både for arbeidstaker og arbeidsgiver.

– Mange har et sykdomsforløp som går ute over 52 uker. For disse er det viktig å kunne utvide sykepengeperioden, slik at de ikke må over på AAP, og for mange, over på utenforskap, sier Vereide.

Han mener at mange har mulighet til å jobbe i perioder, selv om de er alvorlig syke.

– Andre igjen vil bruke tiden på å bli friske. Men det er viktig å ta vare på alle. Jeg har fått mange historier om fastleger som har sykmeldt pasienter 100 posent i ett år, i håp om å få de helt friske når sykmeldingsperioden er over, fremfor å la de jobbe gradert, sier han.

– Det er plusser og minuser ved en fleksibel ordning, eller tidskonto. Men målet vårt er å bidra til gode løsninger for alle parter. Det skal ikke være slik at man skal tape penger på å være alvorlig syk, sier han.

Krevende

Statssekretær Tomas Norvoll (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har lest saken om Lars Askerød, og sier at regjeringen vurderer nå hvordan den skal følge opp punktet i Hurdalsplattformen om å prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto ved gradert sykmelding.

– Jeg forstår godt at det er krevende for personer som blir rammet av kreft eller andre alvorlige diagnoser med sykdomsforløp som varer mer enn ett år. Det er liten tvil om at overgangen fra sykepenger til andre og lavere ytelser fra folketrygden, som AAP er en vanskelig overgang. Dette er likt for alle, uavhengig av grad man er sykmeldt og uavhengig av hvilken diagnose man har. De fleste har innrettet sin økonomi på den arbeidsinntekten de har, og målet med ettårig sykepengeperiode er blant annet at man skal kunne forberede seg på en eventuell overgang til andre ytelser, skriver Norvoll i en e-post til Dagsavisen.

Regjeringen jobber også med hvordan de kan gjøre mer for at flere skal kunne jobbe helt eller delvis.

– Personer som på grunn av sykdom ikke har mulighet til å komme tilbake til sin gamle jobb, kan få hjelp fra Nav gjennom arbeidsmarkedstiltak til å komme seg i en ny jobb som man kan mestre. Regjeringen foreslår å bruke totalt rundt 11 milliarder kroner i arbeidsmarkedstiltak i 2024.

– Dersom man klarer å jobbe noe, kan både AAP og uføretrygd kombineres med delvis arbeidsinntekt. Summen av redusert AAP og uføretrygd og delvis inntekt, er vanligvis høyere enn full ytelse alene. Regjeringen har likevel et mål om at enda flere uføre skal kombinere jobb og uføretrygd, og at de som allerede gjør det skal gjøre det i større grad. Dersom det er ordninger som slår urimelig inn, skal vi vurdere det i lys av målet om at alle som kan jobbe også skal være i jobb.

Regjeringen vil vite mer om hva som skal til for å få til det, og de skal snart lyse ut en utredning som skal vurdere dette regelverket.

– Vi vil også komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at uføre som kommer i arbeid, ikke skal få urimelige tilbakebetalingskrav for allerede utbetalt uføretrygd. Videre vil regjeringen igangsette et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge uføre, som skal bidra til at flere uføre som kan jobbe litt i større grad skal kunne kombinere arbeidsinntekt med uføretrygd, sier statssekretær Tomas Norvoll.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tom Vestreng

Tom Vestreng er journalist i nyhetsavdelingen i Dagsavisen. Han skriver mye om sosial ulikhet. Tips han gjerne om en sterk historie.